Lillehammer
Koordinater: 61°06′53″N 010°28′02″Ø
| Lillehammer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Oppland | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Adm. senter | Lillehammer | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
477,44 km² 452,63 km² 24,81 km² |
||||
| Befolkning | 26 906[a] | ||||
| Kommunenr | 0501 | ||||
| Målform | Bokmål | ||||
| Internettside | www.lillehammer.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Espen Johnsen (Ap) (2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Lillehammer er en kommune sør for Gudbrandsdalen i Oppland, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør mot Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal. Sentrum, Nordre/Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for Sentrum, og Vingnes på vestsiden av Mjøsa. Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for «Skibladner».
Innhold |
Areal og befolkning [rediger]
De fleste innbyggerne bor i sentrum, bydelene Busmoen, Nordre Ål, Søre Ål, Vingnes, Nybu, Jørstadmoen, Røyslimoen, Vårsetergrenda og Fåberg.
Lillehammer er administrasjonssenter i Oppland fylke. Tettstedet Lillehammer har 20 857 innbyggere per 2012[1]. Kirkelig er Lillehammer prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti.
Historie [rediger]
Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827 og bystatus i 1842. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-tallet lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 omlag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde transitt av tømmer[2] og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.
I 1964 ble kommunen slått sammen med Fåberg kommune. I 1973 kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte Lillehammer-saken.
Lillehammer var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar.
Espen G. Johnsen fra Arbeiderpartiet er ordfører i Lillehammer, mens Per Prestrud fra Senterpartiet er varaordfører. Begge ble valgt høsten 2011 for perioden 2011-2015. Ap og Sp samarbeider sammen med Rødt og SV.
Utdanningsinstitusjoner [rediger]
- Høgskolen i Lillehammer (inkludert Den norske filmskolen)
- Nansenskolen – Norsk humanistisk akademi
- FIH – Forsvarets Ingeniørhøgskole
- 3 offentlige videregående skoler: Lillehammer videregående skole, Mesna Videregående skole og Vargstad videregående skole
- 2 private videregående skoler: Sosans privatgymnas og Norges Toppidrettsgymnas
Idrett [rediger]
Idrettslag i kommunen [rediger]
- Utdypende artikkel: Idrettslag i Lillehammer
- Faaberg Idrettslag
- Lillehammer Ishockeyklubb, GET-ligaen
- Lillehammer Fotballklubb, 2. divisjon fotball for herrer
- Lillehammer skiklub
- Lillehammer Lawn Tennisklubb
- Søre Ål Idrettslag
- Lillehammer Faaberg Håndball 09, 3. divisjon håndball for herrer, 2. divisjon håndball for damer
- Roterud Idrettslag
- Rudsbygd IL
Vinter-OL 1994 [rediger]
- Utdypende artikkel: Vinter-OL 1994
Arrangement [rediger]
- Birkebeinerrennet arrangeres hvert år i mars.
- Ingalåmi arrangeres hvert år i mars.
- Birkebeinerrittet arrangeres hvert år i august.
- Birkebeinerløpet arrangeres hvert år i september.
- Et landsdekkende Russetreff på Birkebeineren skistadion hvert år i mai.
- Worldcup hopp i Lysgårdsbakken.
- Baldus cup, håndball, arrangeres hvert år i april.
- Lillehammer cup (inne fotball)
Kultur [rediger]
Tusenårsted [rediger]
Kommunens tusenårssted er Stortorget, og ble valgt til dette av kommunestyret i 1998. Torget ble rustet opp og ble gjenåpnet 21. juni 2001 samtidig som det ble erklært som Tusenårssted.
Kort etter at Lillehammer ble kjøpstad i 1827 ble strukturen for byen planlagt med den kvadratiske inndelingen av kvartaler. Torget var opprinnelig planlagt ovenfor Hammer Gård, der Søndre Park er i dag. I 1868 ble plasseringen til der det er i dag vedtatt i formannskapet. Torget ble raskt et møtested for lillehamringer både til hverdag og fest. Her var det både utstillinger, marked, sang og musikk fra egen paviljong. Her mønstret Gudbrandsdal Bataljon, og dette var hovedarena for nasjonaldagsmarkeringen, noe det også er i dag. Den første torgdagen var i 1907.
Stortorget er utsmykket med «slaven» av billedhuggeren Rolf Lunde og en statue av Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, laget av Arne Durban. Mellom Lillehammer kino og Lillehammer Kunstmuseum ligger kunsthagen som er laget av Bård Breivik.
Stortorget blir i dag brukt til torghandel mandag, onsdag og lørdag. En del lørdager i løpet av året arrangeres Bondens Marked hvor det blir solgt mat og håndverk fra lokale produsenter. De to siste årene har det også vært arrangert internasjoanlt marked med produsenter fra Italia, Frankrike og andre land i Europa. Da er det virkelig et yrende liv. Torget blir også brukt som parkeringsplass når det ikke er andre arrangement der.
Festivaler [rediger]
- Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene
- Dølajazz
- Amandusfestivalen
- Teaterdagene
Severdigheter [rediger]
- Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem
- Kulturhuset Banken
- Lillehammer kunstmuseum
- Lillehammer Olympiapark, med Håkons Hall, Kristins Hall, Lysgårdsbakkene, Birkebeineren Skistadion, Kanthaugen freestyleanlegg og Hunderfossen bob- og akebane
- Maihaugen med friluftsmuseum, håndverksamling, Maihaugsalen, Postmuseet m.m.
- Norges Olympiske Museum
- Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
- Svarga, Marcello Haugens hjem
- Lillehammer kirke, innviet i 1882.
- Hunderfossen familiepark
- Lilleputthammer opplevelsespark. Miniatyrmodell av Storgata i Lillehammer anno 1930-tallet.
- Fabrikken – senter for kreative næringer
- Galleri Zink
- Kunstverket «Menneske i Moderskipet» av Antony Gormley[3]
Forsvaret [rediger]
Forsvaret har lenge hatt virksomhet på Lillehammer ved Jørstadmoen nordvest for byen. Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble Jørstadmoen leir med fast bygningsmasse.
Jørstadmoen militærleir er i dag hovedbase for følgende avdelinger:
- Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontrollinformasjonssystemer (FK KKIS)
- Forsvarets arkivadministrasjon (FAA)
- Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)
Videre har Regional støttefunksjon (RSF), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg avdelinger på basen. Dessuten holder også Hovedarsenalet til på Lillehammer.
Av utdanningsinstitusjoner i forsvaret er Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) lokalisert på Lillehammer.
Rettsvesen [rediger]
I Lillehammer ligger også Sør-Gudbrandsdal tingrett som er førsteinstansdomstol for Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron.
Kjente personer fra Lillehammer [rediger]
- Sigrid Undset (1882–1949), forfatter og nobelprisvinner bosatt på Bjerkebæk fra 1919
- Atle Antonsen (1969- ), komiker
- Åsne Seierstad (1970- ), forfatter og journalist
- Jakob Weidemann (1923–2001), maler bosatt på gården Ringsveen fra 1968
- Håkon Brusveen (1927- ), skiløper og olympisk mester i 1960
- Odd Grythe (1918–1995), underholder og fjernsynsmann
- Marcello Haugen (1878–1967), synsk naturlege
- Pål Tøien (1984- ), mest kjent under artistnavnet OnklP.
- Johnny Engdal Silseth (1982- ), mest kjent under artistnavnet Jaa9
- Ingrid Olava (1981- ), norsk musiker og sangerinne.
- Andrea Dahle (1990- ), norsk musiker og sangerinne.
Vennskapsbyer [rediger]
Lillehammer kommune har siden 50-tallet hatt vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland. Lillehammer har senere også fått vennskapsbyer i flere andre land utenfor Norden.[4][5]
Referanser [rediger]
- ^ (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
- ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 19.
- ^ Kunstverket Menneske i Moderskipet av Antony Gormley
- ^ http://www.norden.no/oversikt3.html – Foreningen Norden
- ^ Lillehammers vennskapsbyer (Microsoft Word). Lillehammer kommune. Besøkt 2009-1-4.
Eksterne lenker [rediger]
- Lillehammer kommune
- Kultur i Lillehammer på kart fra Kulturnett.no
- Informasjon om Lillehammer og Gudbrandsdalen
- Lillehammer turistinformasjon
- Lillehammer kunnskapspark
Nyheter [rediger]
Historie [rediger]
 |
Commons: Kategori:Lillehammer – bilder, video eller lyd |
|
|||||
|
|||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
