Sandefjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°08′09″N 010°13′18″Ø

Sandefjord

Våpen

Kart over Sandefjord

Land Norge Norge
Fylke Vestfold
Status Kommune
Adm. senter Sandefjord
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&121.07&121,07 km²
3&502&118.65&118,65 km²
3&500&2.42&2,42 km²
Befolkning 3&504&44 150&44 150[a]
Kommunenr 0706
Målform Bokmål
Nynorskandel 0.02% (2011)
Internettside www.sandefjord.kommune.no
Politikk
Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) (2004)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sandefjord

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Sandefjord og Sandefjordsfjorden sett fra Mokollen i nord.
Hvalfangstmonumentet av billedhoggeren Knut Steen ligger ved indre havn og ble innviet i 1961.
Det dominerende Park Hotell ligger ved Badeparken nede ved småbåthavna. Hotellet ble åpnet med Hvalfangstens Hus i 1959. I 1975 kom det rådhus og kulturhus i tilknytning til dette.
Gamle hus i Bjerggata
Uteliv med Museumsbrygga og «Southern Actor» i bakgrunnen
Badeparken med utsikt til fjorden
Sandefjord kirke og Kirkegata
Bytunet sett mot nord

Sandefjord er en by og en kommune i Vestfold. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på hele 146 km, som sammen med alle strendene samt hytte- og campingturistene gjør Sandefjord til en sommerby. Sandefjord kommune er etter folketall den største kommunen i Vestfold ved starten av år 2009.

Kommunen grenser i nord til Stokke, i vest til Andebu, i sørvest til Larvik og i øst til Tønsbergfjorden og Tjøme. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen.

Tettstedet Sandefjord har 41 811 innbyggere per 1. januar 2011[1].

Innhold

[rediger] Historie

Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.

Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i VikingskipshusetBygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.

Sandar kommune ble slått sammen med Sandefjord i 1968.

[rediger] Frem til bystatus (1845)

I 1845 bodde det 749 personer på ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter, og bestod i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen).

[rediger] Kurbadtiden

I det egentlige Sandefjord var det ikke så liv og røre før stedet ble ble utviklet som kurbad. Det var endel tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow et sjøbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som ble brukt i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.

Selv om det å ligge ved badet var en sosial begivenhet, var badet først og fremst en medisinsk institusjon, med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.

Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt, og for å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på lemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over lemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50.000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var nordmenn, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.

Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leiet ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertableauer var åpne for innbyggerne.

1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.[2]

[rediger] Hvalfangsttiden

Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små; den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.

Men i 1905 begynte den pelagiske hvalfangst; da sendte Chr. Christensen den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord. Byen opplevde en voldsom økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når hele flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.

Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover, og sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.

I dag holdes minnene fra denne viktige epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalfangstskuta «Southern Actor», som ligger på museumsbrygga.[3]

[rediger] Historisk befolkning

  • 1845: 749 innbyggere
  • 1865: 1796
  • 1875: 2484
  • 1900: 5180
  • 1951: 6 717
  • 1960: 6 984
  • 1970: 31 752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
  • 1980: 34 758
  • 1990: 35 888
  • 2000: 39 317
  • 2007: 41 909
  • 2008: 42 696 (Pr utgang 3 kv. 2008)

(kilde for 1951–2008: SSB) (kilde for 1865, 1875 og 1900: www.digitalarkivet.no)

[rediger] Samferdsel

Sandefjord lufthavn, Torp har forbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner, og har vokst stort pga. flyselskapene Ryanair, Wizzair, KLM og Widerøe sin satsning der. Flyplassen er i dag Norges nest største på internasjonal trafikk. Fergeselskapet Color Line driver en fergerute til Strömstad i Sverige. Både Vestfoldbanen (med togstopp på Sandefjord stasjon og Torp stasjon) og Europavei 18 går igjennom kommunen. Til Oslo kjører man på ca 1 1/2 time (117 km).

[rediger] Kultur m.m.

[rediger] Severdigheter og rekreasjon

Sandefjord er nok først og fremst kjent som en sommerby, men har flere gode muligheter for rekreasjon hele året. Hjertås, beliggende nord-øst for sentrum er et friluftsområde med mange turmuligheter. Sandefjord kommune kjøpte i 2007 Anders Jahres gamle bolig Midtåsen. Den herskapelige boligen er nå åpen for allmennheten, og hver måned er det gratis omvisning. Her har også mesterkokken Solvold startet en restaurant. På Midtåsen har Sandefjord kommune planer om en skulpturpark, som vil ligge rett ved siden av herskapshuset. Rett nord for E18 har idrettsforeningen Runar lysløyper med snøkanonanlegg hvor det er muligheter for å gå på ski flere kilometer, blant annet rundt innsjøen Goksjø.

[rediger] Sport

Sandefjord Fotball spilte i eliteserien fra 2006 (Den første sesongen kom de på 9. plass i serien og spilte seg fram til NM-finalen mot Fredrikstad). Rykket ned til Adeccoligaen i 2007 etter sin andre sesong, for så å rykke opp igjen etter å ha kommet på andre plass i Adeccoligaen i 2008. Er nå i 2011 tilbake igjen i Adeccoligaen etter en svak 2010-sesong i Tippeligaen. Sandefjord har også to av Norges beste håndball-lag for herrer, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball og Runar. Lagene har vunnet en rekke serie- cup- og sluttspilltitler.

I tillegg til håndball og fotball, har Sandefjord også Norges beste Karateklubb (Sandefjord tradisjonelle karateklubb)[4]. Sandefjord Badmintonklubb har også vært dominerende i sin idrett i en årrekke, først og fremst med Hans Sperre og Hans Sperre Jr..

Sandefjord Golfklubb har bygget en golfbane på Marum noen få kilometer utenfor byen. Her er det en 18-hulls golfbane som åpnet sommeren 2008. I tillegg er det kort vei til andre kjente golfbaner i Vestfold, blant annet i Larvik, Stokke og Nøtterøy.

Sandefjord er et eldorado for vannsport, og har flere klubber. Sandefjord Brettseilerklubb, med sin base på Langeby på Vesterøya er en aktiv klubb med godt miljø.

Skøyteløperen Roger Strøm er fra kommunen.

Av lokale idrettslag kan nevnes GØIF (Gjekstad Østerøya Idrettsforening) [5] som holder til på Østerøya og Sandar IL som er knyttet til Vesterøya.

Basketklubben som trener i hallen på Store Bergan ungdomsskole kaller seg for STIF Whalers.

[rediger] Medier

[rediger] Fahrenheit-festivalen

Fahrenheit-festivalen er en musikkfestival i Sandefjord. Seksten artister, deriblant Samantha Fox, Jonas Fjeld samt TNT, opptrådte i løpet av de fem dagene fra 30. juli 2008 til 3. august 2008.

[rediger] Sandefjord Jazz

Sandefjord Jazz er en fast musikalsk søyle i Vestfold Festspillene.

[rediger] Næringsliv

Fra å være en kommune preget av skipsfart og industri, har næringslivet i byen ekspandert, og trukket til seg flere kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, elektronikk, handel, legemidler og engineering. Byen har flere områder med industri og næringsliv, blant annet Vindal, Pindsle og Kullerød. På Kullerød industriområde, like ved Torp Flyplass finnes et av landets tyngdepunkt innen både netthandel og engineering.

Noen kjente bedrifter er:

[rediger] Trossamfunn

Sandefjord kirke

[rediger] Den norske kirke

Størstedelen av Sandefjords befolkning tilhører Den norske kirke, som har fire sognekirker i kommunen. Det er Sandefjord kirke, Sandar kirke, Bugården kirke og Vesterøy kirke.

[rediger] Andre trossamfunn

Blant andre trossamfunn i byen kan nevnes pinsemenigheten Salem, det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, metodistene, baptistene, den katolske kirke, Smiths venner, adventistene, Jehovas Vitner.

[rediger] Utdanning

Sandefjord videregående skole har flere tilbud i tillegg til tradisjonell videregående utdanning, med både internasjonal baccalaureate linje og toppidrettslinje. BI har en skole i Sandefjord, med videreutdanningstilbud for næringslivet. I Sandefjord finnes det en internasjonal skole, med utdanning både på grunnskole- og videregående nivå: Skagerak Primary and Middle School og Skagerak International School.

[rediger] Kjente sandefjordinger

[rediger] Litteratur

  • «Om Svovlvandet ved Sandefjord», i Ugeskrift for Medicin og Pharmacie 1842, s. 213–215
  • Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord im südlichen Norwegen ..., Hamburg, 1855

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2011). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 18. juni 2011.
  2. ^ Historie, poå Sandefjords hjemmesider. Nettsted besøkt 17. mai 2010
  3. ^ Historie, poå Sandefjords hjemmesider. Nettsted besøkt 17. mai 2010
  4. ^ Sandefjord Tradisjonelle Karateklubb, hjemmeside (lest 16. januar 2008)
  5. ^ http://www.goif.no GØIF, hjemmeside

[rediger] Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sandefjord – bilder, video eller lyd

[rediger] Kultur ol.

[rediger] Webkamera

[rediger] Historie

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk