Lillehammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°06′53″N 010°28′02″Ø

Lillehammer

Våpen

Kart over Lillehammer

Land Norge Norge
Fylke Oppland
Status Kommune
Adm. senter Lillehammer
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&477.44&477,44 km²
3&502&452.63&452,63 km²
3&501&24.81&24,81 km²
Befolkning 3&504&27 028&27 028[a]
Kommunenr. 0501
Målform Bokmål
Internettside www.lillehammer.kommune.no
Politikk
Ordfører Espen Johnsen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Lillehammer

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Lillehammer sett fra Vingnes. Fremst sees bebyggelsen ved Vingnes og den gamle brua over til byen. Hoppanlegget Lysgårdsbakkene i Lillehammer Olympiapark fra 1994 ses oppe til venstre.
Helleristninger ved Drotten i Fåberg

Lillehammer er en kommune sør for Gudbrandsdalen i Oppland, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør mot Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal. Sentrum, Nordre/Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for Sentrum, og Vingnes på vestsiden av Mjøsa. Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for «Skibladner».

Areal og befolkning[rediger | rediger kilde]

De fleste innbyggerne bor i sentrum, bydelene Busmoen, Nordre Ål, Søre Ål, Suttestad, Vingnes, Nybu, Jørstadmoen, Røyslimoen, Vårsetergrenda og Fåberg.

Lillehammer er administrasjonssenter i Oppland fylke. Tettstedet Lillehammer har 19 465 innbyggere per 2013[1]. Kirkelig er Lillehammer prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827 og bystatus i 1842. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-tallet lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 omlag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde transitt av tømmer[2] og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.

Den 22. april i 1940 ble Lillehammer erobret av tyske styrker. Kampene på østsiden av Mjøsa var dermed over. Dermed var veien opp Gudbrandsdalen åpnet for de tyske styrkenes framrykning mot Dombås og Åndalsnes.

I 1964 ble kommunen slått sammen med Fåberg kommune. I 1973 kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte Lillehammer-saken.

Lillehammer var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar.

Les mer om Lillehammer kommune vegnavn.

Espen Granberg Johnsen fra Arbeiderpartiet er ordfører i Lillehammer, mens Per Prestrud fra Senterpartiet er varaordfører. Begge ble valgt høsten 2011 for perioden 2011-2015. Ap og Sp samarbeider sammen med Rødt og SV.

Utdanningsinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

  • Høgskolen i Lillehammer (inkludert Den norske filmskolen)
  • Nansenskolen – Norsk humanistisk akademi
  • FIH – Forsvarets Ingeniørhøgskole
  • 3 offentlige videregående skoler: Lillehammer videregående skole, Mesna Videregående skole og Vargstad videregående skole
  • 1 privat videregående skole: Norges Toppidrettsgymnas

Idrett[rediger | rediger kilde]

Idrettslag i kommunen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Idrettslag i Lillehammer

Vinter-OL 1994[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vinter-OL 1994

Arrangement[rediger | rediger kilde]

  • Birkebeinerrennet arrangeres hvert år i mars.
  • Ingalåmi arrangeres hvert år i mars.
  • Birkebeinerrittet arrangeres hvert år i august.
  • Birkebeinerløpet arrangeres hvert år i september.
  • Et landsdekkende Russetreff på Birkebeineren skistadion hvert år i mai.
  • Worldcup hopp i Lysgårdsbakken.
  • Baldus cup, håndball, arrangeres hvert år i april.
  • Lillehammer cup (inne fotball)

Kultur[rediger | rediger kilde]

Storgata på Lillehammer
Lillehammer kunstmuseum
Garmo stavkirke ved Nordre tjern på Maihaugen
Fra byavdelingen på Maihaugen

Tusenårsted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Stortorget, og ble valgt til dette av kommunestyret i 1998. Torget ble rustet opp og ble gjenåpnet 21. juni 2001 samtidig som det ble erklært som Tusenårssted.

Kort etter at Lillehammer ble kjøpstad i 1827 ble strukturen for byen planlagt med den kvadratiske inndelingen av kvartaler. Torget var opprinnelig planlagt ovenfor Hammer Gård, der Søndre Park er i dag. I 1868 ble plasseringen til der det er i dag vedtatt i formannskapet. Torget ble raskt et møtested for lillehamringer både til hverdag og fest. Her var det både utstillinger, marked, sang og musikk fra egen paviljong. Her mønstret Gudbrandsdal Bataljon, og dette var hovedarena for nasjonaldagsmarkeringen, noe det også er i dag. Den første torgdagen var i 1907.

Stortorget er utsmykket med «slaven» av billedhuggeren Rolf Lunde og en statue av Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, laget av Arne Durban. Mellom Lillehammer kino og Lillehammer Kunstmuseum ligger kunsthagen som er laget av Bård Breivik.

Stortorget blir i dag brukt til torghandel mandag, onsdag og lørdag. En del lørdager i løpet av året arrangeres Bondens Marked hvor det blir solgt mat og håndverk fra lokale produsenter. De to siste årene har det også vært arrangert internasjoanlt marked med produsenter fra Italia, Frankrike og andre land i Europa. Da er det virkelig et yrende liv. Torget blir også brukt som parkeringsplass når det ikke er andre arrangement der.

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Forsvaret[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Jørstadmoen i Lillehammer kommune

Forsvaret har lenge hatt virksomhet på Lillehammer ved Jørstadmoen nordvest for byen. Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble Jørstadmoen leir med fast bygningsmasse.

Jørstadmoen militærleir er i dag hovedbase for følgende avdelinger:

Videre har Regional støttefunksjon (RSF), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg avdelinger på basen. Dessuten holder også Hovedarsenalet til på Lillehammer.

Av utdanningsinstitusjoner i forsvaret er Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) lokalisert på Lillehammer.

Rettsvesen[rediger | rediger kilde]

I Lillehammer ligger også Sør-Gudbrandsdal tingrett som er førsteinstansdomstol for Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron.

Kjente personer fra Lillehammer[rediger | rediger kilde]

Atle Antonsen under «En lun aften»

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Fra Leksand i Dalarna, Sverige. En av Lilehammers vennskapskommuner.

Lillehammer kommune har siden 50-tallet hatt vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland. Lillehammer har senere også fått vennskapsbyer i flere andre land utenfor Norden.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  2. ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 19.
  3. ^ Skulpturstopp
  4. ^ http://www.norden.no/oversikt3.htmlForeningen Norden
  5. ^ Lillehammer kommunes vennskapsbysamarbeid og annen internasjonal kontakt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nyheter[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lillehammer – bilder, video eller lyd