Kristelig Folkeparti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kristelig Folkeparti | |||
|---|---|---|---|
| Ideologi: | Kristendemokrati Sosialkonservatisme | ||
| Grunnlagt: | 1933 | ||
| Leder: | Dagfinn Høybråten (2005) | ||
| Ungdomsparti: | Kristelig Folkepartis Ungdom | ||
| Hovedkontor: | Oslo | ||
| Nettsted: | Nettsted | ||
| Medlemstall: | 38 594 (2007 (toppnotering: 69.000 i 1980)) |
||
| Representanter | |||
| Ordførere: | 22 (2007) | ||
| Kommune: | 778 (2007) | ||
| Fylke: | 54 (2007) | ||
| Storting: | 10 (2009) | ||
|
|
|||
Kristelig Folkeparti (KrF) er et norsk registrert politisk parti grunnlagt i 1933.
Det beste valget er utvilsomt stortingsvalget i 1997, da partiet fikk 13,7 prosent av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti er valget i 2009 det dårligste, med en oppslutning på 5,5 prosent.[1]
KrF har 11 stortingsrepresentanter, 22 ordførere, 778 kommunestyremedlemmer og 54 fylkestingsmedlemmer.[1]
Partiets ungdomsorganisasjon er Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU).
Innhold |
[rediger] Politisk plattform
Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, er motstander av loven om selvbestemt abort og gikk i mot en felles ekteskapslov. Samtidig har svært mange i KrF et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land.
Deres hovedsaker:[2]
- Valgfrihet for småbarnsfamiliene
- Verdighet i eldreomsorgen
- Vern om miljøet og klimaet
- Kamp mot fattigdom i Norge og verden
[rediger] Historie
Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fra Ingebrigt Bjørø. Det er en utbredt misforståelse at KrFs stifter var Nils Lavik, men det var blikkenslager Ingebrigt Bjørø fra Os i Hordaland som var den første lederen.
I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med regjeringen Lyng. Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til Stortingsvalget i oktober 1973. På 1980-tallet deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har Kjell Magne Bondevik, ledet to regjeringer, en 1997-2000 (Sentrumsregjeringen), og en regjering 2001-2005 (Samarbeidsregjeringen).
[rediger] Andre om Kristelig Folkeparti
I 2002 uttalte amanuensis Marcus Buck i en Dagblad-artikkel at partiets kjernevelgere er tradisjonelle idealister på Sør- og Vestlandet. Han hevder videre at KrF skiller seg mye ut fra de store kristendemokratiske partiene på kontinentet. «KrF er mer preget av en radikal protestantisme - partiet rommer også lavkirkelige vekkelsespredikanter og tungetalere. Slikt er helt ukjent for de store kristendemokratiske partiene ellers i Europa». Frank Aarebrot hevder i samme artikkel at «Mørkemennene i KrF lever i beste velgående». Han hevder videre at det å være for liberal i KrF kan føre til alvorlige konsekvenser.[3]
Samfunnsviterne Bernt Aardal og Trond Nordby er enige om at valget i 1997 og dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet[1].
[rediger] Regjeringer
Partiet har hatt to statministere: Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. Partiet har deltatt i syv koalisjonsregjeringer:
- John Lyngs regjering H, KrF, Sp, V (28. august 1963 - 25. september 1963)
- Per Bortens regjering H, KrF, Sp, V (12. oktober 1965 - 17. mars 1971)
- Lars Korvalds regjering KrF, Sp, V (18. oktober 1972 - 16. oktober 1973)
- Kåre Willochs regjering H, KrF, Sp (14. oktober 1981 - 9. mai 1986)
- Jan P. Syses regjering H, KrF, Sp (16. oktober 1989 - 3. november 1990)
- Kjell Magne Bondeviks 1. regjering KrF, Sp, V (17. oktober 1997 - 17. mars 2000)
- Kjell Magne Bondeviks 2. regjering H, KrF, V (19. oktober 2001 - 17. oktober 2005)
[rediger] Partiledere
- Ingebrigt Bjørø (1933-38)
- Nils Lavik (1938-51)
- Erling Wikborg (1951-55)
- Einar Hareide (1955-67)
- Lars Korvald (1967-75)
- Kåre Kristiansen (1975-77)
- Lars Korvald (1977-79)
- Kåre Kristiansen (1979-83)
- Kjell Magne Bondevik (1983-95)
- Valgerd Svarstad Haugland (1995-2004)
- Dagfinn Høybråten (2004-)
Den nåværende partilederen Dagfinn Høybråten tok over etter at Valgerd Svarstad Haugland trakk seg som følge av massiv kritikk etter dårlig valgresultat i 2003.
[rediger] Parlamentariske ledere
- Nils Lavik (1945-1954)
- Erling Wikborg (1954-1961)
- Kjell Bondevik (1961-1965)
- Lars Korvald (1965-1972)
- Asbjørn Haugstvedt (1972-1973)
- Lars Korvald (1973-1981)
- Kjell Magne Bondevik (1981-1983)
- Harald Synnes (1983-1986)
- Kjell Magne Bondevik (1986-1989)
- Kåre Gjønnes (1989-1993)
- Kjell Magne Bondevik (1993-1997)
- Einar Steensnæs (1997-2000)
- Kjell Magne Bondevik (2000-2001)
- Jon Lilletun (2001-2005)
- Dagfinn Høybråten (2005-)
[rediger] Stortingsvalgshistorikk 1933-2009
| Årstall | Antall stemmer | Prosent av stemmene |
Antall stortingsrepresentanter |
|---|---|---|---|
| 1933 | 1 | ||
| 1936 | 2 | ||
| 1945 | 7,9% | 8 | |
| 1949 | 8,4% | 9 | |
| 1953 | 10,5% | 14 | |
| 1957 | 10,2% | 12 | |
| 1961 | 9,6% | 15 | |
| 1965 | 8,1% | 13 | |
| 1969 | 9,4% | 14 | |
| 1973 | 12,2% | 20 | |
| 1977 | 12,4% | 22 | |
| 1981[6] | 219 179 | 9,4% | 15 |
| 1985[6] | 214 969 | 8,3% | 16 |
| 1989[6] | 224 852 | 8,5% | 14 |
| 1993[6] | 193 885 | 7,9% | 13 |
| 1997[6] | 353 082 | 13,7% | 25 |
| 2001[6] | 312 839 | 12,4% | 22 |
| 2005[7] | 179 103 | 6,8% | 11 |
| 2009[8] | 148 758 | 5,5% | 10 |
[rediger] Referanser
- ^ a b c Verdens Gang 1. september 2008 Spørsmål & svar. KrF 75 år
- ^ Våre Hovedsaker, Kristelig Folkeparti sine offisielle sider
- ^ Rått parti. Dagbladet (31. august 2002). Besøkt 24. desember 2008.
- ^ Norge – Norge etter 1980 – Stortingsvalg 1882-2005, Store norske leksikon
- ^ Stortingsvalget 2001. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Stortingsvalgene 1957-2001, Statistisk sentralbyrå
- ^ a b c d e f Stortinget - Stemmefordeling 1981–2005 i absolutte tall
- ^ Valg 2005 - Resultater, Dagbladet, 20.09.05
- ^ Valg 2009 - Resultater, Dagbladet, 18.09.09
[rediger] Eksterne lenker
Arbeiderpartiet | Fremskrittspartiet | Høyre | Sosialistisk Venstreparti | Kristelig Folkeparti | Senterpartiet | Venstre
