Steinkjer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°0′47″N 11°29′49″Ø

Denne artikkelen omhandler både kommunen og byen Steinkjer.
Steinkjer

Våpen

Kart over Steinkjer

Land Norge Norge
Fylke Nord-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Steinkjerbygg
Adm. senter Steinkjer
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1564.26&1 564,26 km²
3&503&1427.55&1 427,55 km²
3&502&136.71&136,71 km²
Befolkning 3&504&21 303&21 303[a]
Kommunenr 1702
Målform Nøytral
Nynorskandel 0% (2011)
Internettside www.steinkjer.kommune.no
Politikk
Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Steinkjer

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Steinkjer by
Land Norge Norge
Areal 8,65 km²
Befolkning 11 750[a] (2011)
Bef.tetthet 1334 innb./km²

Steinkjer stasjon

Steinkjer (sørsamisk: Stientjie) er en bykommune i Nord-Trøndelag. Den grenser i nord mot Namdalseid, Overhalla og Grong, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Inderøy og Verran.

Steinkjer er fylkets administrasjonssenter. Byen ligger innerst i Trondheimsfjorden og er derfor tilgjengelig med båt, noe som har gjort handel til og fra byen enkel. I dag går E6 rett igjennom byen. Jernbanestrekningen som inntil 2004 ble kalt Trønderbanen, hadde sin endestasjon her. Bygrensa går i nord ved Eggevammen og i sør ved Figga.

Steinkjer er fylkets nest mest folkerike kommune, og Steinkjer by er fylkets største tettsted.

Innhold

[rediger] Geografi

[rediger] Beliggenhet

Steinkjer er administrativt sentrum i Nord-Trøndelag. Byen ligger i luftlinje litt over 8 mil nord og langs E6 120 km fra regionssentrumet Trondheim. Steinkjer ligger ved bredden av Beitstadfjorden, som er en indre del av fjordsystemet Trondheimsfjorden. Steinkjer ligger i den nordøstre enden av Beitstadfjorden, ved utløpet av Steinkjerelva og den mindre elven Figga. Norges geografiske midtpunkt ligger i kommunen.

Store deler av sentrum er oppdemmet område, delt av Steinkjerelva. Den nordlige delen heter for Nordsileiret og den sørlige delen heter for Sørsileiret. Til øst ligger Oftenåsen, som er en markert ås eller høyde på 336 meter over havet i umiddelbar nærhet til Steinkjer. Denne åsen gir ly for østlige vinder i Steinkjer. Byen forøvrig ligger i en skål eller gryte som danner en hestesko rundt byen som åpner seg mot sør. Rødåsen, Heggesåsen, Bogen og Eggesåsen, samt Bogakaia og Løsberga danner alle ulike ledd i denne hestesko-formen i landskapet. Selve sentrum av Steinkjer er ganske flatt og det meste av den urbane bebyggelsen ligger her. Åskammene og moreneryggene rundt er i stedet brukt til boligområder, spesielt eneboliger.

Til vest ligger kommunen Verran. I sør ligger kommunen Inderøy. I tillegg grenser kommunen Verdal til Steinkjer i sør. I nord ligger både kommunene Namdalseid, Namsos, Overhalla og Snåsa. I øst ligger riksgrensen mot Sverige.

Det høyeste punktet i Steinkjer er Brandsåsen, 886 moh. I umiddelbar nærhet rett utenfor kommunen ligger det høyeste fjellet som er synlig fra Steinkjer, Skjækerhatten, 1139 moh., som ligger i enden av den lange østgående dalen Ogndalen. Til nord ligger mange innsjøer, Reinsvatnet, Fossemvatnet og Snåsavatnet. I vest ligger Beitstadfjorden. Fjellene på Fosenhalvøya, spesielt Follaheia er godt synlig fra Steinkjer.

Steinkjer ligger langs E6 og jernbanen går gjennom Steinkjer. Steinkjer stasjon er et logistisk sentrum for både frakt av gods og personer videre nordover eller sydover.

[rediger] Elver, fjorder, fjell og vatn

[rediger] Klima

Steinkjer har til tross for sin nordlige beliggenhet et stabilt klima som tillater jordbruk. Avstanden til kysten gjør at Steinkjer har et mer typisk innenlandsklima, med varm sommer og kald vinter. Typisk er det meteorologisk vinter fra slutten av oktober til begynnelsen av april. Steinkjer opplevde -25,4 kuldegrader 6. januar 2010 (Yr.no). Det kan også være varmt i Steinkjer i forhold til resten av landet. På grunn av den nordlige beliggenheten mottar Steinkjer mye sol om sommeren og er samtidig langt nok sør til å ha toppet den nasjonale temperaturtoppen flere ganger. [1]. Sommeren 2008 var det kun Saltdal i Nordland som hadde den varmeste middeltemperaturen for sommersesongen. Steinkjer var den byen i Norge med høyest snittemperatur, noe overraskende grunnet den nordlige beliggenheten. I tillegg påvirker den lokale geografien og plasseringen av Steinkjer innerst i Trondheimsfjorden temperaturen.

Klimatiske data presenteres nedenfor. Bemerk at maksimum og minimum snittemperatur er de samme som middeltemperatur i denne oversikten, og middeltemperaturen er sammen med nedbør faktiske data. Normal årsnedbør på grunnlag av tallene for perioden 1960-1990 er 960 mm nedbør. Det er mest nedbør utover høst og tidlig vinter.

Gjennomsnittlig vær for Steinkjer, Søndre Egge (6 moh.)
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
 Middeltemperatur (ºC) −5.0 −4.5 −1.0 2.8 8.6 12.8 14.0 13.5 9.4 5.1 -0.5 −3.2
 Midlere maks.temp. (ºC) −5.0 −4.5 −1.0 2.8 8.6 12.8 14.0 13.5 9.4 5.1 -0.5 −3.2
 Midlere min.temp. (ºC) −5.0 −4.5 −1.0 2.8 8.6 12.8 14.0 13.5 9.4 5.1 -0.5 −3.2
 Nedbør (mm) 98 76 72 57 44 54 71 66 111 111 89 111

[rediger] Samfunn

Steinkjer rådhus

[rediger] Tidligere administrativ inndeling

Steinkjer ble egen kommune 23. januar 1858 da kommunen ble skilt ut fra Stod kommune. Steinkjer hadde ved opprettelsen 1 150 innbyggere. Steinkjer feiret sitt 150-årsjubileum med status som ladested 2007: http://www.steinkjer2007.no/

1. januar 1902 ble en ubebodd del av Ogndal overført til Steinkjer. I 1941 og i 1948 ble deler av Ogndal med henholdsvis 57 og 78 innbyggere overført til Steinkjer. I 1948 ble dessuten en del av Egge med 70 innbyggere overført til Steinkjer.

1. januar 1964 ble Steinkjer, som da hadde 4 325 innbyggere, slått sammen med Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod og Kvam kommuner til den nye Steinkjer kommune med tilsammen 19 582 innbyggere.

[rediger] Befolkningsutvikling

Tettstedet Steinkjer, avgrenset av SSB.

Steinkjer er fylkets nest mest folkerike kommune, etter at Stjørdal gikk forbi Steinkjer i antall innbyggere i kommunen den 20. november 2008.[2]. Steinkjer by er derimot fylkets største tettsted og har 11 750 innbyggere per 1. januar 2011[3]. Historisk sett har Steinkjer vært den største byen i fylket i lengre tid. De siste årene har derimot Stjørdal hatt mye vekst i sitt folketall. Dette må nok ses i sammenheng med at Stjørdal ligger kun omtrent tre mil unna Trondheim og mange flytter derfor ut til Stjørdal for å bo og pendler inn til Trondheim. I tillegg har Stjørdal tilsig i form av flyplassen Trondheim Lufthavn og som et veikryss og logistisk sentrum for sitt område i Trøndelag og store deler av kommunene i umiddelbar nærhet. Demografisk sett har Stjørdal også en yngre snittalder på sin befolkning og det er forventet at Stjørdal derfor vil klart bli en større by enn Steinkjer, om samme utvikling fortsetter.

[rediger] Politikk

[rediger] Kommunevalget 2003

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,1 -6,6 3069 -785 16 -6 4
Fremskrittspartiet 11,6 3,5 1043 271 5 1 1
Høyre 6 -1,9 544 -203 4 0 2
Kristelig Folkeparti 2,1 -1,9 193 -186 1 -1
Senterpartiet 25,4 1,9 2287 57 11 -2 2
Sosialistisk Venstreparti 11,7 4,5 1052 367 6 3 1
Venstre 8 1,2 720 74 4 1 1
RV 0,9 -0,8 85 -79 0 0
Valgdeltakelse/Total 57,8 % 8993 47 11
Ordfører: Per Sverre Rannem (Arbeiderpartiet) Varaordfører: ()
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

[rediger] Kommunevalget 2007

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 36,1 +2,0 3420 351 17 +1 {{{parti1formannskap}}}
Senterpartiet 28,9 +3,5 2742 455 14 +2 {{{parti2formannskap}}}
Fremskrittspartiet 15,3 +3,8 1455 412 7 +2 {{{parti3formannskap}}}
Høyre 7,0 +1,0 664 120 3 0 {{{parti4formannskap}}}
Sosialistisk Venstreparti 6,3 -5,4 593 -459 3 -3 {{{parti5formannskap}}}
Venstre 4,3 -3,7 408 -312 2 -2 {{{parti6formannskap}}}
Kristelig Folkeparti 1,9 -0,2 182 -11 1 0 {{{parti7formannskap}}}
Demokratene 0,2 +0,2 15 15 0 0 {{{parti8formannskap}}}
Valgdeltakelse/Total 60,5 % % 9470 47 {{{sumformannskap}}}
Ordfører: Bjørn Arild Gram (Senterpartiet) Varaordfører: Aud Gaundal (Arbeiderpartiet)
Merknader: Kilde: Regjeringen NRK

[rediger] Utdanning

[rediger] Videregående

Steinkjer har tre videregående skoler; Steinkjer, Mære og Egge. Steinkjer videregående skole byr på seks forskjellige studieretninger: Allmenne, økonomiske, administrative og skomaker fag, formgivingsfag, helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, idrettsfag samt salg og service. I tillegg har de en nystartet naturvitenskapelig linje, og skolen har mottatt den nasjonale realfagprisen for 2004. Deres slagord er «mangfold og mening».

Egge videregående skole er også Steinkjer Tekniske Fagskole. Skolen byr på seks forskjellige studieretninger: byggfag, mekaniske fag, elektrofag, tekniske byggfag, medier og kommunikasjon samt trearbeidsfag og allmennfaglig påbyggning.

Mære landbruksskole ligger ved Mære kirke på Mære. Skolen tilbyr Naturbruk og er sammen med Olav Duun videregående skole i Namsos den første skolen i landet som tilbyr linjen «Entrepenørskap og bedriftsutvikling» for elever med gode bedriftsideer eller med drømmer om å skape eller utvikle en bedrift.

[rediger] Høgskole

[rediger] Næringsliv

Steinkjer er en by som i stor grad er grunnlagt på industri og jordbruk.

Et eksempel på en stor bedrift i Steinkjer er InnTre AS. Trelastbedriften er en stor arbeidsplass i Steinkjer og bedriften beslaglegger også store deler av arealet i Steinkjer. InnTre AS er derfor en meget synlig bedrift i bybildet. Mange andre bedrifter i Steinkjer er også innenfor trevareindustrien, Skanska Norge AS Husfabrikken produserer spesielt moduler i tre som benyttes i bygging av nye boliger. I Steinkjer er det tilgang på både jernbane og havet, gjennom Trondheimsfjorden og havna i Steinkjer. Dette gjør det mulig for en innlandsby i å få transportert råvarene fra store skogsressurser nord for Steinkjer til byen, hvor ulike produkter av tre foredles og igjen selges til både nasjonale og internasjonale markeder.

I byen finner man også bedriften Steinkjer Kornsilo, som tar i mot korn fra landbruket. På grunn av mye landsbruk i nærheten er det også kjøttproduksjon og kjøttforedling i Steinkjer, for eksempel Nortura Steinkjer. Bedriften har ca. 170 ansatte og forretningsområdet er slakting og skjæring, samt pakking av gris [4].

Steinkjer har forøvrig et variert næringsliv med spesielt mange butikker. Handel står sterkt i Steinkjer. Amfi Steinkjer er det største kjøpesenteret nord for Dovre[5], med 700-800 ansatte og 65000 kvadratmeter areal. Det nest største kjøpesenteret er City Syd i Trondheim, med 38 000 kvadratmeter areal. For en liten by som Steinkjer har den et meget stort kjøpesenter. Kundene er ikke bare fra Steinkjer, men også fra omlandet til Steinkjer.

I dag er ikke Steinkjer en utpreget IT-by, det er ingen større IT-bedrifter med over 50 ansatte. IT-byen er derfor et begrep man ikke vektlegger lenger i dagligtalen om Steinkjer. Til tross for stor satsning har ikke Steinkjer greid å realisere sine ambisjoner enda i å få utviklet en større satsning og næring innenfor IT. Problemene går flere år tilbake i tid [6].

I dag er det i stedet foredling av råvarer, handel, utdanning og bygg og anlegg som er utpreget store sektorer i næringslivet i Steinkjer. Innenfor transportsektoren har det også blitt flere bedrifter, samt maskinentrepenører. I tillegg gir tilgangen til E6, jernbane og havn noe som gir Steinkjer som innlandsby en rolle som kommunikasjon- og logistisk sentrum for store deler av Nord-Trøndelag, i tillegg til at byen er administrativt sentrum for Nord-Trøndelag. Sistnevnte rolle gir Steinkjer flere hundre arbeidsplasser innenfor offentlig sektor på fylkesplan og statlig nivå. Det er flere hundre arbeidsplasser i Statens hus, Steinkjer.

[rediger] Historie

Steinkjer fra Nordsihaugen.
Steinkjer fra Nordsihaugen. Bildene er tatt i perioden 1880-1890 av Axel Lindahl. Fra Nasjonalbiblitekets billedsamling.
Steinkjer etter det tyske bombeangrepet 21. april 1940

Navnet Steinkjer kommer av norrønt «steinker», som betyr demning eller brokar av stein, men som også var brukt om oppdemming for fangst av fisk, f. eks. laks. Ogna, Byaelva og Figga, som renner ut her, har alltid vært gode lakseelver.

Bølareinen er en naturalistisk veideristning av en rein i full størrelse. Den ligger ca. 30 km øst for Steinkjer sentrum langs Rv. 763 ned mot Snåsavatnet og er et bevis på at det bodde folk her ca. 6000 f. Kr. Samme sted er det også funnet helleristning av en skiløper.

Steinkjer med småplassene Mære og Egge har vært et historisk maktsentrum i norrøn tid og tidlig middelalder. Flere betydningsfulle arkeologiske funn er gjort i området. Bardalfeltet i Sør-Beitstad er en av Nord-Trøndelags største samlinger av helleristninger. Skeifeltet sør for Steinkjer er Nord-Trøndelags største gravfelt med hele 113 gravhauger. Der fins det også kokegroper, bautasteiner og et ringformet husanlegg med åtte hustufter.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at ladejarlene Svein Håkonsson og Eirik Håkonsson hadde hovedsetet sitt i Steinkjer og feiret jul der før de rømte landet i 1016.

Høvdingesetet Egge på moreneryggen nord for Steinkjer er nevnt flere ganger i sagaene. Trond Haka, Olve på Egge og Kalv Arnesson bodde der. Kalv deltok i bondehæren som drepte Olav den hellige i slaget på Stiklestad i 1030. På Egge er det gjort rike gravfunn fra en periode som strekker seg om lag fra år 200 til 1100.

Steinkjersannan var ekserserplass og militærleir i om lag 300 år fra 1600-tallet til 2002.

Stedet fikk ladestedsrettigheter 7. mai 1857 og ble by. Betegnelsen «Bygdenes by» gjenspeiler de rike og aktive bygdene omkring som gjorde det mulig å utvikle stedet da jektefarten tok seg opp på slutten av 1800-tallet. Det oppstod en betydelig handelsvirksomhet basert på trelast og jordbruksprodukter.

Byen brant 15. august 1900, og store deler av bebyggelsen av tre forsvant. Byen ble i løpet av få år bygd opp på nytt som en vakker by i jugendstil.

21. og 22. april 1940 ble Steinkjer bombet og på nytt lagt i ruiner. Tre fjerdedeler av bebyggelsen ble totalskadd. Etter krigen ble byen gjenreist under ledelse av Gunnar Gregusson, og fremstår i dag som en murby preget av funksjonalisme i etterkrigsstil.

Steinkjer kirke ble innviet i 1965 som avslutning på gjenreisningen av sentrum. Det er et særpreget kirkebygg tegnet av Olav Platou og utsmykket med bronsekrusifiks av Sivert Donali og glassmalerier og veggdekorasjoner av Jakob Weidemann.

Bygdene danner også i dag det økonomiske grunnlaget for byen og gjør at Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk.

I oktober 1998 fikk Steinkjer formell omstillingsstatus av Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn av en rapport som viste at kommunen ville miste over 600 arbeidsplasser innen 2010 uten spesielle tiltak. Det førte til at man i noen år satset på Steinkjer som «IT-byen».

[rediger] Kultur

Noen av de årlige kulturelle begivenhetene og arrangementene i Steinkjer er

[rediger] Ord og våpen

Kommunevåpenet er på blå bunn en sølv stjerne med seks odder. Våpen er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble tatt i bruk i 1957, som er det samme motivet som skjoldet til Olav den hellige. Det ble fornyet i 1964. Motivet ble først valgt fordi byen er møtested for seks veier: etter kommunesammenslåingen i 1964 fikk motivet ny betydning i og med at dagens kommune består av bykommunen og seks omkringliggende tidligere kommuner.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Steinkjer Torg

[rediger] Dialekt

Steinkjersdialekten, som er en variant av trøndersk, er kjent for sitt svingende tonefall, som for en utenforstående til tider kan virke ganske tilfeldig. Dette har blitt gjenstand for parodier av Harald Eia og Bård Tufte Johansen i Åpen post, hvor man hadde innslagene MidtNytt (tullenyheter fra Steinkjer), og Boka mi («lokale steinkjersord», som alle var oppfunnet, med forklaringer).[7]. Parodiene er selvsagt overdrivelser og humor, som ikke er å betrakte som seriøse gjengivelser av hvordan Steinkjer-dialekten uttales.

[rediger] Musikk i Steinkjer

[rediger] Severdigheter

  • Mære kirke er en middelaldersteinkirke bygget mellom 1150 og 1200 i bygda Mære
  • Bølareinen ved Snåsavatnet, – naturalistisk veideristning av rein
  • Bardalfeltet i Sør-Beitstad, – helleristninger
  • Skeifeltet sør for Steinkjer, – gravfelt med 113 gravhauger
  • Egge museum

[rediger] Idrett

Steinkjer Fotballklubb holder til på Guldbergaunet og hadde sin storhetstid på 60-tallet. Klubben har fostret mange landslagsspillere. I 1978 var Steinkjer i øverste divisjon i fotball med sitt herrelag.

[rediger] Kjente steinkjerbygger

For en mer omfattende liste, se steinkjerbygg

En lang rekke kjente personer er født eller har bodd i Steinkjer, deriblant

[rediger] Referanser

  1. ^ Steinkjer varmest i landet, Adressa.no. http://www.adressa.no/vaeret/article898228.ece
  2. ^ Fra Trønder-avisa 21.11.08: Derfor er Stjørdal størst i fylket
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2011). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 18. juni 2011.
  4. ^ Nortura (avdeling) Steinkjer sin egen omtale om seg selv. http://www.nortura.no/nord-troendelag/steinkjer-article15795-11436.html
  5. ^ Blir størst nord for Dovre, Steinkjer-Avisa 25.09. 2009. http://www.steinkjer-avisa.no/?side=art&artid=2084
  6. ^ Digi.no, 24.04.2002 - "IT-byen Steinkjer sliter" - http://www.digi.no/66357/it-byen-steinkjer-sliter
  7. ^ Fra episode 1: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/26

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Steinkjer – bilder, video eller lyd
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk