Steinkjer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°0′47″N 11°29′49″Ø

Denne artikkelen omhandler både kommunen og byen Steinkjer.
Steinkjer

Våpen

Kart over Steinkjer

Land Norge Norge
Fylke Nord-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Steinkjerbygg
Adm. senter Steinkjer
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1564.26&1 564,26 km²
3&503&1427.55&1 427,55 km²
3&502&136.71&136,71 km²
Befolkning 3&504&21 555&21 555[a]
Kommunenr. 1702
Målform Nøytral
Internettside www.steinkjer.kommune.no
Politikk
Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) (2007)
Varaordfører Grete Bækken Mollan (Ap) (2013)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Steinkjer

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Steinkjer by
Land Norge Norge
Areal 8,81 km²
Befolkning 11 980[a] (2012)
Bef.tetthet 1352 innb./km²

Steinkjer (sørsamisk: Stientjie) er en by og en kommune i Nord-Trøndelag. Byen ligger innerst i Trondheimsfjorden og grenser i nord mot Namdalseid, Namsos og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Inderøy og Verran.

Steinkjer by er fylkets største tettsted og kommunen er fylkets nest mest folkerike etter den ble passert av Stjørdal i 2008. Byen er også administrasjonssted for Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Navn og etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Steinkjer kommer av norrønt «stein-ker», som betyr demning eller brokar av stein, men som også var brukt om oppdemming for fangst av fisk, f. eks. laks. Ogna, Byaelva og Figga, som renner ut her, har alltid vært gode lakseelver.

Historie[rediger | rediger kilde]

Helleristninger og arkeologiske funn tyder på at det har vært menneskelig bosetning i Steinkjer så langt tilbake som 6000 år.

Bevisene for dette er den naturalistiske veideristningen av en rein i full størrelse som har fått navnet Bølareinen samt helleristningen av en skiløper som ligger i samme område. Bølareinen ligger rundt 30 kilometer øst for Steinkjer sentrum når man følger Rv. 763 ned mot Snåsavatnet.

Ikke langt fra Steinkjer sentrum finner man også Våttåbakken som er Norges første kjente steinalderboplass. Boplassen ble oppdaget på 1860-tallet av husmannen på Nedre Steinkjerhaug som hadde funnet en del pilspisser i åkeren.

Steinkjer med småplassene Mære og Egge har vært et historisk maktsentrum i norrøn tid og tidlig middelalder. Flere betydningsfulle arkeologiske funn er gjort i området. Bardalfeltet i Sør-Beitstad er en av Nord-Trøndelags største samlinger av helleristninger. Skeifeltet sør for Steinkjer er Nord-Trøndelags største gravfelt med hele 113 gravhauger. Der fins det også kokegroper, bautasteiner og et ringformet husanlegg med åtte hustufter.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at ladejarlene Svein Håkonsson og Eirik Håkonsson hadde hovedsetet sitt i Steinkjer og feiret jul der før de rømte landet i 1016.

Høvdingesetet Egge på moreneryggen nord for Steinkjer er nevnt flere ganger i sagaene. Trond Haka, Olve på Egge og Kalv Arnesson bodde der. Kalv deltok i bondehæren som drepte Olav den hellige i slaget på Stiklestad i 1030. På Egge er det gjort rike gravfunn fra en periode som strekker seg om lag fra år 200 til 1100.

Steinkjersannan var ekserserplass og militærleir i om lag 300 år fra 1600-tallet til 2002.

Stedet fikk ladestedsrettigheter 7. mai 1857 og ble by. Betegnelsen «Bygdenes by» gjenspeiler de rike og aktive bygdene omkring som gjorde det mulig å utvikle stedet da jektefarten tok seg opp på slutten av 1800-tallet. Det oppstod en betydelig handelsvirksomhet basert på trelast og jordbruksprodukter.


Steinkjer ble egen kommune 23. januar 1858. Kommunen ble den gangen skilt ut fra Stod kommune og hadde ved opprettelsen 1 150 innbyggere.

Byen brant 15. august 1900, og store deler av bebyggelsen av tre forsvant. Byen ble i løpet av få år bygd opp på nytt som en vakker by i jugendstil.

21. og 22. april 1940 ble Steinkjer bombet og på nytt lagt i ruiner. Tre fjerdedeler av bebyggelsen ble totalskadd. Etter krigen ble byen gjenreist under ledelse av Gunnar Gregusson, og fremstår i dag som en murby preget av funksjonalisme i etterkrigsstil.

I 1964 ekspanderte kommunen da bygdene Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod, Kvam og Steinkjer ble det nye Steinkjer kommune med til sammen 19 582 innbyggere.

Steinkjer kirke ble innviet i 1965 som avslutning på gjenreisningen av sentrum. Det er et særpreget kirkebygg tegnet av Olav Platou og utsmykket med bronsekrusifiks av Sivert Donali og glassmalerier og veggdekorasjoner av Jakob Weidemann.

Bygdene danner også i dag det økonomiske grunnlaget for byen og gjør at Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk.

I oktober 1998 fikk Steinkjer formell omstillingsstatus av Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn av en rapport som viste at kommunen ville miste over 600 arbeidsplasser innen 2010 uten spesielle tiltak. Det førte til at man i noen år satset på Steinkjer som «IT-byen».

Geografi[rediger | rediger kilde]

Steinkjer og deler av Beitstadfjorden sett fra Oftenåsen.
Steinkjer sett fra Bogen.

Steinkjer kommune dekker 1 564,26 km² og har 21 412 innb. Byen er administrativt sentrum i Nord-Trøndelag og ligger i luftlinje litt over 8 mil nord og langs E6 120 km fra regionssentrumet Trondheim.

Byen ligger i den indre og nordøstre delen av Beitstadfjorden (Fellesnavnet på den delen av Trondheimsfjorden som ligger innenfor Skarnsundet) ved utløpet av Steinkjerelva og den mindre elven Figga. Norges geografiske midtpunkt ligger i kommunen.

Kommunen består i dag av kommunesenteret samt bygdene Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu og Stod.

Store deler av sentrum er oppdemmet område, delt av Steinkjerelva. Nord for elva ligger Nordsileiret mens den sørlige delen heter Sørsileiret.

Øst for Steinkjer finner man Oftenåsen, det er en markert ås eller høyde 336 meter over havet som gir Steinkjer ly for østlige vinder.

Byen forøvrig ligger i en skål eller gryte som danner en hestesko rundt byen som åpner seg mot sør. Rødåsen, Heggesåsen, Bogen og Eggesåsen, samt Bogakaia og Løsberga danner alle ulike ledd i denne hestesko-formen i landskapet. Selve sentrum av Steinkjer er ganske flatt og det meste av den urbane bebyggelsen ligger her. Åskammene og moreneryggene rundt er i stedet brukt til boligområder, spesielt eneboliger.

Det høyeste punktet i Steinkjer er Brandsåsen, 886 moh. I umiddelbar nærhet rett utenfor kommunen ligger det høyeste fjellet som er synlig fra Steinkjer, Skjækerhatten, 1139 moh., som ligger i enden av den lange østgående dalen Ogndalen. Til nord ligger mange innsjøer, Reinsvatnet, Fossemvatnet og Snåsavatnet. I vest ligger Beitstadfjorden. Fjellene på Fosenhalvøya, spesielt Follaheia er godt synlig fra Steinkjer.

Norges geografiske midtpunkt ligger i Ogndal, ca. fire mil øst for Steinkjer sentrum.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Terrenget rundt Steinkjer er preget av at store ismasser slipte til berggrunnen for titusener av år siden. Mens bergstrukturen ble laget da Amerika og Europa kolliderte for flere hundre millioner år siden.

Klima[rediger | rediger kilde]

Steinkjer har til tross for sin nordlige beliggenhet et stabilt klima som tillater jordbruk. Avstanden til kysten gjør at Steinkjer har et mer typisk innenlandsklima, med varm sommer og kald vinter. Typisk er det meteorologisk vinter fra slutten av oktober til begynnelsen av april. Steinkjer opplevde -25,4 kuldegrader 6. januar 2010 (Yr.no). Det kan også være varmt i Steinkjer i forhold til resten av landet. På grunn av den nordlige beliggenheten mottar Steinkjer mye sol om sommeren og er samtidig langt nok sør til å ha toppet den nasjonale temperaturtoppen flere ganger.[1] Sommeren 2008 var det kun Saltdal i Nordland som hadde den varmeste middeltemperaturen for sommersesongen. Steinkjer var den byen i Norge med høyest snittemperatur, noe overraskende grunnet den nordlige beliggenheten. I tillegg påvirker den lokale geografien og plasseringen av Steinkjer innerst i Trondheimsfjorden temperaturen.

Klimatiske data presenteres nedenfor. Bemerk at maksimum og minimum snittemperatur er de samme som middeltemperatur i denne oversikten, og middeltemperaturen er sammen med nedbør faktiske data. Normal årsnedbør på grunnlag av tallene for perioden 1960-1990 er 960 mm nedbør. Det er mest nedbør utover høst og tidlig vinter.

Klimadata for Steinkjer, Søndre Egge (6 moh.)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C −5.0 −4.5 −1.0 2.8 8.6 12.8 14.0 13.5 9.4 5.1 -0.5 −3.2 4,33
Døgnmiddeltemp. °C −5.0 −4.5 −1.0 2.8 8.6 12.8 14.0 13.5 9.4 5.1 -0.5 −3.2 4,33
Normal min. temp. °C −5.0 −4.5 −1.0 2.8 8.6 12.8 14.0 13.5 9.4 5.1 -0.5 −3.2 -5
Nedbør (mm) 98 76 72 57 44 54 71 66 111 111 89 111

Elver, fjorder, fjell og vatn[rediger | rediger kilde]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Steinkjer rådhus

Demografi[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Steinkjer, avgrenset av SSB.

Steinkjer er fylkets nest mest folkerike kommune, etter at Stjørdal gikk forbi Steinkjer i antall innbyggere i kommunen den 20. november 2008.[2] Steinkjer by er derimot fylkets største tettsted og har 12 084 innbyggere per 1. januar 2013[3]. Historisk sett har Steinkjer vært den største byen i fylket i lengre tid. De siste årene har derimot Stjørdal hatt mye vekst i sitt folketall. Dette må nok ses i sammenheng med at Stjørdal ligger kun omtrent tre mil unna Trondheim og mange flytter derfor ut til Stjørdal for å bo og pendler inn til Trondheim. I tillegg har Stjørdal tilsig i form av flyplassen Trondheim Lufthavn og som et veikryss og logistisk sentrum for sitt område i Trøndelag og store deler av kommunene i umiddelbar nærhet. Demografisk sett har Stjørdal også en yngre snittalder på sin befolkning og det er forventet at Stjørdal derfor vil klart bli en større by enn Steinkjer, om samme utvikling fortsetter.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Steinkjer ligger langs E6 og Nordlandsbanen går gjennom Steinkjer, med Steinkjer stasjon sentralt i byen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Steinkjer har to videregående skoler; Steinkjer og Mære. Steinkjer videregående skole ligger på Guldbergaunet en km øst for sentrum. Skolen mottok den nasjonale realfagprisen for 2004. Deres slagord er «mangfold og mening». Tidligere Egge videregående skole er sammenslått med Steinkjer videregående skole.

Mære landbruksskole ligger ved Mære kirke på Mære. Skolen tilbyr Naturbruk og er sammen med Olav Duun videregående skole i Namsos den første skolen i landet som tilbyr linjen «Entrepenørskap og bedriftsutvikling» for elever med gode bedriftsideer eller med drømmer om å skape eller utvikle en bedrift.

Høgskolen i Nord-Trøndelag har campus i Steinkjer med studietilbud innen husdyrfag, utmarksforvaltning, økonomi og mediefag.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Steinkjer er en by som i stor grad er grunnlagt på industri og jordbruk.

Et eksempel på en stor bedrift i Steinkjer er InnTre AS. Trelastbedriften er en stor arbeidsplass i Steinkjer og bedriften beslaglegger også store deler av arealet i Steinkjer. InnTre AS er derfor en meget synlig bedrift i bybildet. Mange andre bedrifter i Steinkjer er også innenfor trevareindustrien, Skanska Norge AS Husfabrikken produserer spesielt moduler i tre som benyttes i bygging av nye boliger. I Steinkjer er det tilgang på både jernbane og havet, gjennom Trondheimsfjorden og havna i Steinkjer. Dette gjør det mulig for en innlandsby i å få transportert råvarene fra store skogsressurser nord for Steinkjer til byen, hvor ulike produkter av tre foredles og igjen selges til både nasjonale og internasjonale markeder.

I byen finner man også bedriften Steinkjer Kornsilo, som tar i mot korn fra landbruket. På grunn av mye landsbruk i nærheten er det også kjøttproduksjon og kjøttforedling i Steinkjer, for eksempel Nortura Steinkjer. Bedriften har ca. 170 ansatte og forretningsområdet er slakting og skjæring, samt pakking av gris.[4]

Steinkjer har forøvrig et variert næringsliv med spesielt mange butikker. Handel står sterkt i Steinkjer. Amfi Steinkjer er det største kjøpesenteret nord for Dovre[5], med 700-800 ansatte og 65000 kvadratmeter areal. Det nest største kjøpesenteret er City Syd i Trondheim, med 38 000 kvadratmeter areal. For en liten by som Steinkjer har den et meget stort kjøpesenter. Kundene er ikke bare fra Steinkjer, men også fra omlandet til Steinkjer.

I dag er ikke Steinkjer en utpreget IT-by, det er ingen større IT-bedrifter med over 50 ansatte. IT-byen er derfor et begrep man ikke vektlegger lenger i dagligtalen om Steinkjer. Til tross for stor satsning har ikke Steinkjer greid å realisere sine ambisjoner enda i å få utviklet en større satsning og næring innenfor IT. Problemene går flere år tilbake i tid.[6]

I dag er det i stedet foredling av råvarer, handel, utdanning og bygg og anlegg som er utpreget store sektorer i næringslivet i Steinkjer. Innenfor transportsektoren har det også blitt flere bedrifter, samt maskinentrepenører. I tillegg gir tilgangen til E6, jernbane og havn noe som gir Steinkjer som innlandsby en rolle som kommunikasjon- og logistisk sentrum for store deler av Nord-Trøndelag, i tillegg til at byen er administrativt sentrum for Nord-Trøndelag. Sistnevnte rolle gir Steinkjer flere hundre arbeidsplasser innenfor offentlig sektor på fylkesplan og statlig nivå. Det er flere hundre arbeidsplasser i Statens hus, Steinkjer.

Kultur og underholdning[rediger | rediger kilde]

Noen av de årlige kulturelle begivenhetene og arrangementene i Steinkjer er

Ord og våpen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet er på blå bunn en sølv stjerne med seks odder. Våpen er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble tatt i bruk i 1957, som er det samme motivet som skjoldet til Olav den hellige. Det ble fornyet i 1964. Motivet ble først valgt fordi byen er møtested for seks veier: etter kommunesammenslåingen i 1964 fikk motivet ny betydning i og med at dagens kommune består av bykommunen og seks omkringliggende tidligere kommuner.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Steinkjer Torg.

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Steinkjersdialekten, som er en variant av trøndersk, er kjent for sitt svingende tonefall.

Musikk i Steinkjer[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Norges geografiske midtpunkt
  • Mære kirke er en middelaldersteinkirke bygget mellom 1150 og 1200 i bygda Mære
  • Bølareinen ved Snåsavatnet, – naturalistisk veideristning av rein
  • Bardalfeltet i Sør-Beitstad, – helleristninger
  • Skeifeltet sør for Steinkjer, – gravfelt med 113 gravhauger
  • Egge museum
  • Adirondack-stolen på Oftenåsen - 4,75 meter høg og veier 2,5 tonn. Montert 24. juli 2013.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Steinkjer Fotballklubb holder til på Guldbergaunet og hadde sin storhetstid på 60-tallet. Klubben har fostret mange landslagsspillere. I 1978 var Steinkjer i øverste divisjon i fotball med sitt herrelag.

Kjente steinkjerbygger[rediger | rediger kilde]

For en mer omfattende liste, se steinkjerbygg

En lang rekke kjente personer er født eller har bodd i Steinkjer, deriblant

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steinkjer varmest i landet, Adressa.no. http://www.adressa.no/vaeret/article898228.ece
  2. ^ Fra Trønder-avisa 21.11.08: Derfor er Stjørdal størst i fylket
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  4. ^ Nortura (avdeling) Steinkjer sin egen omtale om seg selv. http://www.nortura.no/nord-troendelag/steinkjer-article15795-11436.html
  5. ^ Blir størst nord for Dovre, Steinkjer-Avisa 25.09. 2009. http://www.steinkjer-avisa.no/?side=art&artid=2084
  6. ^ Digi.no, 24.04.2002 – "IT-byen Steinkjer sliter" – http://www.digi.no/66357/it-byen-steinkjer-sliter

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Steinkjer – bilder, video eller lyd