Venstre

Venstre
Erklært ideologi:		Sosialliberalisme
Grunnlagt:		1884
Leder:		Trine Skei Grande (2010)
Ungdomsorganisasjon:		Unge Venstre
Hovedkontor:		Oslo
Nettsted:		Nettsted
Medlemstall:		8 600 (2009)
Representanter:
Ordførere:		6 / 429 (2011)
Kommune:		640 / 10 781 (2011)
Fylke:		41 / 728 (2011)
Storting:		2 / 169 (2009)
Venstre på Commons a^ Som definert av partiet selv, se Venstres prinsipprogram (vedtatt 2007)

Venstre er Norges eldste politiske parti, stiftet 28. januar 1884, og er registrert i Partiregisteret. Venstre har sosialliberalismen som ideologi, partiet har gjennomført demokratiske reformer som parlamentarisme, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Partiet manglet 3 173 stemmer fra å komme over sperregrensen ved valget i 2009, men har i dag likevel to representanter på grunn av stor oppslutning i Oslo og Akershus. Venstre er dermed det minste partiet på Stortinget. Siste gang partiet satt i regjering var i perioden 2001 til 2005 sammen med Høyre og KrF.

Politisk plattform

Venstres fire hovedsaker er skole, miljø, småbedrifter og velferd.

Partiet har profilert seg som et miljøparti siden begynnelsen av 1930-tallet og regnes i dag som det mest progressive miljøpartiet på borgerlig side. Partiet mener at Norge må gå over fra rød til grønn skatt, det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Venstre står for en offensiv satsing på kollektivtransporten, noe partiet har fått gjennom i Oslo hvor tilbudet har økt og prisen satt ned. Partiet hadde samferdselsministeren fra 2001-2005, hvor man satte i gang flere dobbeltspor og en bybane i Bergen.

Venstre profilerer seg også som småbedriftspartiet, og særlig tidligere partileder Lars Sponheim gjorde selvstendig næringsdrivende og de mindre bedriftene til en sentral del av partiets politikk.

Partiet har også kunnskaps- og skolepolitikk som en av sine hovedsaker. Venstre var en sentral i utviklingen av enhetsskolen (senere fellesskolen). Dagens partileder, Trine Skei Grande, er tidligere skolebyråd i Oslo (2000-2001). Hun ble erstattet av partifelle Kjell Veivåg. I dag uttrykker Venstre seg som motstander utvidet skoledag, frukt og grønt i skolen og leksehjelp med ufaglærte. Partiet vil heller bruke budsjettene til dette på etter- og videreutdanning for lærere. Partiet ønsker også en oppmyking i privatskoleloven.

Venstre har en del standpunkter som skiller seg ut fra resten av det politiske Norge hva gjelder personvern, rusomsorg og teknologi som profilområder. Venstre er sterk motstander av EUs Datalagringsdirektiv (DLD). Partiet var blant annet det første som gikk inn for fri fildeling, partiet mener også at sterkt tyngede rusmisbrukere bør få heroin på resept.

Organisasjon

Venstres leder er Trine Skei Grande fra Oslo, opprinnelig fra Overhalla i Nord-Trøndelag. Nestledere er Helge Solum Larsen (Stavanger) og Ola Elvestuen (Oslo, opprinnelig fra Toten). Elvestuen fra Oslo Venstre ble den 12. april 2008 valgt som ny 2. nestleder etter Olaf Henning Thommessen. Både Skei Grande og Solum Larsen ble valgt i de respektive vervene for første gang 17. april 2010. Skei Grande har sittet i sentralstyret siden 1990 og vært 1. nestleder siden 2000. Solum Larsen har sittet i sentralstyret siden 2008 men har tidligere sittet der i egenskap av å være leder for Unge Venstre. De tre er valgt for perioden 2010-2012. Terje Breivik er generalsekretær og Steinar Haugsvær er informasjonssjef.

Partiets høyeste organ er landsmøtet, som samles hvert år på vårparten, med representanter fra fylkeslagene og sideorganisasjonene. Under landsmøtet ligger landsstyret, som består av sentralstyret, en representant fra hvert fylke, representanter fra sideorganisasjonene og seks medlemmer valgt direkte av landsmøtet. Landsstyret møtes 5-6 ganger i året. Sentralstyret ligger igjen under landsstyret, og består av leder, nestledere, fire styremedlemmer (samtlige valgt av landsmøtet), ett medlem fra Unge Venstre, og ett medlem fra Norges Venstrekvinnelag.

Partiet er i perioden 2009-2013 representert med to representanter i Stortinget:

• Trine Skei Grande, Oslo, parlamentarisk leder
• Borghild Tenden, Akershus, parlamentarisk nestleder

Leder for stortingsgruppens sekretariat er sekretariatsleder Ingvild Boe Hornburg.

Til Venstre er tilknyttet sideorganisasjonene Unge Venstre, Liberale Studenter og Norges Venstrekvinnelag. I tillegg driver Venstre et eget studie- og opplysningsforbund.

Venstre er medlem av den Liberale Internasjonale og European Liberal Democrat and Reform Party (ELDR Party).

Historie

I Venstres tidligste periode kjempet partiet politiske kamper for religionsfriheten, juryordningen og allmenn stemmerett. Partiet var også sentral under utviklingen av enhetsskolen (fellesskolen) og folketrygden. Partiet kom til å representere bondeopposisjonen, målrørsla, arbeiderbevegelsen (inntil Arbeiderpartiet ble stiftet) og husmennene.

Statsministre

Venstre har hatt seks forskjellige statsministre gjennom partihistorien, samtlige før 1935. Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Sverdrup ble statsminister i Norge i juni 1884, og selv om han gikk av som partileder bare et halvt år senere, forble han statsminister fram til 1889.

Etter Sverdrup var Johannes Steen statsminister fra 1891 til 1893, og så fra 1898 til 1902. Otto Blehr var statsminister fra 1902 til 1903 og fra 1921 til 1923. Jørgen Løvland var statsminister fra 1907 til 1908. Gunnar Knudsen var så statsminister fra 1908 til 1910 og fra 1913 til 1920, og Johan Ludwig Mowinckel var statsminister fra 1924 til 1926, fra 1928 til 1931, og fra 1933 til 1935.

Regjeringsdeltagelse

Etter den andre verdenskrig har Venstre vært i regjering fem ganger, i koalisjon med andre partier. Den borgerlige John Lyng-regjeringen varte bare en måned høsten 1963, men den banet vei for Per Borten-regjeringen som tok sete etter stortingsvalget i 1965. Bortens regjering varte til 1971, da sosialdemokratene igjen tok over. I perioden 1997-2000 var Venstre med i Regjeringen Bondevik I (sammen med KrF og Sp) og i 2001-2005 var Venstre med i Regjeringen Bondevik II, med Høyre og KrF.

Splittelsen i 1972

Tidlig i syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros. Landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et nei-standpunkt, hvilket medførte at ja-fløyen brøt ut og dannet Det Liberale Folkepartiet. Som en følge av statsminister Brattelis kabinettspørsmål til velgerne ved folkeavstemningen om EEC, kom Lars Korvald-regjeringen i stand. Dermed satt Venstre igjen i regjering, selv om store deler av Stortingsgruppen hadde meldt overgang til Det Liberale Folkepartiet. Venstre hadde fem statsråder i Korvald-regjeringen som satt fram til Stortingsvalget i 1973.

I dette stortingsvalget mistet Venstre to tredjedeler av stemmene sammenliknet med valget i 1969, og sto igjen med bare to av tretten stortingsrepresentanter partiet hadde hatt. Samlet fikk Venstre og DLF 6,9 % av stemmene i 1973. Hans Hammond Rossbach, som ble leder av Venstre i 1976, ble innvalgt fra Møre og Romsdal, og tidligere handelsminister Hallvard Eika fra Telemark ble valgt inn på fellesliste med Senterpartiet. Rossbach ble gjenvalgt i 1977, mens Odd Einar Dørum ble valgt inn på Sør-Trøndelagsbenken. I perioden 1981-85 fikk Rossbach selskap av Mons Espelid fra Hordaland.

Etter å ha gått inn for borgerlige samarbeidsregjeringer i hele etterkrigstiden åpnet Venstre før valget i 1985 for første gang for muligheten av å støtte en Arbeiderparti-regjering. Dette valget ble det første der Venstre mistet sin representasjon på Stortinget.

Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988. Til valget i 1989 gikk Venstre, under ledelse av Arne Fjørtoft, igjen til valg med en borgerlig samlingsregjering som mål. Til tross for svært gode meningsmålinger i starten av valgkampen fordunstet oppslutningen i løpet av fellesferien og i argumentasjon fra andre partier om "bortkastede stemmer". Også i 1989 endte partiet uten stortingsrepresentanter.

1993: Tilbake på Stortinget

I 1993 ble Lars Sponheim valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble partileder i 1996 etter Odd Einar Dørum. Ved valget i 1997 gikk Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet til valg med en sentrumsregjering som mål. Valget ble en tilbakekomst for Venstre, da partiet fikk 6 stortingsrepresentanter og var med på dannelsen av den første Kjell Magne Bondevik-regjeringen, som satt 1997-2000. I 2001 gikk Venstre tilbake og falt på ny under sperregrensen, men fikk likevel to stortingsrepresentanter, og deltok nå i Bondeviks andre regjering, med tre statsråder.

2000: Gasskraftsaken

I 2000 gikk Venstre ut av regjering fordi partiet nektet å sitte i en regjering som åpnet for gasskraftverk uten rensing, regjeringen falt dermed, og Arbeiderpartiet styrte i mindretall frem til 2001. Bondevik I-regjeringen var den første i verdenshistorien som gikk av pga en miljøsak.

2005: Fremgang

Stortingsvalget i 2005 ble det beste valget for Venstre siden 1969 og partiet fikk ti stortingsrepresentanter. På tross av Venstres framgang falt regjeringen, og Venstre havnet i opposisjon.

2009: Nedgang

I Stortingsvalget i 2009 fikk Venstre bare to representanter. Rett etter valget begynte en formidabel medlemsvekst. I løpet av de nærmeste dagene økte Venstre medlemstallet med 1700, noe som svarer til en økning på ca 20%.

Liste over partiledere

• Johan Sverdrup: 1884
• Ole Anton Qvam: 1884–1889
• Johannes Steen: 1889–1893
• Viggo Ullmann: 1893–1894
• Ole Anton Qvam: 1894–1896
• Viggo Ullmann: 1898–1900
• Lars Holst: 1900–1903
• Carl C. Berner: 1903–1909
• Gunnar Knudsen: 1909–1927
• Johan L. Mowinckel: 1927–1940
• Jacob S. Worm-Müller: 1945–1952
• Bent Røiseland: 1952–1964
• Gunnar Garbo: 1964–1970
• Helge Seip: 1970–1972
• Helge Rognlien: 1972–1974
• Eva Kolstad: 1974–1976
• Hans Hammond Rossbach: 1976–1982
• Odd Einar Dørum: 1982–1986
• Arne Fjørtoft: 1986–1990
• Håvard Alstadheim: 1990–1992
• Randi Storset Pierre: 1992 (konst.)
• Odd Einar Dørum: 1992–1996
• Lars Sponheim: 1996–2010
• Trine Skei Grande: 2010–

Liste over parlamentariske ledere

• Johan Sverdrup/Johannes Steen: 1883-1884
• Johannes Steen/Ole Anton Qvam: 1884-1889
• Carl Christian Berner: 1889-1893
• Viggo Ullmann: 1893-1894
• Johannes Steen: 1895
• Sivert Nielsen: 1896
• Johannes Steen: 1898
• Carl Christian Berner: 1897-1906
• Gunnar Knudsen: 1908
• Wollert Konow: 1912-1914
• Johan Ludwig Mowinckel: 1917-1918
• Ivar Tveiten: 1921-1923
• Johan Ludwig Mowinckel: 1923-1924
• John Wolden: 1924-1926
• Johan Ludwig Mowinckel: 1926-1928
• Knut Markhus: 1928
• Gunnulf Eiesland: 1928-1931
• Johan Ludwig Mowinckel: 1931-1933
• Neri Valen: 1933-1935
• Johan Ludwig Mowinckel: 1936-1940
• Neri Valen: 1945
• Jakob A. Lothe: 1945-1951
• Neri Valen: 1951-1954
• Bent Røiseland: 1954-1970
• Helge Seip: 1970-1972
• Gunnar Garbo: 1972-1973
• Hans Hammond Rossbach: 1973-1985
• Lars Sponheim: 1993-1997
• Gunnar Kvassheim: 1997-2000
• Lars Sponheim: 2000-2001
• Trine Skei Grande: 2001-2005
• Lars Sponheim: 2005-2009
• Trine Skei Grande: 2009-

Liste over generalsekretærer (ikke komplett)

• Abraham Berge: 1899-1901
• Inger-Lise Bergenheim: 1983-1986
• Erling Moe: 1986-1987
• Hans Antonsen: 1993-1997
• Geir Olsen: -2002
• Ketil Kjenseth (kst.) 2002
• Geir Rune Nyhus: 2002-2004
• Terje Breivik: 2004-

Valgresultater

Stortingsvalg 1906-2009 Årstall Prosent av stemmene Mandater 1906 45,4% 73 1909 30,7% 46 1912 40,2% 76 1915 33,3% 74 1918 28,3% 52 1921 20,1% 37 1924 18,6% 34 1927 17,3% 30 1930 20,2% 33 1933 17,1% 24 1936 16,0% 23 1945 13,8% 20 1949 13,1% 21 1953 10,0% 15 1957 9,7% 15 1961 8,8% 14 1965 10,4% 18 1969 9,4% 13 1973 3,5% 2 1977 3,2% 2 1981 3,9% 2 1985 3,1% 0 1989 3,2% 0 1993 3,6% 1 1997 4,5% 6 2001 3,9% 2 2005 5,9% 10 2009 3,9% 2

Kommunestyrevalg 1928-2011 Årstall Prosent av stemmene 1928 10,0% 1931 11,6% 1934 11,6% 1937 11,1% 1945 8,0% 1947 9,4% 1951 9,4% 1955 8,5% 1959 8,9% 1963 8,4% 1967 9,8% 1971 8,5% 1975 3,7% 1979 5,2% 1983 4,5% 1987 3,9% 1991 3,7% 1995 4,9% 1999 4,4% 2003 3,8% 2007 5,9% 2011 6,3%

Fylkestingsvalg 1975–2011 Årstall Prosent av stemmene 1975 3,8 % 1979 5,3 % 1983 4,4 % 1987 3,3 % 1991 3,5 % 1995 4,7 % 1999 4,2 % 2003 3,7 % 2007 5,6 % 2011 5,7 %

Eksterne lenker

• Venstres hjemmeside
• Valgresultater for Venstre i kommune- og fylkestingsvalget 2007 (NRK)