1815

Begivenheter i 1815
Dødsfall - Fødsler
Emner
Arkeologi | Arkitektur | Konflikt | Kunst
Land
Danmark
Ledere
Statsledere

1815 i andre kalendere

Gregoriansk kalender	1815 MDCCCXV
Ab urbe condita	2568
Armensk kalender	1264 ԹՎ ՌՄԿԴ
Kinesisk kalender	4511 – 4512 甲戌 – 乙亥
Etiopisk kalender	1807 – 1808
Jødisk kalender	5575 – 5576
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1870 – 1871
- Shaka Samvat	1737 – 1738
- Kali Yuga	4916 – 4917
Iransk kalender	1193 – 1194
Islamsk kalender	1230 – 1231

Begivenheter

Første halvår

• 3. januar – Østerrike, Storbritannia og Frankrike dannet en hemmelig forsvarsallianse mot Preussen og Russland.
• 12. januar – Loven om det norske handelsflagg ble sanksjonert.
• 26. februar – Napoleon Bonaparte flykter fra Elba.
• 1. mars – Napoleon vendte tilbake til Frankrike etter hans forvisning på øya Elba.
• 16. mars – Willem I blir konge av Nederland.
• 20. mars – Etter å ha rømt fra Elba, går Napoleon inn i Paris med en hær bestående av 140 000 soldater, i tillegg til 200 000 frivillige. Dette var begynnelsen på hans «hundre dager ved makten».
• 31. mars – Det norske Marinedepartementet blir opprettet. Departementet blir i 1885 slått sammen med Armédepartementet, og heter i dag Forsvarsdepartementet.
• 10.–15. april – Mount Tambora har store vulkanutbrudd.
  • 12. april – Vulkanen Tambora på Indonesia har sitt største utbrudd som krever 92 000 menneskeliv og forårsaker året uten sommer det påfølgende året.
• 30. april – Folketelling, Norge har 885 431 innbyggere.
• 18. juni – Frankrike ble endelig slått i slaget ved Waterloo, og Napoleonskrigene (1799-1815) tok slutt.
• 30. juni – Norges Høyesterett avsier sin første kjennelse.

Andre halvår

• 12. oktober – Bomullspinneriet i Tistedalen, Norges eldste mekaniske industribedrift, starter produksjonen.
• 16. desember – Den portugisiske koloni Brasil blir et selvstendig kongedømme i personalunion med Portugal

Uten dato

• Christian Frederik gifter seg med sin andre kone, Caroline Amalie
• Kongeriket Kandy (nåværende Sri Lanka) inkorporeres i Det britiske imperium.
• Parlamentet i Storbritannia vedtar høy vernetoll for britisk jordbruk

Fødsler

Første kvartal

• 11. januar – John Macdonald, kanadisk statsminister (d. 1891)
• 11. januar – Kirsten Andersdatter Spein, deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1899)

• 3. februar – Edward James Roye, liberisk president (d. 1872)
• 9. februar – H.C. Stilling, dansk arkitekt (d. 1891)
• 19. februar – Elise Wærenskjold, norsk-amerikansk redaktør og forfatter (d. 1895)
• 20. februar – Carl Bille, dansk maler (d. 1898)
• 24. februar – Henry Barkly, britisk politiker (d. 1898)

• 12. mars – Louis Jules Trochu, fransk offiser og politiker (d. 1896)

Andre kvartal

• 1. april – Otto von Bismarck, tysk politiker (d. 1898)
• 17. april – Hartvig Nissen, norsk skolereformator (d. 1874)
• 19. april – Daniel Bashiel Warner, liberisk president (d. 1880)

• 3. mai – Mads Ellef Langaard, norsk bryggerigrunnlegger (d. 1891)
• 3. mai – Ole Munch Ræder, norsk jurist (d. 1895)

• 11. juni – Otto von Böhtlingk, russisk-tysk indolog og filolog (d. 1904)
• 12. juni – Mariana Grajales, kubansk frihetskjemper (d. 1893)

Tredje kvartal

• 2. juli – Fritz Lorck, norsk kjøpmann og politiker (d. 1901)
• 4. juli – Daniel Cornelius Danielssen, norsk lege og politiker (d. 1894)
• 18. juli – Ludvig Holstein-Holsteinborg, dansk statsminister (d. 1892)
• 23. juli – Johan Christian Johnsen, norsk journalist og politiker (d. 1898)

• 5. august – Edward Eyre, engelsk utforsker og koloniadministrator (d. 1901)
• 28. august – Ferdinando Petruccelli della Gattina, italiensk journalist og forfatter (d. 1890)

• 8. september – Alexander Ramsey, amerikansk politiker (d. 1903)
• 10. september – Joachim Andreas Voss, norsk lege og professor (d. 1897)
• 17. september – Halfdan Kjerulf, norsk komponist (d. 1868)
• 22. september – Giuseppe d'Annibale, italiensk katolsk kardinal (d. 1892)
• 25. september – Fredrik Christian Schübeler, norsk botaniker (d. 1892)

Fjerde kvartal

• 3. oktober – Hans Konow, norsk industrigründer og godseier (d. 1896)
• 31. oktober – Karl Weierstrass, tysk matematiker (d. 1897)

• 17. november – Joseph Frantz Oscar Wergeland, norsk general (d. 1895)

• 8. desember – Adolph von Menzel, tysk kunstner (d. 1905)
• 10. desember – Ada Byron Lovelace, britisk datapioner (d. 1852)
• 12. desember – Andreas Hauge, norsk prest (d. 1892)
• 20. desember – James Legge, britisk sinolog (d. 1897)

Ukjent dato

• Rikard Aslaksson Berge, norsk bonde (d. 1902)
• Anne Brandfjeld, norsk folkemedisiner (d. 1905)
• Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (d. 1877)
• Konstantinos Paparrigopoulos, gresk historiker (d. 1891)
• Elisabeth Welhaven, norsk forfatter (d. 1901)

Dødsfall

• 5. mars – Franz Anton Mesmer, sveitsisk lege – lanserte teorien om den menneskelige magnetisme (f. 1734)
• 13. oktober – Joachim Murat, konge av Napoli 1808-1815 og fransk marskalk (henrettet) (f. 1767)
• 7. desember – Michel Ney, fransk marskalk (henrettet)