Frankfurt am Main

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frankfurt am Main

Flagg

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Hessen Hessen
Distrikt Darmstadt
Areal 248,31 km²
Befolkning 691 518 (2011)
Bef.tetthet 2 784,9 innb./km²

Frankfurt am Main er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største i Tyskland. Byen var tidligere fri riksby, valg- og kroningsby for (tysk-)romerske keisere og selvstendig bystat. Frankfurt er den største finansmetropolen i kontinental-Europa og en av Europas viktigste kulturbyer. Den ligger ved elven Main, og har et innbyggertall på i underkant av 670 000. Tettstedet går langt ut over bygrensene og har 2 295 000 innbyggere pr. 2010,[1] mens den større regionen Rhein-Main med mer enn 5 millioner innbyggere er den nest største metropolregionen i Tyskland etter Rhein-Ruhr.

Finans, transport og utstillinger er de tre pilarene i Frankfurts økonomi. Frankfurt har vært Tysklands finanshovedstad i flere århundrer, og er Europas rikeste by etter BNP pr. innbygger.

Rådhus
Deutsche Banks hovedkvarter
Solnedgang over Main og Frankfurt

Den europeiske sentralbank, Frankfurt-børsen, en av verdens største børser, og den tyske sentralbanken Deutsche Bundesbank holder til i byen. Det samme gjør storbankene Deutsche Bank, Dresdner Bank og Commerzbank. Byen er også verdens største forlagsby. Det er den eneste europeiske byen med et stort antall skyskrapere, den blir derfor ofte kalt Mainhattan. Av og til kalles den også Bankfurt. Europas høyeste skyskraper, foruten 8 av de 10 høyeste, finnes her, ellers er bare Düsseldorf som har høye skyskrapere i Tyskland.

Frankfurt er kjennetegnet av god infrastruktur og høy levestandard. I følge The Economists levekårsundersøkelse har Frankfurt det høyeste kostnadsnivået i Tyskland og det 10. høyeste i verden.[2] Byen ble rangert som nummer syv av verdens byer etter livskvalitet i Mercers rangering i 2011.[3] Byen regnes i Loughborough Universitys rangering som en «alfa-verdensby».

Frankfurt bruker store summer på kunst og kultur og er en av de tyske byene med flest museer. Det best kjente museet er Städelsches Kunstinstitut und Städtische Galerie, kort Städel, og Naturmuseum Senckenberg. Museum für moderne Kunst og Schirn Kunsthalle utmerker seg også. Frankfurt har dessuten en stor og berømt botanisk have, Palmengarten. Byen er også fødested for den verdensberømte forfatteren Johann Wolfgang von Goethe.

Byens ledende sportsklubb heter Eintracht Frankfurt. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på ny-restaurerte Commerzbank-Arena.

Historie[rediger | rediger kilde]

I området omkring rådhuset Römer ble det etablert romerske bosetninger, antagelig i det første århundre etter Kristi fødsel. Enkelte ruiner fra disse er bevart. Bydelen Bonames har et navn som antagelig daterer seg tilbake til romersk tid.

Navnet Frankfurt er utledet fra den germanske stammen frankernes Franconofurt. Alamannere og frankere levde der, i 794 ledet Karl den store en riksforsamling der, hvor navnet tidligst nevnes.

Gamlebyen i Frankfurt

I det tysk-romerske rike var Frankfurt en av de viktigste byene. Siden 855 ble de tyske kongene og tysk-romerske keiserne valgt i Frankfurt. Lothar II var den første, og han ble deretter kronet i Aachen. Fra 1562 ble kongene og keiserne også kronet i Frankfurt, med Maximilian II som den første. Tradisjonen opphørte etter 1792, da Franz II ble valgt som den siste tysk-romerske keiser. Han valgte, med vilje, å bli kronet den 14. juli, årsdagen for stormen på Bastillen i Frankrike, som en mektig markering mot den franske revolusjon. Valget og kroningen fant sted i katedralen Kaiserdom St. Bartholomäus i Frankfurt. I denne verdensberømte katedralen er 10 tysk-romerske keisere blitt kronet.

Frankfurt

Frankfurter Messe nevnes første gang i 1150. I 1240 ga keiser Friedrich II dens besøkende keiserlig beskyttelse. Fra 1478 ble bokmessen, Frankfurter Buchmesse, holdt i Frankfurt. Den er idag fremdeles den viktigste bokmessen i verden.

I 1372 ble Frankfurt en riksby, direkte underlagt keiseren.

Frankfurt holdt seg nøytral under tredveårskrigen, men led likevel på grunn av pesten som fulgte med flyktninger til byen. Etter krigen gjenvant Frankfurt sin rikdom.

Under napoleonskrigene ble Frankfurt okkupert eller bombardert av franske tropper flere ganger. Storhertugdømmet Frankfurt, en vasallstat av Frankrike, eksisterte kortvarig fra 1810 til 1813. Wienerkongressen oppløste denne staten, og Frankfurt ble en del av Det tyske forbund som en fri by. Den ble sete for Bundestag eller Forbundsdagen, parlamentet i det tyske forbundet.

Etter den mislykkede 1848-revolusjonen var Frankfurt sete for den første tyske nasjonalforsamlingen, som residerte i Paulskirche og åpnet 18. mai 1848. Institusjonen mislyktes i 1849 da kongen av Preussen erklærte at han ikke ville akseptere en krone fra et parlament. Parlamentet hadde utarbeidet en konstitusjon for et forent Tyskland med den prøyssiske kongen som monark.

Frankfurt mistet sin uavhengighet i 1866. Den østerriksk-prøyssiske krig var over, og Preussen annekterte en rekke mindre stater, bl.a. byen Frankfurt. Den ble en del av den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau.

I 1914 grunnla Frankfurts borgere et universitet, senere kalt Johann Wolfgang Goethe-Universität. Dette er den eneste borgerlige grunnleggelsen av et universitet i Tyskland; universitetet i Frankfurt er idag et av Tysklands største.

Frankfurtdokumentene ble 1. juli 1948 overlevert av de vestlige okkupasjonsmaktene til ministerpresidentene i det daværende Vest-Tyskland. Dokumentene inneholdt anbefalinger for grunnleggelsen av en vesttysk stat og overleveringen fant sted i Poelzig-bygningen i Frankfurt. Et knapt år senere, 23. mai 1949 vedtok det parlamentariske råd den nye tyske grunnloven (Grundgesetz), med grunnlag bl.a. i Frankfurtdokumentene.

Religion[rediger | rediger kilde]

Frankfurt var lenge en protestantiskdominert by. På 1800-tallet flyttet stadig flere katolikker til byen. Idag (2005) er 45 % av innbyggerne protestanter, 37 % katolikker. Andre religiøse grupper (tilsammen 18 %) inkluderer muslimer og jøder. Byen har det nest største jødiske samfunnet i Tyskland etter Berlin. Byens jødekvarter, Frankfurter Judengasse, hadde i flere hundre år Tysklands største jødiske samfunn, og har bl.a. fostret den berømte Rothschild-familien.

Opera[rediger | rediger kilde]

Alte Oper i Frankfurt

Det berømte operahuset i Frankfurt, Alte Oper, ble bygget i 1880 av arkitekten Richard Lucae. Det var et av de største operahusene i Tyskland før det ble ødelagt under krigen. Det ble restaurert i 1981 og er nå et konserthus. Frankfurt har dessuten en aktiv opera, bygget i 1951.

Muséer[rediger | rediger kilde]

  • Achäologisches Museum
  • Deutsches Architektur Museum
  • Deutsches Filmmuseum
  • Dommuseum Frankfurt
  • Goethe-Museum
  • Historisches Museum Frankfurt
  • Ikonen-Museum
  • Institut für Stadtgeschichte (Karmeliterkloster)
  • Jüdisches Museum
  • Museum der Weltkulturen (museum for global kultur)
  • Museum für Angewandte Kunst Frankfurt (kunstindustrimuseum)
  • Museum für Kommunikation (tidligere Postmuseum)
  • Museum für Moderne Kunst
  • Museum Giersch (museum for regional kultur)
  • Städelsches Kunstinstitut
  • Städtische Galerie Liebighaus

Kjente personer fra Frankfurt am Main[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «World Urban Areas» (PDF). Besøkt 20. september 2007. 
  2. ^ «World's most expensive place to live is...». The Economist. 
  3. ^ «Mercer's Survey 2011». Mercer. 29. november 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Frankfurt am Main – bilder, video eller lyd