Bergensbanen
| Bergensbanen | |
 |
|
|---|---|
| Info | |
| Type | Jernbane |
| System | enkeltsporet, elektrifisert bane |
| Utgangsstasjon | Roa stasjon |
| Endestasjon | Bergen stasjon |
| Antall stasjoner | 17 |
| Drift | |
| Åpnet | 1883 - 1909 |
| Eier | Jernbaneverket |
| Operatør(er) | NSB, CargoNet, Cargolink |
| Type trafikk | Passasjerer og gods |
| Loktyper | El. 18, El. 14, El. 16, CE 119 |
| Teknisk | |
| Lengde | Oslo - Bergen om Roa: 471,25 km |
| Lengde dobbeltspor | 0 |
| Høyeste hastighet | 160 (Finsetunnelen?) km/t |
Bergensbanen brukes både om tog som går mellom Oslo og Bergen, og om en konkret jernbanelinje (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen Bergensbanetogene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbane som infrastruktur.
Innhold |
[rediger] Bergensbanens utstrekning
Fra 2008 går Bergensbanen etter Jernbaneverkets definisjon mellom Bergen stasjon og Roa stasjon der den møter Gjøvikbanen. Før 2008 var Bergensbanen den jernbanestrekningen mellom Voss og Hønefoss som var den Stortinget vedtok som «Bergensbanen» i 1894 og 1898.
[rediger] Bergensbanetogene
Det at det er to ruter mellom Hønefoss og Oslo avspeiler seg også historisk ved at Bergensbanens tog gikk over Roa fram til 1984 (unntak under krigen), mens persontoget etter dette mer og mer er kjørt via Drammen. Linjen om Drammen er lenger enn over Roa, men går gjennom mer befolkningsrike områder. Godstogene går over Drammen og over Roa.
[rediger] Geografi
Med sine 10 mil over tregrensen, er Bergensbanen en av de høyestliggende hovedlinjene i Europa, og er også en av de mest spektakulære, der den krysser Hardangervidda 1 237 meter over havet. Reiselivseksperten Gary Warner kåret Bergensbanen til en av «de ti fineste jernbanestrekningene i hele verden» i den amerikanske avisen Chicago Tribune i 2005.[1]
-
Snørydding 1908.
-
Fra sammenkoblingen av banen fra øst og vest ved Ustaoset.
[rediger] Historikk
Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Første etappe ble åpnet i 1883 med den smalsporte jernbanen mellom Bergen og Voss. En avgjørelse om en forlengelse østover kom ikke før i 1894, etter en langvarig diskusjon om hvilken trasé jernbanen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk, men den ville medføre fergestrekninger. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert. Til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av traseen.
Etter en hestehandel i Stortinget i 1894 mellom ulike landsdeler som ønsket hver sin banestump, ble Bergensbanens første del vedtatt mellom Voss og Taugevatn som ligger midt oppe på fjellet i 1301 meters høyde. I det underlige vedtaket lå selvsagt en klar forventing om at banen måtte vedtas videre østover, og det skjedde da også fire år senere. I 1896 var det vedtatt at banens sporvidde skulle være normalspor, til tross for at Vossebanen var smalsporet. Dermed måtte Vossebanen også bygges om til normalspor, og ble den første smalsporede banen det skjedde med. Det var en hard strid om Bergensbanens sporvidde, da det var et slags prinsipp tidligere at bare mellomriksbaner skulle bygges som normalsporede baner, mens man ellers fikk nøye seg med de billigere smalsporbanene. Hvorvidt de i det lange løp var så mye billigere enn de tyngre normalsporbanene er usikkert, noe normalsporforkjemperne også argumenterte med. Blant annet var omlastingen mellom normalspor og smalspor en dyr og tidsødende sak. Med vedtaket om en normalsporet Bergensbane var i realiteten slaget om sporviddene i Norge avgjort - til normalsporets fordel.
Byggingen av banens fjellstrekning var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, på steder uten veier og hvor det på vinterstid var flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det bygget kraftverk i Gangdalsfossen vest for tunnelen, og et kraftverk i Kjosfossen øst for tunnelen.
Strekningen mellom Voss og Myrdal ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år, og så fra 16. juni 1907. Gulsvik - Geilo ble åpnet for midlertidig trafikk fra 21. desember 1907, og Geilo - Myrdal fra 10. juni 1908. Hele linjen åpnet for ordinær trafikk fra 1. desember 1909, men banen ble offisielt åpnet 27. november 1909.
Fram til 1957 var det damplokomotiver som i hovedsak trakk togene på banen. Deretter tok dieseldrevne lokomotiver over fram til 1964. Banen var ferdig elektrifisert 7. desember 1964.
Hele strekningen mellom Oslo og Bergen var opprinnelig 493 km lang og hadde 182 tunneler, med en total lengde på 73 km, men i dag er den totale lengden 471,25 km over Roa. Den lengste tunnelen er Finsetunnelen med sine 10 300 meter, medregnet et overbygg er den 10 600 meter lang. Den høyestliggende stasjonen er Finse stasjon (1222 moh.) og linjens høyeste punkt var Taugevatn (1301 moh.), helt til Finsetunnelen åpnet i 1993. Høyeste punkt er nå inni denne tunnelen (1237 moh.)
Både Vossebanen og Bergensbanens vestlige del har ligget utsatt til. Det er derfor foretatt en rekke linjeendringer i årenes løp, helst ved at strekninger er lagt inn i tunnel. De to største linjeomleggingene i så måte var åpningen av Ulriken-tunnelen i 1964 (ligger egentlig på Vossebanen), og Finsetunnelen i 1993. Alle disse endringene har ført til at banen mellom Hønefoss og Bergen er forkortet fra 402,5 km i 1909 til 371,3 km i dag.
Jernbanelinjen er i dag en populær turistattraksjon. Den gamle anleggssveien, Rallarveien, ligger tett inntil linjen og er et populært turmål, NSB leier ut sykler blant annet på Finse. Ved Myrdal går det et meget spektakulært sidespor (20 km) ned til Flåm. Flåmsbana er helårsbane med redusert drift i vinterhalvåret.
[rediger] Video fra Bergensbanen
Utdrag fra NRKs opptak av en komplett tur med Bergensbanen gjort 9. oktober 2009. Opptaket ble sendt på NRK2 i sin helhet som Bergensbanen minutt for minutt. Opptaket starter rett etter Finse stasjon i retning Oslo. For en versjon med høyere kvalitet, se her.
[rediger] Stasjoner på Bergensbanen
Randsfjordbanen og Bergensbanen ble knyttet sammen i 1909 på Hønefoss. Opprinnelig kjørte Bergensbanen via Gjøvikbanen til Roa og Roa–Hønefosslinjen derfra videre til Hønefoss stasjon. Etter at Oslotunnelen ble åpnet ble hovedstrekningen lagt via Drammen. De avstander som oppgis her er i henhold til dagens kjørerute, som går via Hønefoss og Drammen til Oslo. Denne er 34,64 km lenger enn ruten Hønefoss–Roa–Oslo.
[rediger] Linjekart
Kilometrering i parentes er via Roa.
| Tegnforklaring | ||||||||||
|
||||||||||
   |
se Gjøvikbanen | |||||||||
   |
0,00 km | Oslo S (1854) | ||||||||
|
se Drammenbanen | |||||||||
  |
Ringeriksbanen, under planlegging[2] | |||||||||
 |
Roa | |||||||||
   |
52,86 km | Drammen (1866) | 2,2 moh. | |||||||
|
se Randsfjordbanen | |||||||||
 |
Hole | |||||||||
   |
Roa-Hønefossbanen fra Roa | |||||||||
|
124,21 km | Hønefoss (1868) | 96,8 moh. | |||||||
|
Randsfjordbanen til Hen | |||||||||
 |
Sørumtoppen (holdeplass, 1954) | |||||||||
 |
 Europavei 16 |
|||||||||
|
Weksal (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Ramsrud (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Halsteinrud (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Nøkleby (1915) | |||||||||
|
sidespor til omformerstasjon | |||||||||
 |
Tveit-tunnelen (115 m) | |||||||||
|
Heggen (holdeplass, 1930) | |||||||||
 |
Heggen bru over Hegga | |||||||||
|
Øst Veme (holdeplass, 1930) | |||||||||
 |
135,09 km | Veme (1909) | ||||||||
|
Borglund (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Fonkalsrud (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Fonkalsrud bru over Væla (20 m) | |||||||||
|
Jonsrud (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Gardhammar (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
141,21 km | Bårnås (1913) | ||||||||
|
Evjen (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Skraperud (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
sidespor til Soknabruket | |||||||||
|
Lofthus (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Sokna bru over Sogna (34 m) | |||||||||
|
146,63 km | Sokna (1909) | ||||||||
|
Kroksrud (holdeplass, 1934) | |||||||||
|
Ulsrud-tunnelen (106 m) | |||||||||
|
Rud-tunnelen (31 m) | |||||||||
|
Grindbakken (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Juvet-tunnelen (163 m) | |||||||||
|
Juve (holdeplass, 1932) | |||||||||
|
Store Langvassoset-tunnelen (331 m) | |||||||||
|
Lille Langvassoset-tunnelen (38 m) | |||||||||
|
Langvassoset (holdeplass, 1949) | |||||||||
 |
155,24 km | Rallerud (1914) | ||||||||
|
Hansomplass (holdeplass, 1930) | |||||||||
|
Haversting (holdeplass, 1930) | |||||||||
 |
Haverstingtunnelen (2 300 m) | |||||||||
|
Øvre lille Ørgenvika-tunnelen (66 m) | |||||||||
|
Nedre lille Ørgenvika-tunnelen (120 m) | |||||||||
|
162,92 km | Ørgenvika (1909) | ||||||||
|
Lange Ørgenvika tunnel (193 m) | |||||||||
|
Trolldalen tunnel (634 m) | |||||||||
 |
164,34 km | Trolldalen (1986) | ||||||||
|
Nedre Trolldal tunnel (153 m) | |||||||||
|
Dragonbråten-tunnelen (123 m) | |||||||||
  |
gammel linje | |||||||||
  |
Øvre Lindelia-tunnelen (73 m) | |||||||||
|
Midtre Lindelia-tunnelen (39 m) | |||||||||
|
Lindelia-tunnelen (872 m) | |||||||||
|
Nedre Lindelia-tunnelen (211 m) | |||||||||
  |
gammel linje | |||||||||
|
Sønsteby (1930) | |||||||||
|
Trommald (1931) | |||||||||
|
175,42 km | Gulsvik (1907) | ||||||||
|
gammel linje | |||||||||
|
Østre Gulsviktunnelen (130 m) | |||||||||
|
Gulsvik-tunnelen 1 002 m) | |||||||||
|
Midtre Gulsviktunnelen (11 m) | |||||||||
|
Vestre Gulsviktunnelen (230 m) | |||||||||
|
gammel linje | |||||||||
|
Store Haremo-tunnelen (415 m) | |||||||||
|
Lille Haremo-tunnelen (63 m) | |||||||||
|
Flatsjø (1930) | |||||||||
|
Buøyni (1935) | |||||||||
|
Flå-tunnelen (30 m) | |||||||||
|
186,64 km | Flå (1907) | 155,0 moh. | |||||||
|
Bru over Saulidelva (24 m) | |||||||||
|
Hei (1935) | |||||||||
|
Kvie (1930) | |||||||||
|
Jorde (1947) | |||||||||
|
Østre Gaptjernnatten-tunnelen (28 m) | |||||||||
|
Vestre Gaptjernnatten-tunnelen (48 m) | |||||||||
|
194,51 km | Austvoll (1907) | ||||||||
|
Mælebråten-tunnelen (56 m) | |||||||||
|
Tjærenatten-tunnelen (247 m) | |||||||||
|
Østre Kolsrud-tunnelen (340 m) | |||||||||
|
198,61 km | Kolsrud (1914) | ||||||||
|
Midtre Kolsrud-tunnelen (26 m) | |||||||||
|
Vestre Kolsrud-tunnelen (48 m) | |||||||||
|
Nøbb-tunnelen (98 m) | |||||||||
|
Kleven-tunnelen (35 m) | |||||||||
|
Rauk-tunnelen (90 m) | |||||||||
|
204,61 km | Bergheim (1913) | ||||||||
|
Sevre-tunnelen (291 m) | |||||||||
|
Velta (1938) | |||||||||
|
Geitsund-tunnelen (64 m) | |||||||||
|
Børtnes-tunnelen (71 m) | |||||||||
|
Løvik-tunnelen (22 m) | |||||||||
|
208,41 km | Bromma (1907) | ||||||||
|
Gråsult-tunnelen (57 m) | |||||||||
|
Nordhagen-tunnelen (51 m) | |||||||||
|
Støe (1936) | |||||||||
|
213,47 km | Liodden (1913) | ||||||||
|
Blingsmo-tunnelen (60 m) | |||||||||
|
Heggen bru over Todøla (25 m) | |||||||||
|
Grønna (1931) | |||||||||
|
220,06 km | Nesbyen (1907) | 168,8 moh. | |||||||
|
Gunnbjørnsdokk (1930) | |||||||||
|
gammel linje | |||||||||
 |
Falkenhorst Brücke | |||||||||
|
Svenkerud bru over Hallingdalselva (53 m) | |||||||||
 |
 Riksvei 7 (ca. 15 m) |
|||||||||
|
gammel linje | |||||||||
|
229,22 km | Svenkerud (1914) | ||||||||
|
Eikle (1935) | |||||||||
|
237,02 km | Gol (1907) | 207,4 moh. | |||||||
|
Rotneim (1930) | |||||||||
|
Trillhus (1931) | |||||||||
|
252,49 km | Torpo (1907) | 326,6 moh. | |||||||
|
Torpemoen (1958) | |||||||||
|
Sando (1931) | |||||||||
|
259,81 km | Jegermoen (1954) | ||||||||
|
262,85 km | Ål (1907) | 436,6 moh. | |||||||
|
276,20 km | Hol (1907) | ||||||||
|
Breidfoss bru over Usta (41,4 m) | |||||||||
|
Breidfoss (1931) | |||||||||
|
Bardøla (1947) | |||||||||
|
287,38 km | Geilo (1907) | 794,2 moh. | |||||||
|
Såbal-tunnelen (313 m) | |||||||||
|
Ustaoset-tunnelen (101 m) | |||||||||
|
299,31 km | Ustaoset (1912) | 990,6 moh. | |||||||
|
Karistøl-tunnelen (37 m) | |||||||||
|
310,14 km | Haugastøl (1908) | 988,0 moh. | |||||||
|
gammel linje | |||||||||
 |
Gråskallen-tunnelen (2 710 m) | |||||||||
 |
Tunga krysningsspor | |||||||||
  |
Tunga stasjon | |||||||||
|
Kongsnut (1995, 415 m) | |||||||||
|
gammel linje | |||||||||
|
336,74 km | Finse (1908) | 1222,2 moh. | |||||||
  |
gammel linje (1993) | |||||||||
|
Finsetunnelen (1993, 10 300 m) | 1 237 moh. | ||||||||
  |
(312,28 km) | Kvinå (1959) | ||||||||
|
344,15 km | Fagernut krysningsspor | ||||||||
|
(313,00 km) | Taugevatn (se artikkelen) | 1300 moh. | |||||||
|
(ca. 300 m) | |||||||||
|
(ca. 850 m) | |||||||||
  |
||||||||||
|
||||||||||
  |
353,21 km | Høgheller grenpunkt gammel linje (1993) | ||||||||
|
Øvre Høgda-tunnelen (143 m) | |||||||||
|
Nedre Høgda-tunnelen (80 m) | |||||||||
|
Øvre Høgheller-tunnelen (106m) | |||||||||
|
Nedre Høgheller-tunnelen (154 m) | |||||||||
|
Øvre Midtstua-tunnelen (55 m) | |||||||||
|
Nedre Midtstua-tunnelen (55 m) | |||||||||
|
Skara-tunnelen (66 m) | |||||||||
|
Skomå-tunnelen (52 m) | |||||||||
|
Hallingskeid-tunnelene (111 m) | |||||||||
|
357,44 km | Hallingskeid (1908) | 1110,1 moh. | |||||||
|
Østre Hallingskeid-tunnelen (103 m) | |||||||||
|
Vestre Hallingskeid-tunnelen (78 m) | |||||||||
|
Grøndalshalsen-tunnelen (265 m) | |||||||||
|
Øvre Tjoadal-tunnelen (486 m) | |||||||||
|
Midtre Tjoadal-tunnelen (41 m) | |||||||||
|
Nedre Tjoadal-tunnelen (72 m) | |||||||||
|
Øvre Grøndalen-tunnelen (242 m) | |||||||||
|
Nedre Grøndalen-tunnelen (163 m) | |||||||||
|
Klevefeten-tunnelen (154 m) | |||||||||
|
Kleven-tunnelen (136 m) | |||||||||
|
Kleva bru over Moldåa (30 m) | |||||||||
|
Klevenosi-tunnelen (126 m) | |||||||||
|
Øvre Lillekleven-tunnelen (54 m) | |||||||||
|
Nedre Lillekleven-tunnelen (146 m) | |||||||||
|
Seltuft-tunnelen (45 m) | |||||||||
|
Øvre Seltuftberg-tunnelen (279 m) | |||||||||
|
Nedre Seltuftberg-tunnelen (96 m) | |||||||||
|
Øvre Bodladal-tunnelen (55 m) | |||||||||
|
Nedre Bodladal-tunnelen (21 m) | |||||||||
|
Reinunga-tunnelen (1 820 m) | |||||||||
|
Styvedalen-tunnelen (65 m) | |||||||||
|
Lille Geithammer-tunnelen (76 m) | |||||||||
|
Midtre Geithammer-tunnelen (39 m) | |||||||||
|
Store Geithammer-tunnelen (584 m) | |||||||||
|
Myrdalsleite-tunnelen (31 m) | |||||||||
|
Flåmsbanen | |||||||||
|
370,44 km | Myrdal (1908) | 866,8 moh. | |||||||
|
Gravhalstunnelen (1908, 5 311 m) | |||||||||
 |
376,79 km | Upsete (1908) | 850,2 moh. | |||||||
|
Upsete-tunnelen (430 m) | |||||||||
|
Rustedal-tunnelen (79 m) | |||||||||
|
Vieren (1948) | |||||||||
|
Langvannsoset-tunnelen (115 m) | |||||||||
|
Øvre Ørneberget-tunnelen (140 m) | |||||||||
|
Nedre Ørneberget-tunnelen (76 m) | |||||||||
|
382,14 km | Ørneberget (1958) | ||||||||
|
Kleivane-tunnelen (1 220 m) | |||||||||
|
Ljosandal-tunnelen (253 m) | |||||||||
|
384,01 km | Ljosanbotn (1948) | ||||||||
|
Helle-tunnelen (29 m) | |||||||||
|
Rjoandal-tunnelen (229 m) | |||||||||
|
388,86 km | Mjølfjell (1908) | 627,2 moh. | |||||||
|
Almenningen-tunnelen (15 m) | |||||||||
|
Grytestølen-tunnelen (70 m) | |||||||||
|
392,19km | Eggjareid (1936) | ||||||||
|
394,44 km | Volli (1936) | ||||||||
|
Øvre Vold-tunnelen (59 m) | |||||||||
|
Midtre Vold-tunnelen (78 m) | |||||||||
|
Nedre Vold-tunnelen (28 m) | |||||||||
|
397,37 km | Reimegrend (1908) | 464,6 moh. | |||||||
|
Store Skiple-tunnelen (564 m) | |||||||||
|
400,94 km | Skiple (1931) | ||||||||
|
Lille Skiple-tunnelen (150 m) | |||||||||
|
Øyeflaten (1931) | |||||||||
|
Bø-tunnelen (89 m) | |||||||||
|
(371,52 km) | Urdland (1908) | ||||||||
|
Urdland-tunnelen (545 m) | 304,0 moh. | ||||||||
|
Rastadlia I-tunnelen (57 m) | |||||||||
|
Rastadlia II-tunnelen (229 m) | |||||||||
|
Rastadlia III-tunnelen (248 m) | |||||||||
|
Rastadlia IV-tunnelen (313 m) | |||||||||
|
410,54 km | Kløve (1931) | ||||||||
|
413,67 km | Ygre (1908) | 168,0 moh. | |||||||
|
Ygre-tunnelen (62 m) | |||||||||
|
Gjerdåker (1941) | |||||||||
|
Tvilde-tunnelen (338 m) | |||||||||
|
Bru over Strandelva (59 m) | |||||||||
|
Europavei 16 (ca. 15 m) |
|||||||||
 |
Hardangerbanen (nedlagt) | |||||||||
 |
Palmafoss (1935) | |||||||||
 |
||||||||||
|
419,96 km | Voss (1883) | 56,5 moh. | |||||||
|
Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet) | |||||||||
|
Kvålsåsen-tunnelen (1990, 4 923 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
Bulken (1883) | |||||||||
|
Bulken-tunnelen (705 m) | |||||||||
|
Europavei 16 (ca. 30 m) |
|||||||||
|
Bru over Vosso (48 m) | |||||||||
|
Seimsgrend (1936) | |||||||||
|
Ho-tunnelen (710 m) | |||||||||
|
Saghaug (1936) | |||||||||
|
Skorve-tunnelen (7 m) | |||||||||
|
Evanger (1883) | |||||||||
|
Hærnes-tunnelen (3 336 m) | |||||||||
|
Hærnesvik (1936) | |||||||||
|
Kattegjelet-tunnelen (529 m) | |||||||||
|
Kattegjel viadukt-tunnelen (19 m) | |||||||||
|
Lillevik-tunnelen (292 m) | |||||||||
|
Jørnevik (1936) | |||||||||
|
Røvstona-tunnelen (542 m) | |||||||||
|
Bolstadøyri | |||||||||
  |
Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet) | |||||||||
|
Bolstad-tunnelen (110 m) | |||||||||
|
Trollkona-tunnelen (1987, 8 043m) | |||||||||
  |
||||||||||
|
Holhøyden-tunnelen (73 m) | |||||||||
|
Dale (1883) | 43,4 moh. | ||||||||
|
Dalegården Spor | |||||||||
|
Dalebrygga-tunnelen (475 m) | |||||||||
|
Daleura-tunnelen (29 m) | |||||||||
|
Hellestræ (1936) | |||||||||
|
Stanghelle bru (32,8 m) | |||||||||
|
Stanghelle (1883) | |||||||||
|
Hetta-tunnelen (1 243 m) | |||||||||
|
Fossmarkli (1936) | |||||||||
|
Lille Fossmark I-tunnelen (38 m) | |||||||||
|
Lille Fossmark II-tunnelen (93 m) | |||||||||
|
Store Fossmark-tunnelen (742 m) | |||||||||
|
Skreien I-tunnelen (300 m) | |||||||||
|
Skreien II-tunnelen (662 m) | |||||||||
|
475,17 km | Vaksdal (1883) | 16,0 moh. | |||||||
 |
Vaksdal bru (22 m) | |||||||||
|
Vaksdal-tunnelen (180 m) | |||||||||
|
Boge I-tunnelen (70 m) | |||||||||
|
Boge II-tunnelen (81 m) | |||||||||
|
Bogegrend (1938) | |||||||||
|
Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet) | |||||||||
|
Bogelia hvelv I-tunnelen (92 m) | |||||||||
|
Bogelia hvelv II-tunnelen (37 m) | |||||||||
|
Bogelia hvelv III-tunnelen (30 m) | |||||||||
|
Bogelia hvelv IV-tunnelen (83 m) | |||||||||
|
Bogelia hvelv V-tunnelen (109 m) | |||||||||
|
Kjenes-tunnelen (410 m) | |||||||||
|
Hananipatunnelen (1971, 6 096 m) | |||||||||
|
Trengereid spor 2 tunnel (54 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
487,05 km | Trengereid (1883) | ||||||||
|
Trengereid I-tunnelen (83 m) | |||||||||
|
Sunnes bekk-tunnelen (83 m) | |||||||||
|
Trengereid II-tunnelen (116 m) | |||||||||
|
Slåttabekk-tunnelen (20 m) | |||||||||
|
Risnes I-tunnelen (26 m) | |||||||||
|
Risnes II-tunnelen (92 m) | |||||||||
|
Risnes III-tunnelen (291 m) | |||||||||
|
Risneset (1935) | |||||||||
|
Romslo I-tunnelen (581 m) | |||||||||
|
Romslo II-tunnelen (377m) | |||||||||
|
Romslo (1935) | |||||||||
|
Songstad I-tunnelen (583 m) | |||||||||
|
Songstad II-tunnelen (330 m) | |||||||||
|
Songstad III-tunnelen (295 m) | |||||||||
|
Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet) | |||||||||
|
Herland-tunnelen (781 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
493,27 km | Takvam (1966) | ||||||||
|
Takvam-tunnelen (251 m) | |||||||||
|
Tunestveidt-tunnelen (61 m) | |||||||||
|
494,00 km | Tunestveit Gamle Vossebanen | ||||||||
|
Arnanipa-tunnelen (2 190 m) | |||||||||
  |
||||||||||
|
||||||||||
|
501,43 km | Arna nye stasjon (1964) | 8,0 moh. | |||||||
|
Ulrikentunnelen (1964, 7 670 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
Undergang Kalfarveien (68 m) | |||||||||
|
 Europavei 39 |
|||||||||
|
sidespor til Solheim på Gamle Vossebanen | |||||||||
 |
||||||||||
 |
Nygårdstangen terminal | |||||||||
|
Nygårdsparken | |||||||||
|
Havnebane nord (1421 m, 1921) | |||||||||
 |
526,64 km | Bergen (1913) | 3,9 moh. | |||||||
 |
Dokken terminal | |||||||||
|
sidespor til Skutevik | |||||||||
 |
Skolten havnespor | |||||||||
- Hønefoss stasjon ble åpnet i 1868 da Randsfjordbanen sto ferdig.
- Flå stasjon ble åpnet i 1907 da Bergensbanen Bergen–Gulsvik ble tatt i bruk.
- Voss stasjon ble åpnet i 1883 da Vossebanen sto ferdig.
- Arna stasjon ble åpnet i 1964 etter åpningen av Ulrikentunnelen.
- Bergen gamle stasjon lå ved Lille Lungegårdsvann og ble åpnet i 1883. Den ble nedlagt i 1913 da Bergen stasjon ble åpnet.
[rediger] Gammel linje mellom Haugastøl og Hallingskeid
Avstandene nedenfor er oppgitt til Oslo via Roalinjen. Disse er 34,64 km kortere enn via Drammen.
| Tegnforklaring | |||
|
275,50 km | Haugastøl (1908) | 988,0 moh. |
 |
ny linje via Gråskallentunnelen | ||
|
288,70 km | Tunga stasjon | |
 |
ny linje | ||
|
302,10 km | Finse (1908) | 1222,2 moh. |
|
ny linje via Finsetunnelen (1993) | ||
|
312,28 km | Kvinå (1959) | |
|
313,00 km | Taugevatn (se artikkelen) | 1300 moh. |
|
(ca. 300 m) | ||
|
(ca. 850 m) | ||
 |
|||
 |
318,57 km | Høgheller grenpunkt ny linje (1993) | |
|
322,80 km | Hallingskeid (1908) | 1110,1 moh. |
[rediger] Framtid
Det er planer om å bygge Ringeriksbanen, en ny bane hvor en stor del av strekningen mellom Oslo og Hønefoss går i tunnel. Avstanden Oslo S-Hønefoss blir da rundt 65 km, en innkortning på 60 km. Reistetiden forkortes med om lag 50 minutter. Anlegget er kostnadsberegnet til 7 milliarder kroner. Prosjektet ble i prinsippet vedtatt av Stortinget 18.6.1992, men byggingen er utsatt på ubestemt tid.
[rediger] Snørydding
Bergensbanens eksistens står og faller på at den holdes åpen over fjellet vinterstid. Man prøvde med midlertidig drift vinteren 1907/08 uten tilstrekkelig vern mot snøen, med det resultatet at banen måtte stenges en kort tid. Vernet mot snøen består av tunneler, snøoverbygg, snøskjermer og eget snøryddingsutstyr - samt at det rullende materiellet selv takler mindre snøfall, men det er ikke spesielt for Bergensbanen.
Spesielt for Bergensbanen er derfor de roterende snøplogene ("roter", "damproter") som har vært i bruk siden den første prøvekjøringen vinteren 1907-1908 [3]. Banen fikk først tre dampdrevne rotere, som etter få år ble supplert med en fjerde. Disse var i mangt bygget som et damplokomotiv, men i stedet for å drive hjulene, drev dampmaskinen et skovlhjul i fronten som fylte hele bredden. Skovlene graver seg fram i snøen og slynger snøen ut oppover. I motsetning til et vanlig damplokomotiv der det meste ligger åpent, var damproterne innebygget. Det var blant annet gjort for at personalet, kalt maskinist på damproteren, skulle arbeide beskyttet for vær og vind. Fordi maskinkraften ble brukt til skovlhjulet hadde den ikke egen framdrift. Damproterne ble derfor koblet sammen med et vanlig damplokomotiv, gjerne av type 31a.
Den siste damproteren var i drift helt til 1975, men allerede fra 1960-tallet fikk banen sin første dieseldrevne roterende plog (Di R1). Denne måtte imidlertid gi tapt for snømassene vinteren 1975, mens den gjenværende dampdrevne klarte å åpne banen selv om deres nominelle styrke ikke var vesensforskjellig. Dette skyldes blant annet at en dampmaskin kan overbelastes betydelig en kort periode (til damptrykket synker for mye) på en annen måte enn en dieselmotor. Senere har banen fått nyere og mer avanserte typer roterende ploger, blant annet med flyttbare skovlhjul og ploger som kan vendes på eget understell. Damproterne og Di R1-rotern måtte snus på svingskiver, så det var behov for å stasjonere roterende ploger på begge sider av fjellet, slik at man ikke var avhengig av å måtte bekjempe snøen fra én side.
Snøutfordringene på Bergensbanen ble betydelig redusert etter åpningen av den 10,6 km lange Finsetunnelen i 1993. Før det var Finse stasjon stedet for hovedberedskapen, mens det også kunne stasjoneres snøryddingsmateriell på Myrdal st, samt på Voss og Ål.
YouTube har en illustrerende filmbit fra snørydding og vinterproblemene på Bergensbanen, hovedsakelig filmet i 1916: Uvær på Bergensbanen
[rediger] Referanser
- ^ David Stenerud. «Bergensbanen best i verden». Nettavisen. 14. september 2005
- ^ (31. august 2007). Bergensbanens forkortelse, Ringeriksbanen. Jernbaneverket. Besøkt 4. april 2008.
- ^ 2009-02-20 A-magasinet side 46
- Network statement 2011, vedlegg I, 3.7.3 havneterminaler. Jernbaneverket (1. desember 2009). Besøkt 20. februar 2011.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Bergensbanen – bilder, video eller lyd |
 |
Wikiquote: Bergensbanen – sitater |
- Informasjon om stasjoner på Jernbaneverket.no
- Kulturnett Hordaland
- Bergensbanens historie på rallarmuseet.no
- Uke 48: Bergensbanen på Kulturminneåret 2009
|
||||||||||||||||||||
