Svømming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Svømmende isbjørn.

Brystsvømming.

Foto: Adrian Pingstone

Svømming er betegnelsen på hvordan mennesker og andre levende skapninger tar seg frem i vann. Svømming og bevegelse i vann kan brukes som en effektiv forflytning, i forbindelse med matauk, nedkjøling, vask og bading. Svømming kan være livreddende der vann er en utvei ved fare, og gjennom å holde seg flytende ved ufrivillig kontakt med dypt vann. Evnen til å svømme blir gjerne vurdert ut fra fart eller utholdenhet, og nyttes som rekreasjon av en rekke ulike dyr.

[rediger] Konkurransesvømming

Svømming er en av verdens største sporter. Svømming er i hovedsak en individuell sport, der formålet er å bevege seg over ulike distanser i vann på kortest mulig tid. Det er flere ulike teknikker som kan nyttes til å forflytte seg i vann, og konkurransesvømming er regulert gjennom et internasjonalt reglelverk som bestemmer hvordan dette gjøres. Det konkurreres i følgende disipliner:

Medley
Butterfly
Rygg
Bryst
Crawl (fristil)
Åpent vann svømming (sjøsvømming/havsvømming)

I medley, består distansen av like lange strekninger med hver av de fire hovedsvømmeartene. En individuell medley består først av butterfly, rygg, bryst og til slutt crawl. En lagmedley har rekkefølgen rygg, bryst, butterfly og crawl. I fristil kan svømmeren selv velge svømmeart og det er færre regler for hvordan teknikken utføres. Crawl svømming er den raskeste svømmearten vi kjenner til idag, deretter kommer butterfly, rygg og bryst. I alle svømmeartene bortsett fra rygg starter svømmerne på startpall på land. I ryggsvømming starter svømmerne i vann med føttene mot bassengveggen armene hengende i et håndtak. Rett før start heiser svømmeren seg delvis opp av vannet og når starten går kaster svømmeren seg bakover og stuper baklengs inn i vannet. En konkurranse deles først inn i øvelser og deretter flere heat. I noen konkurranser avanserer de beste utøverne videre til semifinaler og finaler.

Det konkurreres i fire ulike formater i svømming. Det deles inn i yards (det amerikanske systemet) som igjen deles inn i 25 og 50 yard (kort og langbane). Videre har vi meter (brukes av resten av verden) 25 og 50 meter. Hvert av systemene har sine egne rekorder og ofte er det ulike verdensrekordholdere i alle formatene. I Olympisk svømming konkurreres det i 50 meter formatet.

I svømming konkurreres det for det meste over distanser på 50, 100 og 200 meter/yards. De vanligste distansene med tilhørende svømmestil er:

Medley: 100 (ved kortbane), 200 og 400 yards/meter.
Butterfly: 50, 100 og 200 yards/meter.
Rygg: 50, 100 og 200 yards/meter.
Bryst 50, 100 og 200 yards/meter.
Fristil: 50, 100, 200, 400, 800, 1500 meter og 1650 yards("one mile").

Mesteparten av konkuranssesvømmingen i Norge organiseres i regi av Norges Svømmeforbund (NSF) som er Norges 8. største særforbund (2007). NSF er medlem av Federation Internationale de Natation Amateur (FINA) som gjør at bare NSF har mulighet til å organisere svømmeidrett innenfor FINAs idrettslige jurisdiksjon i Norge. I 2003 hadde NFS 41 620 aktive fordelt på 240 medlemsklubber. (Svomming.no, 2005)

Ved svømmetrening deler svømmerne seg inn i baner avhengig av nivå. I Norge svømmer man høyrekjøring og beveger seg til venstre side på slutten av hver vending. Svømmetrening består i for det meste av intervalltrening. Hoveddelene av et svømmeprogram består som oftest av oppvarming, teknikk, hovedsett, andresett og utsvømming. Elitesvømmere svømmer mellom 1000 til 2500 km året, avhengig av treningsbakgrunn, og konkuransedistanse.