Mariakirken i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′56,288″N 5°19′23,473″Ø

Mariakirken i Bergen
Mariakirken i Bergen
Foto: Morten Dreier
Sted I Dræggen i Bergen
Byggeår 1180
Endringer Utvidet 1198, Restaurert 1248, 1860-1874
Viet til Jomfru Maria
Kirkegård Gammel kirkegård ikke i bruk, gravstøtter fra 1700 og 1800-tallet
Arkitektur
Periode Romansk med gotisk kortilbygg
Arkitekt Bygghytte
Teknikk Mur, hvelv
Materiale kleberstein
Mål Hel lengde 40m, skip 23m, bredde 18m
Tårn To vesttårn
Portal Fire, sørportalen romansk, bevarte kapiteler
Kor Gotikk 17mx10m
Skip Midtskip, to sideskip
Kirkerommet
Prekestol Hollandsk, Hemisfære med stjernetegn, statuer av dyder.
Døpefont 1865-1869, arkitekt Christie
Alter Alterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk
Diverse Murmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør
Wikimedia Commons Mariakirken i Bergen på Commons
For andre kirker med samme navn, se Vår Frue kirke .
Mariakirken sett fra sørsiden

Mariakirken er en langkirke med basilikaform fra 1180 i Bergen kommune, Hordaland fylke. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken. Den har to vesttårn, skipet er romansk og koret gotisk. Kirken har 310 sitteplasser. Mellom 2010 og 2015 er kirken stengt for renovering.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mariakirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955.[1]

Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste bryggegårdene var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.[2]

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var dominerende i Bergen på 1100-tallet hvilket var klassisk romansk. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund og finnes bl.a. i Lund domkirke som var Norges erkebiskopkirke (11041152) da Mariakirken ble bygget.[3]

Mariakirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Det er identifisert fem ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet UrdaBømlo har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd har levert mye stein og noe fra Hana i Vaksdal. [4]

Kirken er en basilika. Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip. Midtskipsmurene har arkaderekker med pilarer forbundet med buer og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene slik det vanligvis er i en basilika. [5]

Mariakirken har to vesttårn.

Portaler[rediger | rediger kilde]

Kirken har fire portaler. Den vakreste er sørportalen som er senromansk. Den har bevart store deler av dekoren , og er en av de rikeste romanske portalene i Norge. I kapitelene finner to små løver med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romans rankefrise.[6]

Interiør[rediger | rediger kilde]

I kirkerommet er det kalkmalerier fra 1400-årene. Disse ble oppdaget rundt 1930. Av de kalkmaleriene som er funnet er Kristi himmelfart, Dødens triumf, Pinseunderet og Korsfestelsen. Det sistnevnte er forholdsvis godt bevart, og det er omtrent hundre år yngre enn de andre, fra 1500-årene. [7] Sideveggene i skipet har arkadebuer og triforium, men klestorium mangler.[8]

Inventar[rediger | rediger kilde]

I 1634 fikk Mariakirken 15 legemsstore apostelstatuer. Statuene er laget av Søffren Oellesen fra Odense og er av de tolv apostlene, samt Paulus, Moses og døperen Johannes. I kirken finnes det et votivskip, epitafium og en rekke malerier.[9]

Alterskap[rediger | rediger kilde]

Mariakirken har – i likhet med Ringsaker kirke – et av de vakreste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i Lübeck på slutten av 1400-tallet. Det er tredelt, og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er Olav den hellige, under ham Antonius. På den andre siden finner vi de hellige Katarina av Alexandria og under henne Dorotea av Cesarea i Kappadokia. På fløyene finner vi alle apostlene unntatt Judas som er erstattet med Paulus. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med Jesu fødsel, De vise menns tilbedelse av Jesusbarnet, Birgittas visjon slik hun fikk den på er pilegrimsreise til Betlehem i 1372 og den såkalte Gregormessen. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse.[10]

Prekestolen i Mariakirken[rediger | rediger kilde]

Mariakirken fikk i 1676 en meget særpreget prekestol fra noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Prekestolen er laget i til dels eksotiske materialer, bl.a. skilpaddeskinn, og det regnes med at den er av hollandsk opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere jorden og en himmelhvelving med bl.a. stjernetegnene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med de kristne dyder i form av kvinneskikkelser.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mariakirken i Bergen
  2. ^ Mariakirken i Bergen
  3. ^ Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
  4. ^ * fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi
  5. ^ Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
  6. ^ Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
  7. ^ Mariakirken i Bergen
  8. ^ Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
  9. ^ Mariakirken i Bergen
  10. ^ Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
  11. ^ Kloster, Robert, Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677, Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
  • Kloster, Robert, Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677, Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]