Art
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For opplæringsmetoden ART, se Aggression Replacement Training.
Arten (latin og engelsk species) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien. En mye brukt definisjon er Ernst Mayrs biologiske artsbegrep: Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. Mer presist kan man, med få unntak, si at en art er en gruppe individer som kan få fertilt (fruktbart) avkom med hverandre. Ofte kan ulike arter få felles avkom, men dette avkommet vil i sin tur normalt ikke selv være fertilt.
I systematikken er arten den basale kategorien, det vil si at enhver organisme hører til en. og bare én, art. Arten er dessuten den eneste kategorien som ikke er vilkårlig: Kategorier over artsnivået (som slekt eller familie) og kategorier under artsnivået (som underart eller rase) avgrenses i tråd med det biologiske skjønn hos en systematiker.
Arter derimot, er ifølge det biologiske artsbegrepet «selvdefinerende» enheter. Det vil si at spørsmålet om to organismer hører til samme art er av vitenskapelig karakter, det kan ikke avgjøres ved skjønn. Dersom genflyt mellom to populasjoner er mulig, hører de til samme art. Om genflyt er umulig, hører populasjonene til forskjellige arter.
Det er her viktig å presisere under hvilke omstendigheter genflyten skjer. Bare hvis genflyten mellom to tilsynelatende forskjellige arter skjer i naturlige omgivelser og uten noen som helst menneskelig innblanding, tilrettelegging eller annen manipulering, så har man samme art eller to underarter. Det er organismen selv som i frihet avgjør om den er en selvstendig art eller ikke. Og vitenskapens rolle er her bare å passivt registrere dette. Skjer derimot genflyten mellom to arter manipulert, som å flytte dem nærmere hverandre eller holde dem i fangenskap, drivhus, kastrere alle hanner av den ene art ol., så er ikke det tilstrekkelig til å klassifisere dem som av samme art eller som underarter. Det skal da klassifiseres som raser.
I praksis bruker man derimot også en del andre artsbegreper som definerer arter på grunnlag av likheter i ytre eller indre kroppsbygning eller lignende. Slike avgjørelser er i større eller mindre grad basert på skjønn, og angivelser som for eksempel at man kjenner til én million insektarter, eller at det er 260 000 arter av blomsterplanter og 15 000 arter av bregner, er derfor nødvendigvis omtrentlige.
Innhold |
[rediger] Historie
Gjennom tiden har man hatt ulike krav på hvor store forskjellene måtte være mellom populasjonene for at de skulle regnes som en art. I løpet av opplysningstiden begynte forskere å samle inn store mengder biologisk materiale fra hele verden, noe som gradvis utviklet seg til en jakt på nye arter. Dette resulterte i at små avvik i størrelse, mønster og farge førte til at individet ble erklært å være en del av en egen art. Senere har mange av disse artene mistet sin artsstatus, og sees idag i stedet på som eksempler på naturlige forskjeller innen populasjonen, ofte å klassifisert som en underart eller variant.
[rediger] Artsdannelse
Ifølge evolusjonsteorien kan nye arter oppstå ved at eksisterende arter deler seg i to. Dette kan skje hvis f.eks. to populasjoner har vært geografisk isolert fra hverandre i så lang tid at de evolusjonære endringene som har oppstått i dem, gjør det umulig å opprettholde genflyt mellom populasjonene. Parring mellom individer fra de to populasjonene vil da ikke lenger gi fertilt avkom. Man sier da at det har oppstått en forplantningsbarriere. Resultatet er to arter, der det før var to populasjoner innen samme art.
Når to arter danner fertilt eller ikke-fertilt avkom, vil avkommet ofte bære egenskaper og morfologiske karaktertrekk fra begge foreldreartene. Da danens en hybrid, og dette er svært vanlig innenfor botanikken. Hybrider er vanligvis ikke selv forplantningsdyktige, men man vil ha en «stabil» hybridtype dersom to arter stadig danner felels avkom, f.eks at to plantearter danner hybrider i hver vekstsesong.
[rediger] Artsbegrepet
Man skiller mellom tre ulike artsbegrep: Det morfologiske, det biologiske og det fylogeniske artsbegrepet.
- Det morfologiske artbegrepet ble skapt av Carl von Linné og ble benyttet frem til begynnelsen på 1900-tallet. Det morfologiske artsbegrepet definerer en art som individer med ytre likheter som en art, uavhengig om de har en felles evolusjonær historie.
- Det biologiske artbegrepet ble definert av Ernst Mayr i 1942, og sier at en art er en gruppe av individer som under naturlige omstendigheter kan forplante seg med hverandre, og få et fertilt (fruktbart) avkom. Etter dette artsbegrepet klassifiseres individer som teoretisk kunne ha fått fruktbart avkom som ulike arter, dersom dette for eksempel er geografisk eller fysiologisk umulig. Definisjonen kan imidlertid ikke skille arter som forplanter seg gjennom kjønnsløs forplantning, eller hvordan en fossil art skal klassifiseres. Den biologiskee definisjonen er fremdeles den vanligste artsdefinisjonen.
- Det fylogenetiske artbegrepet ble innført på 1960-tallet og er idag det vanligste begrepet innenfor deler av den biologiske vitenskapen. Det innebærer at man går ut fra en fylogenetisk analyse, hvor en art defineres som en gruppe individer bestående av færrest mulig individer med felles genetisk opphav. Betingelsen er at individene skal ha én eller flere nedarvede karakterer som de ikke deler med noen andre grupper. I tillegg må gruppa være mulig å diagnostisere, reproduktivt skilt fra andre grupper (slik at ingen, eller bare et minimum av hybrider forekommer), det er trolig at disse gruppene i fremtiden kommer til å beholde sin genetiske og fenotypiske integritet, samt at (innen zoologi) videreføringen av arten baseres på at populasjonen har utviklet spesielle paringssignaler og ikke reagerer på paringssignaler fra individer fra andre grupper.
