Mariakirken i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 60°23′56.288″ N 5°19′23.473″ Ø

Mariakirken i Bergen
Foto: Morten Dreier
Generelt
Sted:	Ovenfor Bryggen i Bergen
Byggeår:	1180
Endringer:	Utvidet 1198, Restaurert 1248, 1860-1874
Viet til:	Jomfru Maria
Kirkegård:	Gammel kirkegård ikke i bruk, gravstøtter fra 1700 og 1800-tallet
Arkitektur
Periode:	Romansk med gotisk kortilbygg
Arkitekt:	Bygghytte
Teknikk:	Mur, hvelv
Materiale:	kleberstein
Mål:	Hel lengde 40m, skip 23m, bredde 18m
Tårn:	To vesttårn
Portal:	Fire, sørportalen romansk, bevarte kapiteler
Kor:	Gotikk 17mx10m
Skip:	Midtskip, to sideskip
Kirkerommet
Prekestol:	Hollandsk, Hemisfære med stjernetegn, statuer av dyder.
Døpefont:	1865-1869, arkitekt Christie
Alter:	Alterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk
Diverse:	Murmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør
Mariakirken i Bergen på Commons

Mariakirken er en langkirke fra 1180 i Bergen kommune, Hordaland fylke.

Kirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken. Kirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Det er identifisert fem ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet Urda på Bømlo har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd har levert mye stein og noe fra Hana i Vaksdal.

Kirken har 310 sitteplasser.

Basilika med to vesttårn, bygd 1140-80, romansk stil med gotisk kortilbygg

Innhold 1 Arkitektur 2 Alterskap 3 Prekestolen i Mariakirken 4 Eksterne lenker 5 Litteratur 6 Se også 7 Bildegalleri

[rediger] Arkitektur

Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var dominerende i Bergen på 1100-tallet hvilket var klassisk romansk. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund og finnes bl.a. i Lund domkirke som var Norges erkebiskopkirke (1104-1152) da Mariakirken ble bygget.

Kirken er en basilika. Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip. Midtskipsmurene har arkaderekker med pilarer forbundet med buer og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene slik det vanligvis er i en basilika.

Mariakirken har to vesttårn.

Kirken har fire portaler. Den vakreste er sørportalen som er senromansk. Den har bevart store deler av dekoren , og er den rikeste romanske portalen i Norge. I kapitelene finner to små løver med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romans rankefrise.

[rediger] Alterskap

Mariakirken har - i likhet med Ringsaker kirke - et av de vakreste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i Lübeck på slutten av 1400-tallet. Det er tredelt, og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er Olav den Hellige, under ham Antonius. På den andre siden finner vi de hellige Katarina av Alexandria og under henne Dorotea av Cesarea i Kappadokia. På fløyene finner vi alle apostlene unntatt Judas som er erstattet med Paulus. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med Jesu fødsel, De vise menns tilbedelse av Jesusbarnet, Birgittas visjon slik hun fikk den på er pilegrimsreise til Betlehem i 1372 og den såkalte Gregormessen. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse.

Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste bryggegårdene var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.

[rediger] Prekestolen i Mariakirken

Mariakirken fikk i 1676 en meget særpreget prekestol fra noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Prekestolen er laget i til dels eksotiske materialer, bl.a. skilpaddeskinn, og det regnes med at den er av hollandsk opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere jorden og en himmelhvelving med bl.a. stjernetegnene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med de kristne dyder i form av kvinneskikkelser.

[rediger] Eksterne lenker

• Mariakirken
• Bilder fra Mariakirken
• Bilde av alterskapet lukket.
• Flere bilder av Mariakirken
• fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi
• Historikk

[rediger] Litteratur

• Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
• Kloster, Robert, Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677, Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.

[rediger] Se også

• Norske middelalderkirker i stein
• Katolske klostre i Norge

[rediger] Bildegalleri

Mariakirken, da kalt Tyskekirken, i et foto fra 1800-tallet	Mariakirken Foto: Nina Aldin Thune	Mariakirken fra en annen vinkel Foto: Nina Aldin Thune	Sydveggen Foto: Nina Aldin Thune
Sydportalen Foto: Nina Aldin Thune	Kapiteler sydportalen Foto: Nina Aldin Thune	Kapiteler sydportalen Foto: Nina Aldin Thune	Kapitel sydportalen Foto: Nina Aldin Thune