Lærdal
Koordinater: 61°5′52″N 7°28′52″Ø
| Lærdal | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Sogn og Fjordane | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | Lærdøl | ||||
| Adm. senter | Lærdalsøyri | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
1 342,42 km² 1 280,38 km² 62,04 km² |
||||
| Befolkning | 2 171[a] | ||||
| Kommunenr | 1422 | ||||
| Målform | Nynorsk | ||||
| Nynorskandel | 97,03% (2012) | ||||
| Internettside | www.laerdal.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Jan Geir Solheim (Sp) (2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Lærdal er en kommune og et dalføre i Sogn og Fjordane som strekker seg fra Sognefjorden til Oppland og Buskerud fylkesgrenser på henholdsvis Filefjell og Hemsedalsfjell. Kommuneadministrasjonen ligger på Lærdalsøyri.
Innhold |
Etymologi[rediger]
I norrønt språk var navnet Lærardalr. Første delen av navnet regner man med er genitiv av det gammelnorske ordet "Lærr" som betød elv. Siste delen viser selvsagt til at området er en dal. Navnet er av noen tolket som "elv som flyter langsomt gjennom beiteland".
Geografi[rediger]
Beliggenhet[rediger]
Lærdal grenser i nord til Årdal, i øst til Vang og Hemsedal, i sørøst til Ål og Hol, i sør til Aurland, og i vest har kommunen cirka fire kilometer sjøgrenselinje mot Vik, og cirka 29 kilometer sjøgrenselinje mot Sogndal. Her har kommunen også et felles grensepunkt med Luster kommune.
Lærdal er forholdsvis stor, kommunen strekker seg over 1342,2 kvadratkilometer (67. største i Norge). Av de 2224 innbyggerne i kommunen (01.01.2011) var 1333 personer bosatt i kommunesenteret Lærdalsøyri og de tilstøtende grunnkretsene Hauge og Erdal. Resten bor i grendelagene Borgund, Ljøsne, Tønjum, Vindedalen og Frønningen. Kommunevåpenet er fra 1987 og viser to dragehoder i gull på rød bunn – fra gavlene på Borgund stavkirke.
Klima[rediger]
Lærdal har et svært tørt klima, med 500-600 mm. nedbør årlig i de bebodde områdene. Nedbørnormalene (1961–90) er for Moldo like øst for Lærdalsøyri 491 mm. årlig, Borgund – Lo (407 moh.) ved Borgund stavkirke 510 mm., Borlo (502 moh.) ved krysset E16-RV52 Hemsedalsfjellet 578 mm. og Øljusjø pumpekraftverk (1124 moh.) ved Rv. 52 på Hemsedalsfjellet 560 mm. Også stasjonene ved E16 opp mot Filefjell får lite nedbør: Maristova (816 moh.) 714 mm., Nedre Smeddalsvatn (914 moh.) 735 mm., Slutebrui (932 moh.) 640 mm. og Øvre Smeddalsvatn (932 moh.) 560 mm. Det tørre klimaet førte til at bøndene i Lærdal var blant de første i landet som begynte med kunstig vanning.
Jakt og fiske[rediger]
Lærdalsdalføret med sidedaler og de store fjellområdene byr på rike muligheter for jakt på hjort, reinsdyr og elg. Det kan fiskes i flere titalls fjellvann, i tillegg til Lærdalselvi og Lærdalsfjorden, en arm av Sognefjorden.
Gjennom dalføret renner Lærdalselvi, populært kalt "Dronningen blant lakseelver", som er en av landets mest berømte storlakselver internasjonalt. I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus Salaris oppdaget i elven, og elven ble behandlet med rotenon i 1997. Parasitten dukket opp igjen og elven ble rebehandlet med surt aluminium høsten 2005 og våren 2006. Likevel ble parasitten påvist på en lakseunge 16 kilometer opp fra elvemunningen i oktober 2007, og i april 2008 og høsten 2012 ble elva på nytt behandlet med surt aluminium. I mellomtiden har sportsfiskerne vært tilbake, en rik tradisjon som startet med engelske lorder i 1850-årene. Nedbørfeltet til Lærdalselvi er på 1183 km². Deler av nedslagsfeltet er regulert og tre kraftstasjoner produserer om lag 1 000 GWH per år.
Historie[rediger]
Dalføret Lærdal var bosatt og brukt av mennesker alt for 6000 år siden (4000 f.Kr.). I Lærdal finner vi i tillegg de første sporene etter mennesker i fjellområder i Norge.
Lærdal har gjennom alle tider vært hovedferdselsåre mellom øst og vest i Sør-Norge. Fra de tidligste tider gikk ferdselen langs tråkk, mens den første organiserte veien trolig var den offentlige postruta som kom over Filefjell og gjennom Lærdal i 1647. På 1780- og 90-talet ble Kongevegen bygget over Filefjell og gjennom Lærdal, og i 1840-årene ble den opprustet til Den Bergenske Hovedvei som også tok nye traseer noen steder. I 1870-årene, sammen med innførselen av dynamitt, kom enda nye traseer, denne gang ble det sprengt vei langs Lærdalselva flere steder. Derfor går det minst fem generasjoner veianlegg gjennom Lærdal i dag. Mange titalls kilometer av disse veiene er fremdeles intakt. Flere strekninger ble i 2009 fredet av Riksantikvaren.
Fra middelalderen vokste strandsitterstaden nederst i dalføret (dagens Lærdalsøyri) fram som en naturlig markedsplass, som trolig tok over etter vikingenes Lusakaupang på Kaupanger i Sogndal kommune. Lærdalsøyri voks så kraftig at Stortinget hadde byplaner klare i 1841.
Da formannskapslovene trådte i kraft 1. januar 1838 ble Lærdal etablert som en kommune som favnet om Lærdal, Borgund og Årdal, samme utstrekning som Lærdal prestegjeld. I 1860 ble Årdal skilt ut som egen kommune, og fire år senere ble også Borgund egen kommune. 1. januar 1964 ble Borgund gjenforent med Lærdal, samtidig som deler av sjøbygda Strendene som tilhørte Årdal, kom tilbake til Lærdal. I 1992 ble Frønningen skilt fra Leikanger og lagt til Lærdal.
Samfunn og næringsliv[rediger]
Lærdal har lange tradisjoner innen jordbruk og dette sysselsetter mange. Nedre del av dalføret har et av landets beste klimatiske forhold for grønnsakdyrking. Tidligproduksjon av poteter og grønnsaker er viktig, og de siste årene er bær- og morellproduksjon kommet for fullt.
Største arbeidsplassen er Lærdal sjukehus, med cirka 150 ansatte. Det er lokalsykehus for syv kommuner i Sogn. Opplysningen 1881 hadde en sentral i Lærdal med mer enn 100 ansatte, men denne ble nedlagt våren 2012.[1] Bygda har også litt treindustri, og en betydelig mengde arbeidsplasser innen bygging av hus og hytter (byggentreprenører).
Turisme er en viktig del av næringsstrukturen. Turistene kommer til Lærdal i hovedsak på grunn av den ville vestlandsnaturen. Naturinformasjonssenteret Norsk Villakssenter ligger ved Lærdalselvi sine bredder på Lærdalsøyri.
Knutepunkt[rediger]
Gjennom alle tider har Lærdal vært en hovedferdselsåre mellom Østlandet og Vestlandet. I dalføret står minner fra minst fem generasjoner med veganlegg som gjorde det mulig å bevege seg mellom Oslo (Christiania) og Bergen både sommerstid og vinterstid helt siden Kong Sverres tid. Blant annet gikk Filefjell Kongevegen her. Før disse vegene kom, gikk ferdselen på ulike tråkk gjennom dalen.
Nå går 
Europavei 16 gjennom kommunen, og slik fortsetter Lærdal sin viktige nasjonale funksjon som knutepunkt. Vegen inneholder blant annet verdens lengste vegtunnel, Lærdalstunnelen, som ble åpnet av Kong Harald V 27. november 2000. Tunnelen var siste ledd i å gi Norge en ferjefri og vintersikker helårsveg mellom landets to største byer. Årsdøgntrafikken er 2270 kjøretøyer (2010 ved Ljøsne målestasjon), og tungtrafikken utgjør 21,9 %, som defineres som høyt i landssammenheng.
Arbeidet med ny veg gjennom dalføret Lærdal startet i 2001. Første byggetrinn, fra Seltun til Voldum, (7,4 km.), ble åpnet for trafikk i juli 2004. Prosjektet omfattet Seltatunnelen (1,6 km), Borgundstunnelen (3,0 km) og ny veg i dagen på 2,7 km.
Andre byggetrinn, fra Voldum til Borlaug, kom i gang ved årsskiftet 2005/06 og ble åpnet av samferdselsminster Liv Signe Navarsete 3. september 2008. Prosjektet omfattet utvidelse av nåværende E16 og ny vegtrasé med bl.a. Bergsbrui (144 m) og Eråksbrui (98 m) over Lærdalselvi, samt Tuftåstunnelen (2000 m).
Høsten 2009 startet arbeidet med parsellen Seltun-Stuvane (4,3 km), som sto delvis ferdig våren 2011.
Høsten 2011 startet arbeidet med strekningen fra Borlaug til Brusestølen/Smedalsosen Prosjektet omfatter bl.a. ny rundkjøring ved Borlaug nordøst for dagens kryss og cirka 300 meter ny E16 mot Lærdal, cirka 400 ny riksvei 52 mot Hemsedal og tunnel fra Borloshagen til Honingane, samt utvideing og litt omlegging av dagens vei til Brusestølen.
Strekningen videre, fra Brusestølen/Smedalsosen mot Oppland grense, er under planlegging.
Gjennom Lærdal gikk også landets første telegraflinje mellom Oslo og Bergen.
Kultur[rediger]
Kulturminner[rediger]
Lærdal er svært rik på kulturminner og kulturlandskap, noe som skyldes bosettingen fra år 4000 før Kristus, samt dalførets historiske funksjon som transportåre mellom øst og vest.
De meste kjente kulturminnene er Borgund stavkyrkje fra cirka 1182, det prisbelønte og vernede trehusmiljøet Gamle Lærdalsøyri fra 17- og 1800-tallet med 161 bygninger i blant annet sveitserstil, og de historiske vegtraseene gjennom dalen – blant annet Vindhella fra 1840-årene og vegen forbi Galdane fra 1793. Det meste av lærdalsdalføret preges av ulike kulturlandskap, noen til dels historisk unike. Kulturlandskapet i Galdane kan nevnes: en typisk vestlandsk husmannsplass som klamrer seg fast i en bratt fjellside. Bosetning fra midten av 1600-tallet og til 1947.
I juli og august 2009 avdekket arkeologer det som trolig er en gård og en kaupang fra cirka år 800. Funnet på Nordre Bjørkum er det rikeste funnet fra tidlig vikingtid i Norge. Det omfattet 30 hustufter, deriblant en årestue som er svært sjelden fordi tuften er så intakt. Videre ble det funnet 100 000 til 150 000 dyreben, ti ganger mer ben enn i alle vikingfunn i Norge til sammen, og annet svært godt bevart organisk materiale. Arkeologer uttalte at funnet blir en sentral referanse for fremtidige vikingstudier. Funnet var av slik nasjonal betydning at utgravingsperioden ble forlenget og utvidet med 10 arkeologer. I mai 2010 ble en utstilling med kopier av funnene åpnet i Norsk Stavkyrkjemuseum i Borgund, få kilometer fra funnstedet.
Unesco[rediger]
Sammen med kjente attraksjoner som pyramidene i Egypt, Colosseum i Roma og Frithetsgudinnen i New York står også deler av Lærdal på UNESCOs verdensarvliste. I Norge har syv steder/områder fått plass på den eksklusive listen. Lærdal er med som en del av Vestnorsk fjordlandskap, blant annet med Bleia Naturreservat.
Tusenårssted[rediger]
Kommunens tusenårssted er Gamle Lærdalsøyri, som er et vernet bygningsmiljø fra 17-1800-tallet med 161 utvendig vernede bygninger. Tusenårstreet ble plantet på plenen foran rådhuset på Lærdalsøyri, like ved det gamle bygningsmiljøet.
Vennskapskommune[rediger]
Lærdal er vennskapskommune med Jeriko bykommune i Palestina. Den første kontakten mellom de to høyst ulike kommunene ble gjort i 1997. Under Lærdalsmarknaden i 1998 ble avtalen undertegnet av ordførerne i de to kommunene Abed Al-Karim Sidr og Hans A. Tønjum. Til stede var også Fathi Arafat, bror til Yasser Arafat. Jeriko har hedret sin vennskapskommune med «Laerdal street» og «Laerdal Park» sentralt i byen. Sistnevnte er en barnepark bygget med økomomisk støtte blant annet fra innsamlinger i Lærdal.
Kjente lærdøler[rediger]
- Liv Signe Navarsete – leder i Senterpartiet, samferdsleminister i Stoltenberg II-regjeringen og kommunal- og regionalminister i Stoltenberg III-regjeringen.
- Geir Almåsvold Mo – tidl. stabssjef i Fremskrittspartiet
- Harald Zwart – filmregissør og -produsent.
- Ragnhild Sælthun Fjørtoft – programsekretær i NRK
- Erik. M. Aarethun – tidligere president i Norges Cykleforbund
- Knut O. Aarethun – tidligere fylkesordfører og fylkesvaraordfører i Sogn og Fjordane fylkeskommune, tidligere ordfører i Lærdal kommune, tidligere leder av KS Sogn og Fjordane, tidligere leder av Lærdal Arbeiderparti.
- Jan Olav Fretland – styremedlem i Språkrådet, tidligere leder i Noregs Mållag, 1. amanuensis i norsk ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulerektor 1994-2000. Varamedlem til Kringkastingsrådet frå 2002. Forfatter.
- Jens Hauge – kunstfotograf med flere separatutstillinger i Norge og internasjonalt. Innkjøpt av Norsk Kulturråd, et titalls kunstsentre, -museer, -gallerier og -samlinger, samt Stortinget.
- Hermann Starheimsæter – prisbelønt forfatter, brøt gjennom med romanen Han gjorde det (1990).
- Knut Lysne – vokalist/frontfigur i bandet Beinkjør
- Leif Kvamme Lysne – reservemålvakt for Sogndal Fotball
- Ingvar Hjermann – norsk lege og forsker ved Ullevål Universitetssykehus.
Historiske lærdøler[rediger]
- Hans Carsten Atche (1708–1771) – mannen som introduserte poteten på Vestlandet, men kanskje var han også første potetdyrkeren i landet. Potetene reduserte dødeligheten kraftig og økte folketallet i Norge.
- Peder Hjermann (1754–1834) – Eidsvoll-mann i 1814.
- Wilhelm Jürgensen (1762–1842), offiser, ridder av Danebrog, sjef for "Det Leirdalske lette Infanteri Compagnie".
- Hans Sørenson Lem (1781–1845), offiser i "Det Leirdalske lette Infanteri Compagnie". Opprinnelig fra Seimsdalen.
- Jan Henrik Nitter Hansen (1801–1879) – forretningsmann og politiker
- Soldatene i Det Lærdalske Lette Infanterikompani, berømte for sin innsats i Napoleonskrigene i årene 1807-1814.
- Peder Severin Hjermann (1812–1862)– stortingsrepresentant
- Andreas Mathias Andresen (1826–1890) – stortingsrepresentant
- Henrik Mohn Dahl (1844–1909) – stortingsrepresentant
- Otto Albert Blehr (1847–1927) – norsk statsminister 1891-1893, 1898-1902, 1902-1903 og 1921-1923. Ordfører i Lærdal, advokat, sorenskriver, lagmann, journalist, redaktør, avisseier, Norges fremste sjakkspiller og bærer av storkors av St. Olavs Orden.
- Randi Blehr (1851-1928) – feminist, forkjemper for målsaken og for fred. Stifter og formann i Norsk Kvindesagsforening, og kvinnen bak «Norsk Kvindesagsforenings Fagskole i huslig Økonomi», samt Statens Lærerskoles linjer innen husstell. Hun sikret den norske bildevevtradisjonen for ettertiden, opprettet Norges første billedvevskole og «Norsk Billedvæveri».
- Eivind Stenersen Blehr (1881–1957) – NS-politiker. Fylkesmann i Oslo/Akershus 1941-1942. Handels- og forsyningsminister i Quislings regjering fra 1942, og næringsminister fra 1943 til 1944.
- Marianne Rumohr (1885–1970) – pedagog og barnebokforfatter
- Johan Lindstrøm (1893–1958) – arkitekt, sentral innen Bergensskolen i arkitektur.
- Hans Gjesme (1904–1994) – kunstmaler og skulptør
- Knut Rumohr (1916-2002) – bildekunstner, kunstmaler og grafiker
- Ambjørg Sælthun (1922-2012) – bonde og politiker
-
Hus i Lærdalsøyri gamle sentrum. -
Hus i Lærdalsøyri gamle sentrum. -
Hus i Lærdalsøyri gamle sentrum. -
Hus i Lærdalsøyri gamle sentrum.
Se også[rediger]
- Lærdalselva
- Lærdalstunnelen
- Lærdalsøyri
- Gamle Lærdalsøyri
- Lærdalsmarknaden
- Lærdalstunnelen næringspark
- Borgund stavkirke
- Borgund (Sogn og Fjordane)
- Håbakken
- Ljøsne
- Tønjum
- Eldrevatnet
- Aurlandsveien
- Borgund kraftverk
- Vindhella
- Bleia Naturreservat
- Erdal (Lærdal)
Referanser[rediger]
Eksterne lenker[rediger]
|
|||||||||||||||
