Skuteviksboder
Skuteviksboder eller Skuteviksbodene er navnet på det historiske sjøbodmiljøet i Skuteviken i Bergen.
På 1600- og 1700-tallet ble det reist sjøboder og pakkhus i rekke langs stranden. I 1795 talte området 26 bygninger knyttet til sjøbasert virksomhet. Da strøket lå skjermet fra resten byen har stedet ikke blitt ødelagt av noen av de store bybrannene. På bakgrunn av at dette bygningsmiljøet var så godt bevart, ble hele bodrekken Skuteviksboder 7-19 vedtaksfredet i 1983.
Brannkatastrofen
[rediger | rediger kilde]Natt til 7. september 2008 startet en brann i Skuteviksbod 13. Bod 13 og 12 brant bortimot helt ned til grunnen, mens bod 11 og 14-15 fikk svært omfattende brann- og vannskader. Skuteviksboder 13 hadde i 1994 fått pålegg om å etablere sprinkleranlegg, men dette ble aldri fulgt opp av brannvesenet.[1] Et sprinkleranlegg var forøvrig installert i bod nr 14, ettersom det var lagret oljeprodukter i boden. Sprinkleranlegget her var med å begrense storbrannens skadeomfang.
Gjenreisning
[rediger | rediger kilde]Etter brannen vedtok Hordaland fylkeskommune at de fredete bodene skulle gjenreises. De brannskadde bodene nr. 11 og 14 skulle gjenreises i sin fulle bredde som kulturminner, mens bod nr 12 og 13, som hadde brent helt ned til grunnen, skulle gjenreises eksteriørmessig av hensyn til det sammenhengende kulturmiljøet.[2] Skuteviksboder 10, 14 og 15 ble etter brannen istandsatt etter restaureringsarkitekt Elin Thorsnes tegninger. Skuteviksboder nr 13 ble sommeren 2013 oppført i massivtre etter tegninger av arkitekt Bertram Brochmann.
Rettslig etterspill
[rediger | rediger kilde]Det ble tatt ut tiltale mot Michele Saluzzi, en av de 7 utenlandske gjestearbeiderne som bodde i bod 13. Politiet mente at italieneren i vanvare hadde skrudd på en kokeplate på komfyren, som så fikk det til å brenne i en frityrkoker som sto oppå platen. Dette trodde ikke retten på og den 14. desember 2010 ble Saluzzi frifunnet for brannen i de fire sjøbodene i 2008.
Eieren av Skuteviksbod 13, Jan Helmich Pedersen, og hans leietaker Arne Steen var på et tidspunkt siktet for brudd på kulturminneloven, men siktelsen ble henlagt etter bevisets stilling.
I forbindelse med brannen ble det oppdaget at Skuteviksboder 13 ble brukt som bolig på tross av at sjøbodene var regulert til næringsvirksomhet. For bruddet på plan- og bygningsloven fikk huseieren Jan Helmich Pedersen et forelegg på 100000 kroner og leietageren Arne Steen et forelegg på 50000 kroner. Politiet besluttet i tillegg at leietakeren må tilbakebetale 134000 kroner for vinningen fra videreuteleien.
Etter at Pedersen og Steen nektet å vedta foreleggene havnet saken i Bergen tingrett. Tingretten ga her politiet medhold i at de to ikke hadde anledning til å leie ut deler av lokalene til boligformål, siden det aldri ble søkt om dette. Pedersen og Steen ble dømt til å betale henholdsvis 60.000 og 30.000 kroner i bot. I tillegg må Steen tilbakebetale 60.000 kroner for vinningen fra videreuteleien.[3][4] Etter at Pedersen anket dommen fra Bergen tingrett, doblet Gulating lagmannsrett boten, til 120 000 kroner.[5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bergen byleksikon på nett, om Skuteviksboder
- kunsthistorie.com Arkivert 20. november 2008 hos Wayback Machine.
- BA om storbrannen
- BT om storbrannen
- Dagbladet om storbrannen
- BT om frifinnelsen
- (no) «Skuteviksboder». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.