Landsby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Argyroupoli. Kretensisk fjellandsby i Asi Gonia-området. Landsbyen er bygget på ruinene av den doriske bosettingen Lappa.

En landsby er i utgangspunktet en klynge gårder hvor gårdshusene ligger tett samlet om en brønn, plass, vei e.l. og hvor man har visse felles eiendommer og bruksting og utvikler en grad av samarbeidesfellesskap ved f. eks. våronn og innhøsting.

Det sentrale i landsbysystemet var teigblandingen. Hver åker var delt i teiger hvor hver bonde hadde hver sin del. Åkrene lå gjerne nærmest bebyggelsen og omga den, deretter slåttemarker. Beitemarker og havnehager lå lenger vekk. Deretter kom skogarealene. Der hvor landsbyene kom opp i en viss størrelse kunne man finne en kirke og folk med spesialiserte yrker som smed, vever, møller, gjestgiver osv. Landbyene kunne ha et sosialt rangssystem som bygget på byrd, eiendommens og husholdets størrelse, antall dyr osv.

Landsbyen Segura Idanha a Nova i Portugal.

Opprinnelsen til landsbyen er uklar, men den har sammeheng med familie- og klanstrukturen i jordbrukssamfunn, hvor samhold og samarbeid har vært viktig, men også forhold som forsvar. Et eksempel på det siste kan være de ulike løsningene man har funnet i italienske og greske landsbyer.

Landsbyer i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge var landsbyen ukjent, men vi hadde teigblanding og tundannelser hvor de største tunene kunne minne om små landsbyer, f. eks. Agatunet i Ullensvang kommune i Sørfjorden i Hardanger, Bleik på Andøya, Nordland fylke eller Flatbygdi / Bygdi i Flatdal, Seljord. Sistnevnte betegner seg selv som "landsby" (www.flatdal.net). De overnevnte tundannelsene skyldes i stor grad naturforholdene – husene ble lagt der det var trygt for skred eller flom. I Norge ble denne jordbruksformen oppgitt på 1800-tallet. Det hadde å gjøre med at de naturgitte jordbruksforholdene i Norge var uensartede og mange steder kompliserte. Teigblandingen ble derfor etter hvert en tungvint og lite lønnsom driftsform.

I 1859 fikk vi et offentlig jordskifteverk som sto for gjennomføringen av en gjennomgripende jordskiftereform hvor man omfordelte jorden og flyttet gårdene ut der jorden ble drevet. Rester av den gamle jordbrukskulturen kan man ennå se enkelte steder, som f. eks. HavretunetOsterøy i Hordaland.

Begrepet landsby ble tatt i bruk på en ny måte i 2009 da statsråd Magnhild Meltveit Kleppa sammen med ordfører Liv Solveig Alfstad i Nordre Land kommune proklamerte Dokka som en landsby (med stor L). Offisiell åpning av Landsbyen Dokka skjedde 31. august 2009.[1]


Landsbyer i engelsktalende land[rediger | rediger kilde]

I engelsktalende land skiller man gjerne mellom to typer tettsteder, village og hamlet, som begge normalt oversettes til norsk som landsby. Moderne landsbyer i engelsktalende områder har ofte lite tilknytning til landbruk, da dette ikke er et kriterium som anvendes like strengt i den anglo-amerikanske definisjonen.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia, og spesielt i England, er det viktigste formelle skillet mellom de to kategoriene at en village er sentrum i et kirkesogn, mens en hamlet utgjør en mindre del av et sogn. I praksis er antallet innbyggere viktig, da dette naturlig nok påvirker muligheten for å få opprettet et eget sogn.

Antallet innbyggere er ikke nødvendigvis en indikasjon på om et sted er en by eller en landsby. Det er flere landsbyer som hevder å være den største i Storbritannia, men det synes klart at Kidlington med 17 000 innbyggere, flere enn en rekke britiske byer, er blant de største. Bystatus er i Storbritannia knyttet til kongelige priviligier, og kan ikke som for eksempel i Norge tildeles av lokale myndigheter.

En tradisjonell engelsk landsby består gjerne av en village green, et grønt fellesområde midt i, med noen bygninger rundt. Sentrum i landsbyen har gjerne oppstått rundt kirken, eller rundt en pub eller et annet lokale som er felles for innbyggerne i området. De som opprinnelig bosatte seg der fremfor på gårdene var gjerne personer med andre yrker som det var behov for, som smeder, leger eller dyrleger. Husene er gjerne små, og omtales ofte som cottages (hytter). Rett utenfor denne husklyngen ligger gårdene. Landsbyen var gjerne knyttet til en herregård, en manor, og det er fortsatt mange steder slik at beboerne ikke eier tomtene, men betaler årlig leie til herregårdens eier.

Landsbyer i Hellas[rediger | rediger kilde]

Den greske landsbyen er gjerne åpen og plassert i f. eks. en (fjell)skråning, noe som gjør det enkelt for innbyggerne å flykte for så å kunne utføre geriljaangrep ovenfra.

Landsbyer i Italia[rediger | rediger kilde]

Den italienske landsbyen er gjerne plassert på toppen av en høyde for lettere å kunne forsvares mot angrep og for å tåle beleiring. En slik plassering er også luftigere i varme perioder.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]