Steinkjer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°01′22″ N 011°29′20″ Ø

Steinkjer
Våpen Kart
Basisdata
Kommunenummer 1702
Fylke Nord-Trøndelag
Adm.senter Steinkjer
Areal 1 564 km²
Befolkning 20 690 (2008)
Målform Nøytral
Internettside Internettside
Politikk
Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) (2007)
Steinkjer stasjon Foto: Lars Røed Hansen
Steinkjer stasjon
Foto: Lars Røed Hansen

Steinkjer (samisk: Stientjie) er en kommune og en by i Nord-Trøndelag. Den grenser i nord mot Namdalseid og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Inderøy og Verran.

Steinkjer er fylkets største by og administrasjonssenter. Den ligger innerst i Trondheimsfjorden og er derfor tilgjengelig med båt, noe som har gjort handel til og fra byen enkel. I dag går E6 rett igjennom byen. Jernbanestrekningen som inntil 2004 ble kalt Trønderbanen, hadde sin endestasjon her.

Innhold

[rediger] Historikk

Steinkjer etter det tyske bombeangrepet 21. april 1940
Steinkjer etter det tyske bombeangrepet 21. april 1940

Steinkjer ble egen kommune 23. januar 1858 da kommunen ble skilt ut fra Stod kommune. Steinkjer hadde ved opprettelsen 1 150 innbyggere.

Bykjernen ble bombet 21. og 22. april 1940, da tre fjerdedeler av bebyggelsen ble totalskadd

1. januar 1902 ble en ubebodd del av Ogndal overført til Steinkjer. I 1941 og i 1948 ble deler av Ogndal med henholdsvis 57 og 78 innbyggere overført til Steinkjer. I 1948 ble dessuten en del av Egge med 70 innbyggere overført til Steinkjer.

1. januar 1964 ble Steinkjer, som da hadde 4 325 innbyggere, slått sammen med Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod og Kvam kommuner til den nye Steinkjer kommune med tilsammen 19 582 innbyggere.

[rediger] Geografi

[rediger] Elver, fjorder, fjell og vatn

[rediger] Klima

Steinkjer har til tross for sin nordlige beliggenhet et stabilt klima som tillater jordbruk. Kombinert med mye godt jordsmonn er Steinkjer en viktig jordbrukskommune og tidligere kjent som "Bygdenes By". Steinkjer har opplevd temperaturer over 32 varmegrader om sommeren til 25 kuldegrader om vinteren.

[rediger] Samfunn

Steinkjer rådhus
Steinkjer rådhus
Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.
se Wikipedia:Stilmanual/Kommuner#Samfunn

[rediger] Politikk

[rediger] Kommunevalget 2003

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,1 -6,6 3069 -785 16 -6 4
Fremskrittspartiet 11,6 3,5 1043 271 5 1 1
Høyre 6 -1,9 544 -203 4 0 2
Kristelig Folkeparti 2,1 -1,9 193 -186 1 -1
Senterpartiet 25,4 1,9 2287 57 11 -2 2
Sosialistisk Venstreparti 11,7 4,5 1052 367 6 3 1
Venstre 8 1,2 720 74 4 1 1
RV 0,9 -0,8 85 -79 0 0
Valgdeltakelse/Total 57,8% 8993 47 11
Ordfører: () Varaordfører: ()
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

[rediger] Kommunevalget 2007

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 36,1 +2,0 3420 351 17 +1 {{{parti1formannskap}}}
Senterpartiet 28,9 +3,5 2742 455 14 +2 {{{parti2formannskap}}}
Fremskrittspartiet 15,3 +3,8 1455 412 7 +2 {{{parti3formannskap}}}
Høyre 7,0 +1,0 664 120 3 0 {{{parti4formannskap}}}
Sosialistisk Venstreparti 6,3 -5,4 593 -459 3 -3 {{{parti5formannskap}}}
Venstre 4,3 -3,7 408 -312 2 -2 {{{parti6formannskap}}}
Kristelig Folkeparti 1,9 -0,2 182 -11 1 0 {{{parti7formannskap}}}
Demokratene 0,2 +0,2 15 15 0 0 {{{parti8formannskap}}}
Valgdeltakelse/Total 60,5 %% 9470 47 {{{sumformannskap}}}
Ordfører: Bjørn Arild Gram (Senterpartiet) Varaordfører: Aud Gaundal (Arbeiderpartiet)
Merknader: Kilde: Regjeringen NRK

[rediger] Utdanning

[rediger] Videregående

Steinkjer har tre videregående skoler; Steinkjer, Mære og Egge. Steinkjer videregående skole byr på seks forskjellige studieretninger: Allmenne, økonomiske, administrative og skomaker fag, formgivingsfag, helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, idrettsfag samt salg og service. I tillegg har de en nystartet naturvitenskaplig linje, og skolen har mottatt den nasjonale realfagprisen for 2004. Deres slagord er «mangfold og mening».

Egge videregående skole er også Steinkjer Tekniske Fagskole. Skolen byr på seks forskjellige studieretninger: byggfag, mekaniske fag, elektrofag, tekniske byggfag, medier og kommunikasjon samt trearbeidsfag og allmennfaglig påbyggning.

Mære landbruksskole ligger ved Mære kirke på Mære. Skolen tilbyr Naturbruk og er sammen med Olav Duun vg.s. i Namsos den første skolen i landet som tilbyr linjen "Entrepenørskap og Bedriftsutvikling" for elever med gode bedriftsideer eller med drømmer om å skape eller utvikle en bedrift.

[rediger] Høgskole

[rediger] Næringsliv

Steinkjer er en by som i stor grad er grunnlagt på industri og jordbruk. Først på 2000-tallet markerte den seg som IT-byen Steinkjer.

[rediger] Historie

Steinkjer fra Nordsihaugen.
Steinkjer fra Nordsihaugen.
Steinkjer fra Nordsihaugen. Bildene er tatt i perioden 1880-1890 av Axel Lindahl. Fra Nasjonalbiblitekets billedsamling.
Steinkjer fra Nordsihaugen. Bildene er tatt i perioden 1880-1890 av Axel Lindahl. Fra Nasjonalbiblitekets billedsamling.

Navnet Steinkjer kommer av norrønt «steinker», som betyr demning eller brokar av stein, men som også var brukt om oppdemming for fangst av fisk, f. eks. laks. Ogna, Byaelva og Figga, som renner ut her, har alltid vært gode lakseelver.

Bølareinen er en naturalistisk veideristning av en rein i full størrelse. Den ligger ca. 30 km øst for Steinkjer sentrum langs Rv. 763 ned mot Snåsavatnet og er et bevis på at det bodde folk her ca. 6000 f. Kr.

Steinkjer med småplassene Mære og Egge har vært et historisk maktsentrum i norrøn tid og tidlig middelalder. Flere betydningsfulle arkeologiske funn er gjort i området. Bardalfeltet i Sør-Beitstad er en av Nord-Trøndelags største samlinger av helleristninger. Skeifeltet sør for Steinkjer er Nord-Trøndelags største gravfelt med hele 113 gravhauger. Der fins det også kokegroper, bautasteiner og et ringformet husanlegg med åtte hustufter.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at ladejarlene Svein Håkonsson og Eirik Håkonsson hadde hovedsetet sitt i Steinkjer og feiret jul der før de rømte landet i 1016.

Høvdingesetet Egge på moreneryggen nord for Steinkjer er nevnt flere ganger i sagaene. Trond Haka, Olve på Egge og Kalv Arnesson bodde der. Kalv deltok i bondehæren som drepte Olav den hellige i slaget på Stiklestad i 1030. På Egge er det gjort rike gravfunn fra en periode som strekker seg om lag fra år 200 til 1100.

Steinkjersannan var ekserserplass og militærleir i om lag 300 år fra 1600-tallet til 2002.

Stedet fikk ladestedsrettigheter 7. mai 1857 og ble by. Betegnelsen «Bygdenes by» gjenspeiler de rike og aktive bygdene omkring som gjorde det mulig å utvikle stedet da jektefarten tok seg opp på slutten av 1800-tallet. Det oppstod en betydelig handelsvirksomhet basert på trelast og jordbruksprodukter.

Byen brant 15. august 1900, og store deler av bebyggelsen av tre forsvant. Byen ble i løpet av få år bygd opp på nytt som en vakker by i jugendstil.

21. og 22. april 1940 ble Steinkjer bombet og på nytt lagt i ruiner. Etter krigen ble byen gjenreist og fremstår i dag som en murby preget av funksjonalisme i etterkrigsstil.

Steinkjer kirke ble innviet i 1965 som avslutning på gjenreisningen av sentrum. Det er et særpreget kirkebygg tegnet av Olav Platou og utsmykket med bronsekrusifiks av Sivert Donali og glassmalerier og veggdekorasjoner av Jakob Weidemann.

Bygdene danner også i dag det økonomiske grunnlaget for byen og gjør at Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk.

I oktober 1998 fikk Steinkjer formell omstillingsstatus av Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn av en rapport som viste at kommunen ville miste over 600 arbeidsplasser innen 2010 uten spesielle tiltak. Det førte til at man i noen år satset på Steinkjer som «IT-byen».

[rediger] Kultur

Noen av de årlige kulturelle begivenhetene og arrangementene i Steinkjer er

[rediger] Ord og våpen

Kommunevåpenet er på blå bunn en sølv stjerne med seks odder. Våpen er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble tatt i bruk i 1957, som er det samme motivet som skjoldet til Olav den hellige. Det ble fornyet i 1964. Motivet ble først valgt fordi byen er møtested for seks veier: etter kommunesammenslåingen i 1964 fikk motivet ny betydning i og med at dagens kommune består av bykommunen og seks omkringliggende tidligere kommuner.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Steinkjer Torg

[rediger] Dialekt

Steinkjersdialekten, som er en variant av trøndersk, er kjent for sitt svingende tonefall, som for en utenforstående til tider kan virke ganske tilfeldig. Dette har blitt gjenstand for parodier av Harald Eia og Bård Tufte Johansen i Åpen post, hvor man hadde innslagene MidtNytt (tullenyheter fra Steinkjer), og Boka mi («lokale steinkjersord», som alle var oppfunnet, med forklaringer).[1]

[rediger] Musikk i Steinkjer

[rediger] Severdigheter

  • Mære kirke er en middelaldersteinkirke bygget mellom 1150 og 1200 i bygda Mære
  • Bølareinen ved Snåsavatnet, – naturalistisk veideristning av rein
  • Bardalfeltet i Sør-Beitstad, – helleristninger
  • Skeifeltet sør for Steinkjer, – gravfelt med 113 gravhauger
  • Egge museum

[rediger] Idrett

Steinkjer Fotballklubb holder til på Guldbergaunet og hadde sin storhetstid på 60-tallet. Klubben har fostret mange landslagsspillere.

[rediger] Kjente steinkjerbygger

For en mer omfattende liste, se steinkjerbygg

En lang rekke kjente personer er født eller har bodd i Steinkjer, deriblant

[rediger] Referanser

  1. ^ Fra episode 1: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/26

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Steinkjer – bilder, video eller lyd
Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag

Flatanger | Fosnes | Frosta | Grong | Høylandet | Inderøy | Leka | Leksvik | Levanger | Lierne | Meråker | Mosvik | Namdalseid | Namsos | Namsskogan | Nærøy | Overhalla | Røyrvik | Snåsa | Steinkjer | Stjørdal | Verdal | Verran | Vikna

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Steinkjer»
Personlige verktøy