Gloppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°46′39,36″N 6°12′57,6″Ø

For bilfergen, se MF «Gloppen»
Gloppen

Våpen

Kart over Gloppen

Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Status Kommune
Innbyggernavn Gloppar
Adm. senter Sandane
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1030.26&1 030,26 km²
3&502&965.48&965,48 km²
3&501&64.78&64,78 km²
Befolkning 3&503&5 694&5 694[a]
Kommunenr. 1445
Målform Nynorsk
Nynorskandel 99,87% (2012)
Internettside www.gloppen.kommune.no
Politikk
Ordfører Anders Ryssdal (Sp) (1999)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Gloppen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Noen av Gloppens kjente landemerker.
Bildeinformasjon
Øverst fra venstre: Eidsfossen, Sandane med Ryssdalshorn, Gjengedal i Hyen Nederst fra venstre: Breimsvatnet, Karnilshaugen og Eggenipa
Gloppefjorden og Sandane sett fra Rausetstøleni vest

Gloppen er en kommune i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Gloppen Kommune dekker 1 040 km², og grenser til seks andre kommuner. I nord til Eid (over Nordfjord), i øst til Stryn, i sør til Jølster og Naustdal og i vest til Flora og Bremanger.

Gloppen Kommune har ca. 5 800 innbyggere. I overkant av 2000 av disse bor i og ved kommunesenteret Sandane. Kommunen er naturlig delt i tre, med Sandane og områdene rundt Gloppefjorden, og bygdene Breim og Hyen. Kommunen består likevel av fem bygdesentra utenom Sandane: Byrkjelo og Reed i Breim, Vereide og Rygg på hver sin side av Gloppefjorden og Hyen bak fjella mot sør.

Gloppen er Sogn og Fjordanes største landbrukskommune, og står for 10 % av fylkets melkeproduksjon.[1] På Byrkjelo ligger Tine Meieriet Vest BA, som er en av kommunens største arbeidsplasser. Kommunen er en markant kraftkommune og har hovedkontor for Sogn og Fjordane Energi AS. Ytterligere hjørnestensbedrifter er båtbyggeriet Brødrene Aa, glass- og entreprenørvirksomheten Bolseth Glass AS og den nettbaserte fotobutikken Eurofoto AS.

Blant kommunens kjente severdigheter er Vestlandets største menneskebygde tinghaug, kalt Karnilshaugen. Haugen har unike astronomiske forhold. Videre er Holvikejekta en del av samlingene til Nordfjord Folkemuseum, og representerer de historiske båtbyggertradisjoner i kommunen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Gloppen kommer av norrønt Gloppi, som var det opprinnelige navnet på Gloppefjorden, og har trolig betydningen «smal åpning». Dette er en god beskrivelse av Gloppefjordens fjordåpning mot Nordfjord i vest, der den smalner inn mellom Anda og Hestenesøyra.

Lokalt uttales navnet gløppinn (med palatal n) og i dativ gløppa. En person fra kommunen er en gloppar eller gløppar.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Gloppen ligger på sørsiden av fjorden Nordfjord, med to fjordarmer; Gloppefjorden, og Hyefjorden. Kommunen grenser til Bremanger ved Øksenelvane, Flora ved Krokstadvatnet, Naustdal ved Gjengedalsmarka, Jølster i Våtedalen og Stryn på Utvikfjellet.

Gloppenfjorden ligger med fjordåpningen mot Nordfjord i nordvest og fjordbunnen mot sørøst. Her ligger kommunesenteret Sandane. Hyefjorden ligger sør for Gloppefjorden og er smalere med bratte fjell som stuper i fjorden. Ved fjordbunnen ligger bygdesenteret Hyen. Mot øst deles kommunen av det store Breimsvatnet, og her ligger dalføret Breim, som lokalt kalles Breimsbygda og var i mange år egen kommune.

Sandane[rediger | rediger kilde]

Sandane sett fra «Utsikten» i Fjellbygda
Utdypende artikkel: Sandane

Kommunesenteret Sandane ligger sentralt i den vidstrakte kommunen. Sentrum er forholdsvis moderne, sentrert rundt tusenårsstedet Heradsplassen. Noen historiske bygg står igjen. Heradshuset med et fireveis klokketårn er sentralt plassert, og Gloppen Hotell er regnet blant landets «historiske hoteller». Utover dette er stedet preget av flere nye bygg, der handelshuset «Sandane senter» er det største.

Det tidligere landsgymnaset Firda videregående skole ligger innerst i Firdavegen. Skolen ble utbygget med tilbygget Trivselshagen i 2008. I området ligger idrettsanleggene Sandane stadion, med gressbane og friidrettsstadion, grusbane og Firdahallen, en håndballhall med svømmebasseng. Gloppen ungdomsskole, og barneskolen, Sandane skole ligger også i dette området.

Like ved, mot øst, ligger Nordfjord Folkemuseum i et lunt område kalt Jølet. Museet har en stor samling med gamle hus og gjenstander fra hele Nordfjord.

Boligbebyggelsen i Sandane er sentrert om området Åsen, sør for sentrum, og Leirbrekka mot nordvest.

Nordstranda[rediger | rediger kilde]

Ved fjordåpningen på østsiden ligger Anda, et nes med fergekai og fergetransport over Nordfjord til Lote i Eid kommune. Sandane lufthavn, Anda ligger her, på garden Hjelmeset. Østsiden fra fjordåpning til Sandane innerst i fjorden kalles Nordstranda. Her ligger gårdene på rekke og rad, området er solrikt og landbruket er preget av melkeproduksjon, frukt og bær. Noen gardsnavn er Andenes, Apalset, Vereide, Føleide, Tystad, Gloppestad, Hauge og Austrheim. Øverst på Nordstranda ligger ei fjellbygd, delt i ytre og indre Fjellbygda. Her dominerer pelsdyrdrift, melkeproduksjon og sauedrift. Fjellbygda har gode stølsveger som gjør støler og fjell godt tilgjengelige. Nordstrandas høyeste fjell, Skarshammeren ligger i en samling med blant annet det særpregede Svinestranda (1000 moh).

Vereide[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vereide

Utgravinger av store gravhauger vitner om at Vereide har være en storgård, med høvdinger fra helt tilbake til 300-tallet. Vereide er den største gården langs nordsida av fjorden. Gården har siden middelalder vært prestegård, men er siden utskilt i en rekke større og mindre bruk. Prestegården ligger på platået som kalles Øvre Vereide. Området har flere gravhauger og har stor arkeologisk interesse. Vereide ligger på en morenerygg. E39 krysser platået, og det ble påkrevd mye utgraving i forbindelse med bygging av denne. Vereide har et dalføre mot nordøst til Føleide som ligger mot Nordfjord. Nordfjord folkehøgskule grenser til prestegårdens vestside, mens Vereide skole, som ble nedlagt i 2009, ligger like ved til øst.

Ved fjorden ligger Vereide kirke, en steinkirke fra 1200-tallet. I dette området har lokale virksomheter som Vereide bakeri med butikkutsalg, Vereide gartneri og slakteriet Vereide kjøtt sine tilholdssteder.

Hauge[rediger | rediger kilde]

Karnilshaugen bak gårdstunet, med Fitjeskaret i bakgrunnen
Utdypende artikkel: Karnilshaugen

Gården Hauge er mest kjent for Vestlandets største Tinghaug, kalt Karnilshaugen (etter Kornelius). Haugen ruver godt i terrenget og har utsikt over hele Gloppefjorden. Den er 7 meter høy, med en diameter på 50 meter. Haugen er trolig ikke en gravhaug, men et astronomisk merke. Haugen er det siste punktet som får sol ved vintersolverv, da solen skinner gjennom er skar i fjellet i sør. Det samme skjer ved sommersolverv da toppen av haugen står i sol mens områdene rundt er skyggelagt av fjellene. Det er ikke kjent at det finnes lignende steder med tilknytning til solfenomen ved solverv i Norden.[2]

På gardstunet («Karnilstunet») står flere verneverdige bygg, og hele tunet er overtatt av «stiftelsen Karnilstunet». På tunet står også «Karnilsgrana», en forholdsvis stor gran som belyses hver jul. Julegrana på Hauge er et landemerke i Gloppen i desember måned.

Austrheim[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Austrheim

Austrheim er den gården på Nordstranda som ligger nærmest Sandane. Navnet betyr østgården, og kommer trolig av at det er gården lengst mot øst på denne siden av fjorden. Gården har et kjent fornminne, en bautastein med en skipsfigur. Gården hadde i høymellomalderen egen kirke, Austrheim kirke. Med så kort avstand til Vereide kirke, kan det antas at gården har vært et viktig samlingssted, siden den hadde egen kirke.

Austrheim er også tilholdssted for Nordstranda skole. Til skolekretsen hørte gårdene i Fjellbygda, Gloppestad, Hauge og områdene Øyrane og Leirbrekka som ligger mot Sandane. Fra 2009 ble elever fra Vereide krets også flyttet hit.

Rygg[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rygg

På vestsiden av fjoråpningen ligger Hestenesøyra. Området på vestsiden av fjorden fra Hestenesøyra til Sandane kalles Sørstranda. I strekningen ytterst er fjordsiden lite fremkommelig, og gården Devik ligger bratt og alene her. Lenger innover ligger «Ivahola», et avfallsdeponi for hele Nordfjord. Dette er nå et sorteringsanlegg for avfall til gjenvinning. I fjellet bak Ivahola, i en ur finnes ei steinhule, Russehola hvor lokalbefolkningen skjulte tre russiske flyktninger under 2. verdenskrig.

Sørstranda videre mot Sandane er et godt landbruksområde. Det ligger i nordvendt, og er mindre egnet til fruktproduksjon enn Nordstranda, så landbruket er hovedsakelig melkeproduksjon og pelsdyrdrift. Til området tilhører to kirker. Severdigheten Gimmestad gamle kirke, ligger på platåkanten mot øst for Rygg, mens den nyere Gimmestad kirke ligger ved fjorden. Området er delt med garder ved fjorden og garder på platået ovenfor. Navn på noen gårder er Sande, Rauset, Ravnestad, Rygg, Gimmestad, Grov og Arnestad.

Hyen[rediger | rediger kilde]

Skjerdalsbotnen, idyll og vill natur
Utdypende artikkel: Hyen

Hyefjorden ligger med fjordåpningen mot nord og fjordbunnen mot sør. Hyefjorden er smal, med høye, bratte fjellstup rett i fjorden. Vestsiden av fjorden er nærmest ufremkommelig, og oppe på fjellplatåen på denne siden ligger Ålfotbreen, som danner grensen mot Bremanger. Ytterst på vestsiden ligger fire mindre garder, avhengige av båttransport, med Skjerdal som den største og eneste helårs bebodde gard. Det går en smal, meget idyllisk dal sørsørvest fra Skjerdalen, inn under Ålfotbreen. Fiskeoppdrett finnes flere steder i Hyefjorden.

På østsiden av Hyefjorden ligger fjellene som skiller Hyen fra resten av kommunen, her går vegen rundt Hestenesøyra til Sandane. Ved fjordbunnen ligger bygdesenteret Hyen, med båtbyggeriet Brødrene Aa som er en av kommunens hjørnestensbedrifter. Hyen har egen kombinert barne- og ungdomsskole, med ca. 65 elever. Her finnes også overnattingsstedene Columbus Center og Vågen Motell og Camping.

Hyen deler seg i to dalfører, et mot vest, kalt Vestredalen (også Vestre Hyen) som grenser mot Flora, og et mot øst, kalt Austredalen (også Østre Hyen) som har grense mot Naustdal i fjellene mot øst. Begge dalførene i Hyen har en rekke støler, og er populære hytteområder for tur-, jakt- og fiskeinteresserte. Forholdsvis store fjellområder er knyttet til Hyen og det finnes flere gode fiskevann i området.

Breim[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Breim

Breim er et dalføre fra Jostedalsbreen i øst til Breimsvatnet i vest, og omtales i dag som ei bygd – «Breimsbygda». Bygda var tidligere en selvstendig kommune. Breim deles naturlig etter skolekretsene og bygdesentrene Reed mot vest og Byrkjelo mot øst. Mot nord ligger Utvikfjellet som holder på kommunegrensa mellom Gloppen kommune og Stryn kommune. Mot vest, forbi Breimsvatnet ligger kommunesenteret Sandane og Gloppefjorden. Mot sør ligger grensene mot Jøster kommune i enden av Våtedalen og til Naustdal kommune i fjellterreng.

Sokn og kretser[rediger | rediger kilde]

Gloppen er inndelt i 3 sokn (delområder) og 25 grunnkretser.

Folkemengde den 1. januar 2005:

  • Sandane : 3045
    • Nesjane : 109
    • Vereide : 204
    • Føleide : 156
    • Hauge : 233
    • Øyrane : 141
    • Sandane nord : 432
    • Sandane sentrum : 531
    • Sandane sør : 936
    • Kleivedammen : 163
    • Eide : 58
    • Kandal : 82
 
  • Breim : 1501
    • Hetle : 367
    • Re : 129
    • Råd / Bø : 114
    • Hole : 115
    • Byrkjelo : 464
    • Sandal : 124
    • Bergheim : 128
    • Årdal : 60
 
  • Gimmestad / Hyen : 1229
    • Straume : 200
    • Sande : 292
    • Rygg : 202
    • Mardal : 260
    • Gjengedal : 108
    • Røyrvik : 167
  • Ikke oppgitt bosted : 18

Totalt : 5793

Historie[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Etter innføringen av formannskapsloven i 1837 hadde Gloppen kommune omtrent samme kommunegrenser som i dag. I 1886 ble Breim skilt ut som egen kommune og forble det til 1964, da Breim igjen ble del av Gloppen kommune.

Kommunens første ordfører var bonden Christoffer Nielsen Scherdahlen. Han satt som ordfører det første året fra 1837 til 1838 og ble deretter varaordfører. De første kommunestyremøtene ble holdt i et privat hus på Vereide. Kommunestyrets første store oppgave kom med overtakelsen av kirkene på Vereide og Gimmestad. Kirkene måtte kjøpes fra stiftamtmann Hagerup i Bergen. Kjøpet kom i orden i 1841.

I 1886 ble Breim skilt ut fra Gloppen etter krav fra bygdefolket. Jakob J. Myklebust gikk av som ordfører for Gloppen, og tok over som den første ørdfører i den nye Breim kommune. Han satt med vervet der i 27 år. I Gloppen kommune tok Ole J. Hestenes over en redusert kommune.

Allerede i 1821 ble Gloppen kommune representert på Stortinget av Absalon Olsen Wereide. Siden har kommunen vært representert med en rekke stortingsrepresentanter, se egen liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune.

Fra 1913 ble et enslig gårdsbruk, Mettenes, beliggende på neset mellom Hyefjorden og Ålfoten, fradelt fra datidens Davik kommune og ført over til Gloppen kommune.

Under kommunereguleringen i 1965 gikk Breim inn i Gloppen kommuen. Olav B. Bø ble den siste ordfører i Breim, gikk inn som varaordførar i den sammenslåtte storkommunen. Prost Johnny Bakke fra venstre ble den første ordfører etter kommunesammenslåingen. Sandane ble kommunens senter. Der var det bygget heradshus med et karakteristisk klokketårn i 1956 og dette har siden huset kommuneadministrasjon.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kommunens kultur er tett knyttet til de mange grendahusene i bygdene. En rekke spellemenn har gjort seg bemerket innen folkemusikk og gammeldans. Austrheim Musikklag er den mest kjente nåværende folkemusikkgruppen. Sigrid Moldestad er en av de mest profilerte folkemusikere fra Gloppen, og vant blant annet Spellemannprisen i 2007.

Kommunens rike kulturarv er videreført gjennom kjente årlige musikkfestivaler som countryfestivalen Norsk Country Treff og rockefestivalen Glopperock. Steinar Engelbrektson i dansebandet Steinar Engelbrektson Band er også bosatt i kommunen. Den lokale musikklubben, Fjæra Bluesklubb arrangerer blueskvelder i samarbeid med Gloppen Hotell, et av De Historiske Hotel og Spisesteder i Norge.

Firda videregående skole med utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama og Idrettsfag bidrar til å sette kultur og idrett i høysetet. I 2008 fikk skolen nybygget Trivselshagen. Her har fylkets første musikkskole, Gloppen kulturskole, flyttet inn. Trivselshagen inneholder også kultursal, Gloppen kino, Gloppen folkebibliotek, kafé, dramasal, med black box og dansesaler i tillegg til undervisningsrom og kontorer.

Sport[rediger | rediger kilde]

Kommunens eldste idrettslag er Skilaget Fjellhug, stiftet i 1899, som i 1966 ble slått sammen med Vereide Idrettslag (stiftet i 1922) og dannet Fjellhug/Vereide IL.

Sandane Turn og Idrettslag (STIL) er kommunenes største idrettslag. Det ble stiftet i 1900, og har lang historie innen turn, friidrett og fotball. Idrettslaget bygde idrettsplassen på Sandane ved Firda Gymnas i 1926. I 1933 bygde de Turnhallen på Sandane, mens den fylkeskommunale Firdahallen ble bygget i 1965. Turnhallen ble senere rivet og erstattet med klubbhuset «Stilstova», med utstyrslager og garderobeanlegg. Flere mindre idrettslag har vært etablert, men etter hvert lagt ned og gått inn i STIL.

I Breim var Breim Idrætsforening etablert i 1900, men det er ukjent hvor lenge laget eksisterte. I 1911 ble Indre Breim Idrettslag stiftet på Byrkjelo, og i 1916 kom Breim IdrettslagReed. I 1989 slo lagene seg sammen til Breimsbygda Idrettslag. På 1920-tallet ble Eggedalen Idrettslag stiftet, men laget gikk senere inn i Indre Breim IL.

Hestenesøyra ble Nesstrand Idrettslag stiftet i 1902. Det er ukjent hvor lenge laget hadde aktivitet, men beboerne på Hestenesøyra sognet senere til Brodd Idrettslag, som ble stiftet på Rygg i 1919.

I Hyen stiftet de Hyen Idrettslag i 1906, og bygde senere eget idrettsstadion i forbindelse med Hyen skole. På 2000-tallet slo langrennsgruppa i Hyen IL seg sammen med Fjellhug/Vereide IL til Fjellhug/Vereide Hyen IL. Laget har stilt stafettlag under NM, og på den måten utnyttet ferdighetene til både Odd-Bjørn Hjelmeset og Roger Aa Djupvik, med gode plasseringer som resultat.

1970-tallet slo håndballen i idrettslagene rundt Gloppefjorden seg sammen til Gloppen Håndballklubb (GHK). Aldersbestemt håndball fortsatte i moderlaga.

I 1990 valgte friidretten i kommunen en tilsvarende løsning som GHK, og skipet Gloppen Friidrettslag (GFIL). Etter sammeslåingen har klubben vært en markant medaljevinner under NM for junior og senior.

På slutten av 1990-tallet ble det iverksatt bygging av en sekshulls golfbane på gården Eide, i området ved Gloppeelva. Fra bana er det direkte utsikt til den kaskaderende Eidsfossen. I 1999 stod banen klar, og Sandane Golfklubb ble stiftet. I 2008 ble banen utvidet til en nihullsbane. Klubben har per 2009 500 medlemmer.

Skytesport[rediger | rediger kilde]

Indre Gloppen Skyttarlag ble trolig etablert i årene 1870-1880, mens 1893 er det formelle stiftelsesåret. Lagets navn var da Rifleringen Skytterlag. Nesjane Skyttarlag (stiftet 1885) og Gimmestad Skyttarlag (stiftet ca. 1886) gikk senere inn i Indre Gloppen Skytterlag. Mye tyder på at det også var et skytterlag i Breim etablert på 1870-1880-tallet. Rundt århundreskiftet ble skytterlagene i østre og vestre Hyen etablert. Hyen skyttarlag ble etablert få år senere, i 1907. De to andre lagene har samlet seg i Hyen skyttarlag, og er det laget i kommunen som har flest skytterer som har hevdet seg i landstoppen. I Breim er fortsatt Indre Breim Skyttarlag aktivt. Sandane Pistolklubb er i senere tid etablert, og er den fjerde aktive skytterklubben i kommunen.[3]

Skihopp[rediger | rediger kilde]

På 1920-tallet gikk Skilaget Fjellhug og STIL sammen om å bygge skihoppbakke på Alme i Fjellbygda. Skilaget Fjellhug bygde skihoppbakken LiabakkenVereide, med mulighet for hopp over 60 meter. Det ble arrangert renn i Liabakken med deltakere fra hele distriktet. STIL hadde også en mindre 45 metersbakke i Jølet, ved Nordfjord Folkemuseum. Hoppinteressen forsvant mot slutten av 1960-tallet, og alle bakkene savnet bruk og vedlikehold og ble etter hvert borte.

Severdighet Severdigheter i Gloppen kommune[rediger | rediger kilde]

Eidsfossen er et symbol på kraftkommunen.

I Fjellbygda nord for sentrum ligger Utsikten, et utkikkssted med god oversikt over Sandane, Sørstranda og Gloppefjorden. Utsikten er regnet som en av kommunens severdigheter, selv om den er dårlig skiltet og kun er tilgjengelig gjennom en privat bomveg fra Engeset i Fjellbygda. Andre severdigheter i Gloppen er

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Heradsplassen sett fra Firdavegen mot vest

Kommunens tusenårssted er Heradsplassen mellom Gloppen Heradshus og Sparebanken Sogn og Fjordane. Heradsplassen er brosteinsbelagt og bilfritt område.

Midt på plassen står monumentet «Tankeringen». Det er en forstørret variant av en tregjenstand som ble funnet i graven til storbonden på gården Eide, kalt «Eidehøvdingen» og er fra 400-tallet. Gjenstanden har i ettertid fått navnet ”Tankeringen” og er skåret fra et stykke bjørk. Den er dynamisk, og kan trekkes til å endre form og ulike geometriske figurer, samt legges sammen til et rektangel. Tankeringen er dekorert med linjer, geometriske mønstre og figurer. Den originale tankeringe oppbevares på Historisk Museum i Bergen. Dette er den eneste treutskjæring av denne typen som er funnet i Norge. De eneste gjenstander som ligner er to som er funnet i Iran og Afghanistan. Ingen vet hva «tankeringene» var til. Noen mener de var «magiske» symboler til spådom.

Heradsplassen har også en fontene, og mot banken står en statue av en fjordhest, eller «fjording», som også er kommunesymbolet, og gjengitt i kommunevåpenet. Plassen er beplantet med trær og blomster, og utplasserte benker gjør plassen til et naturlig og fredelig møtested.

Kjente gloppere[rediger | rediger kilde]

Odd Bjørn Hjelmeset, verdensmester fra Gloppen

Følgende er et utvalg av kjente personer fra kommunen, se også liste over kjente personer fra Gloppen kommune.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker og kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ gloppen.kommune.no: Landbruket i Gloppen, hentet 3. august 2011
  2. ^ http://www.arild-hauge.com/solhverv.htm Om Karnilshaugen (med bilder)
  3. ^ NRK.no (fylkesleksikon): Idretten i Gloppen, hentet 25. mai 2011