Morene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I Pirane naturreservat på Hvasser er deler av morenen Tjøme-Hvaler-trinnet avsatt der det idag er strandlinje.

En morene er usortert løsmateriale av stein, avsatt av en isbre. Materialet kan være avsatt under isbreen som bunnmorene, langs siden av breen som sidemorene, eller mellom to breer som midtmorene. En særlig karakteristisk landform utgjør endemorenene, ofte benevnt som ra, store mengder morenemasse ble gjerne avsatt der breen stoppet opp. Landskapene som har vært dekket av isbreer er for en stor del helt preget av store endemorener. Særlig fremtredende er dette f.eks. i Danmark og Nord-Tyskland. I Norden kan en sammenhengende endemorene identifiseres fra Finland gjennom Sverige og Norge og denne markerer isbreens utstrekning for litt mer enn 10000 år siden. Gjennom Østfold og Vestfold er morenematerialet av slikt omfang at disse dominerer store deler av landskapet.

Begrepet morene brukes dels geomorfologisk om landformer av løsmasser avsatt av isbreer, dels om jordarten dannet av en isbre.

Jordarten, også kalt aur, kjennetegnes av en usortert blanding av ulike partikkelstørrelser, fra leirepartikler mindre enn 0,002 mm til blokker større enn 20 cm. De mindre partiklene som innhyller de større partiklene kalles for «matrise» og de større partiklene kalles for «blokk». Morene kan deles inn i blokkrik eller matriserik morene avhengig av dens sammensetning.

Termen morene omfatter altså både jordarter (engelsk: till) og landformer (engelsk: moraine).

Se også[rediger | rediger kilde]