Venstre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
«Venstre» har flere betydninger.
Venstre
Ideologi: Sosialliberalisme
Grunnlagt: 1884
Leder: Lars Sponheim (2007)
Ungdomsparti: Unge Venstre
Hovedkontor: Oslo
Nettsted: Nettsted
Medlemstall: 8600[1]
(2009)
Representanter
Ordførere: 11 (2007)
Kommune: 559 (2007)
Fylke: 37 (2007)
Storting: 2 (2009)
Lars Sponheim leder partiet i dag.
Foto: Audun Halaas / Venstre

Venstre er Norges eldste politiske parti, stiftet 28. januar 1884. Det er registrert i Partiregisteret. Venstre har sosialliberalismen som ideologi, partiet har gjennomført liberale reformer som parlamentarisme, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Partiet manglet 3173 stemmer fra å komme over sperregrensen ved valget i 2009, og har i dag kun 2 representanter pga. stor oppslutning i Oslo og Akershus, Venstre er dermed det minste partiet på Stortinget. Sist partiet satt i regjering var 2001-2005 sammen med Høyre og KrF.

Innhold

[rediger] Politisk plattform

Venstres fire hovedsaker er miljø, småbedrifter, sosialt ansvar og skole.

Partiet har profilert seg som et miljøparti siden begynnelsen av 1930-tallet og regnes i dag som det mest progressive miljøpartiet på borgerlig side. Partiet mener at Norge må gå over fra rød til grønn skatt, det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Venstre står for en offensiv satsing på kollektivtransporten, noe partiet har fått gjennom i Oslo. (Hvor tilbudet har økt, og prisen satt ned.) Partiet hadde samferdselsministeren fra 2001-2005, hvor man satte i gang flere dobbeltspor og en bybane i Bergen.

[rediger] Organisasjon

Venstres leder er Lars Sponheim fra Ulvik i Hordaland (opprinnelig fra Halden i Østfold)(Sponheim varslet valgkvelden 14. september 2009 at han trekker seg som leder som følge av et dårlig valgresultat for partiet). Nestledere er Trine Skei Grande (Oslo, opprinnelig fra Overhalla i Nord-Trøndelag) og Ola Elvestuen (Oslo, opprinnelig fra Toten). Elvestuen fra Oslo Venstre ble den 12. april 2008 valgt som ny andre nestleder etter Olaf Henning Thommessen. De tre er valgt for perioden 2008-2010. Generalsekretær er Terje Breivik.

Partiets høyeste organ er landsmøtet, som samles hvert år på vårparten, med representanter fra fylkeslagene og sideorganisasjonene. Under landsmøtet ligger landsstyret, som består av sentralstyret, en representant fra hvert fylke, representanter fra sideorganisasjonene og seks medlemmer valgt direkte av landsmøtet. Landsstyret møtes 5-6 ganger i året. Sentralstyret ligger igjen under landsstyret, og består av leder, nestledere, fire styremedlemmer (samtlige valgt av landsmøtet), ett medlem fra Unge Venstre, og ett medlem fra Norges Venstrekvinnelag.


Partiet var i perioden 2005-2009 representert med 10 representanter i Stortinget:


Partiet er i perioden 2009-2013 representert med 2 representanter i Stortinget:


Leder for stortingsgruppens sekretariat er partiets generalsekretær Terje Breivik.

Til Venstre er tilknyttet sideorganisasjonene Unge Venstre, Liberale Studenter og Norges Venstrekvinnelag. I tillegg driver Venstre et eget opplysningsforbund.

Venstre er medlem av den Liberale Internasjonale og European Liberal Democrat and Reform Party (ELDR Party).

[rediger] Kontroversiell politikk

Venstre har en del standpunkter som skiller seg ut fra resten av det politiske Norge: Partiet var blant annet det første som gikk inn for fri fildeling, partiet mener også at sterkt tyngede rusmisbrukere bør få heroin på resept.

[rediger] Historie

I Venstres tidligste periode kjempet partiet politiske kamper for religionsfriheten, juryordningen og den allmenn stemmerett. Partiet kom til å representere bondeopposisjonen, målrørsla, arbeiderbevegelsen (inntil Arbeiderpartiet ble stiftet) og husmennene.

[rediger] Statsministre

Venstre har hatt seks forskjellige statsministre gjennom partihistorien, samtlige før 1935. Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Sverdrup ble statsminister i Norge i juni 1884, og selv om han gikk av som partileder bare et halvt år senere, forble han statsminister fram til 1889.

Etter Sverdrup var Johannes Steen statsminister fra 1891 til 1893, og så fra 1898 til 1902. Otto Blehr var statsminister fra 1902 til 1903 og fra 1921 til 1923. Jørgen Løvland var statsminister fra 1907 til 1908. Gunnar Knudsen var så statsminister fra 1908 til 1910 og fra 1913 til 1920, og Johan Ludwig Mowinckel var statsminister fra 1924 til 1926, fra 1928 til 1931, og fra 1933 til 1935.

[rediger] Regjeringsdeltagelse

Etter den andre verdenskrig har Venstre vært i regjering fem ganger, i koalisjon med andre partier. Den borgerlige John Lyng-regjeringen varte bare en måned høsten 1963, men den banet vei for Per Borten-regjeringen som tok sete etter stortingsvalget i 1965. Bortens regjering varte til 1971, da sosialdemokratene igjen tok over.

[rediger] Splittelsen i 1972

Tidlig i syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros. Landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et nei-standpunkt, hvilket medførte at ja-fløyen brøt ut og dannet Det Liberale Folkepartiet. Som en følge av statsminister Brattelis kabinettspørsmål til velgerne ved folkeavstemningen om EEC, kom Lars Korvald-regjeringen i stand. Dermed satt Venstre igjen i regjering, selv om store deler av Stortingsgruppen hadde meldt overgang til Det Liberale Folkepartiet. Venstre hadde fem statsråder i Korvald-regjeringen som satt fram til Stortingsvalget i 1973.

I dette stortingsvalget mistet Venstre to tredjedeler av stemmene sammenliknet med valget i 1969, og sto igjen med bare 2 av 13 stortingsrepresentanter partiet hadde hatt. Samlet fikk Venstre og DLF 6,9 % av stemmene i 1973. Hans Hammond Rossbach, som ble leder av Venstre i 1976, ble innvalgt fra Møre og Romsdal, og tidligere handelsminister Hallvard Eika fra Telemark ble valgt inn på fellesliste med Senterpartiet. Rossbach ble gjenvalgt i 1977, mens Odd Einar Dørum ble valgt inn på Sør-Trøndelagsbenken. I perioden 1981-85 fikk Rossbach selskap av Mons Espelid fra Hordaland.

Etter å ha gått inn for borgelige samarbeidsregjeringer i hele etterkrigstiden åpnet Venstre før valget i 1985 for første gang for muligheten av å støtte en Arbeiderparti-regjering. Dette valget ble det første der Venstre mistet sin representasjon på Stortinget.

Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988. Til valget i 1989 gikk Venstre, under ledelse av Arne Fjørtoft, igjen til valg med en borgerlig samlingsregjering som mål. Til tross for svært gode meningsmålinger i starten av valgkampen fordunstet oppslutningen i løpet av fellesferien og i argumentasjon fra andre partier om "bortkastede stemmer". Også i 1989 endte partiet uten stortingsrepresentanter.

[rediger] 1993: Tilbake på Stortinget

I 1993 ble Lars Sponheim valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble partileder i 1996 etter Odd Einar Dørum. Ved valget i 1997 gikk Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet til valg med en sentrumsregjering som mål. Valget ble en tilbakekomst for Venstre, da partiet fikk 6 stortingsrepresentanter og var med på dannelsen av den første Kjell Magne Bondevik-regjeringen, som satt 1997-2000. I 2001 gikk Venstre tilbake og falt på ny under sperregrensen, men fikk likevel to stortingsrepresentanter, og deltok nå i Bondeviks andre regjering, med tre statsråder.

[rediger] 2000: Gasskraftsaken

I 2000 gikk Venstre ut av regjering fordi partiet nektet å sitte i en regjering som åpnet for gasskraftverk uten rensing, regjeringen falt dermed, og Arbeiderpartiet styrte i mindretall frem til 2001. Bondevik I regjeringen var den første i verdenshistorien som gikk av pga en miljøsak.

[rediger] 2005: Fremgang

Stortingsvalget i 2005 ble det beste valget for Venstre siden 1969 og partiet fikk 10 stortingsrepresentanter. På tross av Venstres framgang falt regjeringen, og Venstre havnet i opposisjon.

[rediger] 2009: Nedgang

I Stortingsvalget i 2009 fikk Venstre bare to representanter. Rett etter valget begynte en forbidabel medlemsvekst. I løpet av de nærmeste dagene økte Venstre medlemstallet med 1700, noe som svarer til en økning på ca 20%.[trenger referanse]

[rediger] Liste over partiledere

[rediger] Liste over parlamentariske ledere

[rediger] Valghistorikk

Stortingsvalgshistorikk 1906-2005

Årstall Prosent av stemmene Antall stortingsrepresentanter
1906 45,4% 73
1909 30,7% 46
1912 40,2% 76
1915 33,3% 74
1918 28,3% 52
1921 20,1% 37
1924 18,6% 34
1927 17,3% 30
1930 20,2% 33
1933 17,1% 24
1936 16,0% 23
1945 13,8% 20
1949 13,1% 21
1953 10,0% 15
1957 9,7% 15
1961 8,8% 14
1965 10,4% 18
1969 9,4% 13
1973 3,5% 2
1977 3,2% 2
1981 3,9% 2
1985 3,1% 0
1989 3,2% 0
1993 3,6% 1
1997 4,5% 6
2001 3,9% 2
2005 5,9% 10
2009 3,9% 2
 
Crystal Clear filesystem file important.pngNøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil. Se diskusjonssiden for detaljer.

Fylkestingsvalghistorikk 1928-2007

Årstall Prosent av stemmene
1928 10,0%
1931 11,6%
1934 11,6%
1937 11,1%
1945 8,0%
1947 9,4%
1951 9,4%
1955 8,5%
1959 8,9%
1963 8,4%
1967 9,8%
1971 8,5%
1975 3,8%
1979 5,3%
1983 4,4%
1987 3,3%
1991 3,5%
1995 4,7%
1999 4,2%
2003 3,7%
2007 5,7%

[rediger] Referanser

  1. ^ Dagbladet - 1400 nye medlemmer i Venstre (18.09.2009)

[rediger] Eksterne lenker


Norge
Norske partier representert i Stortinget

Arbeiderpartiet | Fremskrittspartiet | Høyre | Sosialistisk Venstreparti | Kristelig Folkeparti | Senterpartiet | Venstre

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Venstre»