Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′45,36″N 5°19′33,38″Ø

Hanseatisk museum i Finnegaarden på Bryggen i Bergen
Hanseatisk museum, Murtasken
Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue har åpen takstol med lysglugger øverst og benker og bord langs veggene.

Det Hanseatiske museum i Bergen ligger i Finnegaarden 1 A og forteller om den hanseatiske tiden .

Finnegaarden[rediger | rediger kilde]

Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen og den ble oppført etter brannen i 1702, da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden var Det Tyske Kontors største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag, 26. juni 1872, er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kong Oscar II) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans, Christian Koren Wiberg (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving da Nye Bryggen ble bygget. Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe og viser slektskap med Kjøttbasaren som arkitekten fikk tegnet like ved. I 1901 fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering.

Finnegaarden ble fredet i 1927. I 1979 kom Finnegaarden med på UNESCOs verdensarvliste, sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitekt Øivind Maurseth.

Museet[rediger | rediger kilde]

I museet kan en se en autentisk handelsstue med bl.a. kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue. Alle gjenstandene i museet er originale og i stor grad samlet fra forskjellige gårder på Bryggen av Johan Wilhelm Olsen. Museet ble overført til Bergen kommune i 1916. Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene har vært drevet av Bergen kommune helt frem til 2005, da museumsdriften gikk inn i den «konsoliderte» enheten Stiftelsen Museum Vest. Bygninger og samlingen er fortsatt i kommunalt eie.

Schøtstuene[rediger | rediger kilde]

Bak Bryggen ved Mariakirken ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 19371938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase oppført i 1939 og har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]