Lærdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°5′52″N 7°28′52″Ø

Lærdal

Våpen

Kart over Lærdal

Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Status Kommune
Innbyggernavn Lærdøl
Adm. senter Lærdalsøyri
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1342.42&1 342,42 km²
3&503&1280.38&1 280,38 km²
3&501&62.04&62,04 km²
Befolkning 3&503&2 174&2 174[a]
Kommunenr. 1422
Målform Nynorsk
Nynorskandel 97,03% (2012)
Internettside www.laerdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Jan Geir Solheim (Sp) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Lærdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Lærdal er en kommune og et dalføre i Sogn og Fjordane som strekker seg fra Sognefjorden til Oppland og Buskerud fylkesgrenser på henholdsvis Filefjell og Hemsedalsfjell. Kommuneadministrasjonen ligger på Lærdalsøyri.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

I norrønt språk var navnet Lærardalr. Første delen av navnet regner man med er genitiv av det gammelnorske ordet "Lærr" som betød elv. Siste delen viser selvsagt til at området er en dal. Navnet er av noen tolket som "elv som flyter langsomt gjennom beiteland".

Geografi[rediger | rediger kilde]

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Lærdal grenser i nord til Årdal, i øst til Vang og Hemsedal, i sørøst til Ål og Hol, i sør til Aurland, og i vest har kommunen cirka fire kilometer sjøgrenselinje mot Vik, og cirka 29 kilometer sjøgrenselinje mot Sogndal. Her har kommunen også et felles grensepunkt med Luster kommune.

Lærdal er forholdsvis stor, kommunen strekker seg over 1342,2 kvadratkilometer (67. største i Norge). Av de 2224 innbyggerne i kommunen (01.01.2011) var 1333 personer bosatt i kommunesenteret Lærdalsøyri og de tilstøtende grunnkretsene Hauge og Erdal. Resten bor i grendelagene Borgund, Ljøsne, Tønjum, Vindedalen og Frønningen. Kommunevåpenet er fra 1987 og viser to dragehoder i gull på rød bunn – fra gavlene på Borgund stavkirke.

Klima[rediger | rediger kilde]

Lærdal har et svært tørt klima, med 420-600 mm. nedbør årlig i de bebodde områdene. Nedbørnormalene (1961–90) er for Moldo like øst for Lærdalsøyri 491 mm. årlig, Borgund – Lo (407 moh.) ved Borgund stavkirke 510 mm., Borlo (502 moh.) ved krysset E16-RV52 Hemsedalsfjellet 578 mm. og Øljusjø pumpekraftverk (1124 moh.) ved Rv. 52 på Hemsedalsfjellet 560 mm. Også stasjonene ved E16 opp mot Filefjell får lite nedbør: Maristova (816 moh.) 714 mm., Nedre Smeddalsvatn (914 moh.) 735 mm., Slutebrui (932 moh.) 640 mm. og Øvre Smeddalsvatn (932 moh.) 560 mm. Det tørre klimaet førte til at bøndene i Lærdal var blant de første i landet som begynte med kunstig vanning.

Øvre Ljøsne-området med Saltkjelen er det tørreste på Vestlandet og blant de tørreste i Norge. Fra 1913 til 1927 drev Havedyrkningens Venner værobservasjoner på Øvre Ljøsne (Ljøsno). Nedbørsmålingene for de 14 årene stasjonen var i drift, viser, ifølge Nedbøriakttagelser i Norge, at Øvre Ljøsne hadde 86 % av nedbøren som falt på Lærdalsøyri (Telegrafstasjonen). I siste normalperiode, 1961-90, hadde Lærdalsøyri 491 mm nedbør. 86 % av dette utgjør om lag 420 mm. Det er omtrent som på Palma, Mallorca (427 mm) og 80 mm mer enn i Alicante (336 mm).

Jakt og fiske[rediger | rediger kilde]

Lærdalsdalføret med sidedaler og de store fjellområdene byr på rike muligheter for jakt på hjort, reinsdyr og elg. Det kan fiskes i flere titalls fjellvann, i tillegg til Lærdalselvi og Lærdalsfjorden, en arm av Sognefjorden.

Gjennom dalføret renner Lærdalselvi, populært kalt "Dronningen blant lakseelver", som er en av landets mest berømte storlakselver internasjonalt. I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus Salaris oppdaget i elven, og elven ble behandlet med rotenon i 1997. Parasitten dukket opp igjen og elven ble rebehandlet med surt aluminium høsten 2005 og våren 2006. Likevel ble parasitten påvist på en lakseunge 16 kilometer opp fra elvemunningen i oktober 2007, og i april 2008 og høsten 2012 ble elva på nytt behandlet med surt aluminium. I mellomtiden har sportsfiskerne vært tilbake, en rik tradisjon som startet med engelske lorder i 1850-årene. Nedbørfeltet til Lærdalselvi er på 1183 km². Deler av nedslagsfeltet er regulert og tre kraftstasjoner produserer om lag 1 000 GWH per år.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dalføret Lærdal var bosatt og brukt av mennesker alt for 6000 år siden (4000 f.Kr.). I Lærdal finner vi de første sporene etter mennesker i fjellområder i Norge.

Lærdal har gjennom alle tider vært hovedferdselsåre mellom øst og vest i Sør-Norge. Fra de tidligste tider gikk ferdselen langs tråkk, mens den første organiserte veien trolig var den offentlige postruta som kom over Filefjell og gjennom Lærdal i 1647. På 1780- og 90-talet ble Kongevegen bygget over Filefjell og gjennom Lærdal, og i 1840-årene ble den opprustet til Den Bergenske Hovedvei som også tok nye traseer noen steder. I 1870-årene, sammen med innførselen av dynamitt, kom enda nye traseer, denne gang ble det sprengt vei langs Lærdalselva flere steder. Derfor går det minst fem generasjoner veianlegg gjennom Lærdal i dag. Mange titalls kilometer av disse veiene er fremdeles intakt. Flere strekninger ble i 2009 fredet av Riksantikvaren.

Fra middelalderen vokste strandsitterstaden nederst i dalføret (dagens Lærdalsøyri) fram som en naturlig markedsplass, som trolig tok over etter vikingenes LusakaupangKaupanger i Sogndal kommune. Innerste del av Sognefjorden ligger midt i Sør-Norge, omtrent midtveis mellom kystlinja og svenskegrensen. Sjøveien var å foretrekkke som ferdselsvei, og transport til indre deler av Østlandet gikk gjerne fra de innerste fjordbotnene, og Lærdal hadde her en gunstig beliggenhet som var forutsetning for stedets funksjon som markedsplass og trafikknutepunkt. Her skiftet trafikken fra sjø til land eller omvendt. Slik ble et stort marked arrangert hvert år. Kystbønder kom med sild og fisk og byttet varer med fjellbøndene fra Valdres og Hallingdal. Denne Lærdalsmarknaden er første gang nevnt så tidlig som i 1596, og virket også som en kulturbegivenhet med dans og et årlig festspill, en vestlandskappleik, for den norske nasjonalmusikken. Lærdalsmarknaden blir arrangert fremdeles.

På 1800-talet voks Lærdalsøyri så kraftig at Stortinget hadde byplaner klare i 1841.

Representantene fra Bergen by til Eidsvoll reiste våren 1814 med skyssbåt til Lærdalsøyri og derfra videre med hest og kjerre over fjellet. Dette var raskeste vei.

Da formannskapslovene trådte i kraft 1. januar 1838 ble Lærdal etablert som en kommune som favnet om Lærdal, Borgund og Årdal, samme utstrekning som Lærdal prestegjeld. I 1860 ble Årdal skilt ut som egen kommune, og fire år senere ble også Borgund egen kommune. 1. januar 1964 ble Borgund gjenforent med Lærdal, samtidig som deler av sjøbygda Strendene som tilhørte Årdal, kom tilbake til Lærdal. I 1992 ble Frønningen skilt fra Leikanger og lagt til Lærdal.

I januar 2014 ble Lærdalsøyri rammet av en storbrann. Flere av husene i de verneverdige områdene gikk tapt i brannen, blant annet Synneva Eris hus, som hadde status som fredet.

Samfunn og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Lærdal har lange tradisjoner innen jordbruk og dette sysselsetter mange. Nedre del av dalføret har et av landets beste klimatiske forhold for grønnsakdyrking. Tidligproduksjon av poteter og grønnsaker er viktig, og de siste årene er bær- og morellproduksjon kommet for fullt.
Største arbeidsplassen er Lærdal sjukehus, med cirka 150 ansatte. Det er lokalsykehus for syv kommuner i Sogn. Opplysningen 1881 hadde en sentral i Lærdal med mer enn 100 ansatte, men denne ble nedlagt våren 2012.[1] Bygda har også litt treindustri, og en betydelig mengde arbeidsplasser innen bygging av hus og hytter (byggentreprenører).
Turisme er en viktig del av næringsstrukturen. Turistene kommer til Lærdal i hovedsak på grunn av den ville vestlandsnaturen. Naturinformasjonssenteret Norsk Villakssenter ligger ved Lærdalselvi sine bredder på Lærdalsøyri.

Knutepunkt[rediger | rediger kilde]

Gjennom alle tider har Lærdal vært en hovedferdselsåre mellom Østlandet og Vestlandet. I dalføret står minner fra minst fem generasjoner med veganlegg som gjorde det mulig å bevege seg mellom Oslo (Christiania) og Bergen både sommerstid og vinterstid helt siden Kong Sverres tid. Blant annet gikk Filefjell Kongevegen her. Før disse vegene kom, gikk ferdselen på ulike tråkk gjennom dalen.

Nå går Riksvei E 16.svgEuropavei 16 gjennom kommunen, og slik fortsetter Lærdal sin viktige nasjonale funksjon som knutepunkt. Vegen inneholder blant annet verdens lengste vegtunnel, Lærdalstunnelen, som ble åpnet av Kong Harald V 27. november 2000. Tunnelen var siste ledd i å gi Norge en ferjefri og vintersikker helårsveg mellom landets to største byer. Årsdøgntrafikken er 2270 kjøretøyer (2010 ved Ljøsne målestasjon), og tungtrafikken utgjør 21,9 %, som defineres som høyt i landssammenheng.

Arbeidet med ny veg gjennom dalføret Lærdal startet i 2001. Første byggetrinn, fra Seltun til Voldum, (7,4 km.), ble åpnet for trafikk i juli 2004. Prosjektet omfattet Seltatunnelen (1,6 km), Borgundstunnelen (3,0 km) og ny veg i dagen på 2,7 km.

Andre byggetrinn, fra Voldum til Borlaug, kom i gang ved årsskiftet 2005/06 og ble åpnet av samferdselsminster Liv Signe Navarsete 3. september 2008. Prosjektet omfattet utvidelse av nåværende E16 og ny vegtrasé med bl.a. Bergsbrui (144 m) og Eråksbrui (98 m) over Lærdalselvi, samt Tuftåstunnelen (2000 m).

Høsten 2009 startet arbeidet med parsellen Seltun-Stuvane (4,3 km). Veien ble tatt i bruk i mai 2011.

Høsten 2011 startet arbeidet med strekningen fra Borlaug til Brusestølen/Smedalsosen Prosjektet omfatter bl.a. ny rundkjøring ved Borlaug nordøst for dagens kryss og cirka 300 meter ny E16 mot Lærdal, cirka 400 ny riksvei 52 mot Hemsedal og tunnel fra Borloshagen til Honingane, samt utvidelse og litt omlegging av dagens vei til Brusestølen. Traseen ventes åpnet høsten 2014.

Strekningen videre, fra Smedalsosen til Varpe bru i Vang kommune i Oppland fylke, er under planlegging. Hæhre Entreprenør AS hadde laveste anbud, 857,4 mill. kr, og skal utføre arbeidet. Strekningen består av 14 km veg i dagen og seks km tunnel. Arbeidsstart for prosjektet er våren/forsommeren 2014, og strekningen skal stå klar til bruk i 2017

Gjennom Lærdal gikk også landets første telegraflinje mellom Oslo og Bergen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Lærdal er svært rik på kulturminner og kulturlandskap, noe som skyldes bosettingen fra år 4000 før Kristus, samt dalførets historiske funksjon som transportåre mellom øst og vest.

De meste kjente kulturminnene er Borgund stavkyrkje fra cirka 1182, det prisbelønte og vernede trehusmiljøet Gamle Lærdalsøyri fra 17- og 1800-tallet med 161 bygninger i blant annet sveitserstil, og de historiske vegtraseene gjennom dalen – blant annet Vindhella fra 1840-årene og vegen forbi Galdane fra 1793. Det meste av lærdalsdalføret preges av ulike kulturlandskap, noen til dels historisk unike. Kulturlandskapet i Galdane kan nevnes: en typisk vestlandsk husmannsplass som klamrer seg fast i en bratt fjellside. Bosetning fra midten av 1600-tallet og til 1947.

I juli og august 2009 avdekket arkeologer det som trolig er en gård og en kaupang fra cirka år 800. Funnet på Nordre Bjørkum er det rikeste funnet fra tidlig vikingtid i Norge. Det omfattet 30 hustufter, deriblant en årestue som er svært sjelden fordi tuften er så intakt. Videre ble det funnet 100 000 til 150 000 dyreben, ti ganger mer ben enn i alle vikingfunn i Norge til sammen, og annet svært godt bevart organisk materiale. Arkeologer uttalte at funnet blir en sentral referanse for fremtidige vikingstudier. Funnet var av slik nasjonal betydning at utgravingsperioden ble forlenget og utvidet med 10 arkeologer. I mai 2010 ble en utstilling med kopier av funnene åpnet i Norsk Stavkyrkjemuseum i Borgund, få kilometer fra funnstedet.

Unesco[rediger | rediger kilde]

Mindre deler av Vestnorsk fjordlandskap ligger innenfor Lærdal kommune, det gjelder villmarksområdet rundt fjelltoppen Bleia mellom Frønningen og Vindedalen helt ned til fjorden ved Revsnes.[2] Blant annet ligger Bleia Naturreservat innenfor (21,8 km2).[3] Bleia-Storebotnen landskapsvernområde (66 km2) ligger delvis i Lærdal kommune.[4]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Gamle Lærdalsøyri, som er et vernet bygningsmiljø fra 17-1800-tallet med 161 utvendig vernede bygninger. Tusenårstreet ble plantet på plenen foran rådhuset på Lærdalsøyri, like ved det gamle bygningsmiljøet.

Vennskapskommune[rediger | rediger kilde]

Lærdal er vennskapskommune med Jeriko bykommune i Palestina. Den første kontakten mellom de to høyst ulike kommunene ble gjort i 1997. Under Lærdalsmarknaden i 1998 ble avtalen undertegnet av ordførerne i de to kommunene Abed Al-Karim Sidr og Hans A. Tønjum. Til stede var også Fathi Arafat, bror til Yasser Arafat. Jeriko har hedret sin vennskapskommune med «Laerdal street» og «Laerdal Park» sentralt i byen. Sistnevnte er en barnepark bygget med økomomisk støtte blant annet fra innsamlinger i Lærdal.

Kjente lærdøler[rediger | rediger kilde]

  • Jens Hauge – kunstfotograf med flere separatutstillinger i Norge og internasjonalt. Innkjøpt av Norsk Kulturråd, et titalls kunstsentre, -museer, -gallerier og -samlinger, samt Stortinget.

Historiske lærdøler[rediger | rediger kilde]

  • Hans Carsten Atche (1708–1771) – mannen som introduserte poteten på Vestlandet, men kanskje var han også første potetdyrkeren i landet. Potetene reduserte dødeligheten kraftig og økte folketallet i Norge.
  • Otto Albert Blehr (1847–1927) – norsk statsminister 1891-1893, 1898-1902, 1902-1903 og 1921-1923. Ordfører i Lærdal, advokat, sorenskriver, lagmann, journalist, redaktør, avisseier, Norges fremste sjakkspiller og bærer av storkors av St. Olavs Orden.
  • Randi Blehr (1851-1928) – feminist, forkjemper for målsaken og for fred. Stifter og formann i Norsk Kvindesagsforening, og kvinnen bak «Norsk Kvindesagsforenings Fagskole i huslig Økonomi», samt Statens Lærerskoles linjer innen husstell. Hun sikret den norske bildevevtradisjonen for ettertiden, opprettet Norges første billedvevskole og «Norsk Billedvæveri».
  • Hans Gjesme (1904–1994) – kunstmaler og skulptør
  • Knut Rumohr (1916-2002) – bildekunstner, kunstmaler og grafiker

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Svanesang i Lærdal, 18881 legges ned
  2. ^ http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/2005/7/Vestnorsk-fjordlandskap-innskrevet-pa-Unescos-Verdensarvliste/ lest 28. febr 2014.
  3. ^ World Heritage List – West Norwegian Fjords – Geirangerfjord and Nærøyfjord. UNESCO (2005). Arkivert fra originalen 19. januar 2014. Besøkt 19. januar 2014. «Serial ID Number: 1195-002 Name & Location: Nærøyfjord Area Boroughs of Aurland, Vik & Lærdal, County of Sogn & Fjordane, County of Hordaland, Norway; Coordinates: N60 55 0.00 E7 0 0.00 Area: Property: 70910 Ha Buffer zone: Ha; Date Inscribed: 1995, catgorised as an Natural site: http://whc.unesco.org/en/list/»
  4. ^ FOR-2004-10-08-1325 Forskrift om verneplan for Bleia. Vern av Bleia-Storebotnen landskapsvernområde, Aurland og Lærdal kommunar, Sogn og Fjordane.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]