Visent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Visent
Visent i Białowieżaskogen i Polen
Visent i Białowieżaskogen i Polen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bison bonasus
Carl von Linné, 1758
Norsk(e) navn: visent,
europeisk bison
Hører til: oksedyr,
hvaler og klovdyr,
placentale pattedyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: terrestrisk, blandet lauvfellende fuktig skog med cirka 20% åpne gressganger
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for visent
Gult er opprinnelig utbredelse

Visent (av norr. visundr fra ghty. wisunt) eller europeisk bison (Bison bonasus) hører til slekten Bison i underfamilien av oksedyr, og er det tyngste landdyret i Europa. Visent regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer ulv, brunbjørn, gaupe og jerv.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Visent er Europas største drøvtygger og må ikke forveksles med moskusfe, som blant annet lever på Dovre i Norge. En typisk hann (okse) blir cirka 290–300 cm lang og 180-195 cm i skulderhøyde (målt på skulderpukkelen).[3] Halen utgjør omkring 80 cm og vekten ligger rundt 400–1 000 kg på voksne dyr, avhengig av kjønn.[3] Hunnen blir betydelig mindre.[3] Arten regnes dessuten som noe mindre fysisk enn den amerikanske bisonoksen, som den ellers er nært beslektet med. Den har også mindre pels i nakken, på hodet og på overkroppen, skjønt den har noe lengre hale og større horn.

Atferd og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Visent er et terrestrisk flokkdyr som trives i blandet lauvfellende, fuktig skog, som har omkring 20% åpne gressganger. Arten er stort sett dagaktiv, men ikke territorial. Den beiter på urter, gress og kvister. I vinterhalvåret fôres dessuten dyra kunstig enkelte steder.

Flokkene består typisk av 8–13 dyr og er blandingsflokker, men ikke familiegrupper. Blandingsflokkene består gjerne av kuer med kalver og ungdyr opp til 2–3 år gamle. Okseflokkene er mindre og består i snitt av to dyr. Ulike flokker kommer ofte sammen for en kort stund, og da kan dyr flytte mellom flokkene.

Arten er utbredt i naturreservater i Polen, Hviterussland, Russland (Vest-Kaukasus) og Baltikum, men regnes som truet av utrydning. Totalbestanden består av cirka 4 200 individer, hvorav cirka 1 500 lever i fangenskap. Trenden er stigende for begge. Den største enkeltbestanden befinner seg i grensestrøkene mellom Polen og Hviterussland, i den såkalte Białowieżaskogen.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

For 2 000 år siden levde visentene i mesteparten av Europa – fra England i vest til Sibir i øst, og fra Spania i sør til Sverige i nord. Men, så langt man vet har det ikke levd visent i Norge.

I Vest-Europa ble visenten utryddet i det 11. århundre, unntatt i Ardennene, hvor den overlevde frem til det 14. århundre. Den siste visenten i Transilvania døde i 1790. I øst tilhørte visentene lovlig de polske kongene, litauiske storhertugene og de russiske tsarene. På 1500-tallet innførte kong Sigismund I av Polen dødsstraff for drap på visenter. Til tross for dette og en rekke andre tiltak fortsatte visentpopulasjonen å minke i de neste fire århundrer. Særlig under og rett etter første verdenskrig led bestanden store tap, da tyske soldater, krypskyttere og sovjetiske maroderer utryddet visenten på de tidligere polske områdene. I 1927 ble verdens siste viltlevende visent drept i Vest-Kaukasus. På daværende tidspunkt fantes kun 54 visenter i en rekke dyrehager rundt om i verden. Samtlige stammet fra 12 dyr.

Avlsarbeid[rediger | rediger kilde]

I dag drives et stort avlsarbeid for å bevare arten. Polen har vært ledende i lang tid gjennom Białowieża nasjonalpark, der restitueringen begynte i 1929 fra kun fire individer. Syv individer er også forsøksvis utsatt på den danske øya Bornholm.[4]

Underarter[rediger | rediger kilde]

Tre underarter er identifisert, men to av dem må regnes som utdødd. Dette gjelder B. b caucasicus og B. b. hungarorum. I dag overlever således kun B. b. bonasus, som gjerne kalles lavlandsvisent. Imidlertid overlever det også en blanding av B. b. bonasus og B. b caucasicus, som altså er et produkt av avlarbeidet som har pågått. Denne varianten kalles gjerne lavlandsvisent-kaukasisk linje.

  • lavlandsvisent (B. b. bonasus), (Białowieżaskogen)[1]
  • lavlandsvisent-kaukasisk (B. b. bonasus x B. b. caucasicus)[1]
  • † ungarsk visent (B. b. hungarorum), utryddet
  • † kaukasisk visent (B. b. caucasicus), utryddet

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Bison bonasus – bilder, video eller lyd


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.