Bever
| Bever | |
|---|---|
Bever. Fotograf: Per Harald Olsen |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Castor fiber L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | bever,[1] europeisk bever |
| Hører til: | bevere, gnagere, pattedyr |
| Habitat: | våtområder, temperert klima |
| Utbredelse: | Europa og det nordlige Asia I Norge: Sørlandet, Østlandet, Trøndelag, Helgeland |
Bever (Castor fiber) eller eurasisk bever er, ved siden av nordamerikansk bever, en av de to nålevende beverartene. Den skiller seg ikke vesentlig fra sin amerikanske fetter, hverken i utseende eller levesett. De er imidlertid to forskjellige arter og kan ikke krysses. Der begge forekommer virker det som den nordamerikanske konkurrerer ut den eurasiske.
Innhold |
Utbredelse [rediger]
Beveren var opprinnelig utbredt over store deler av Europa nord for Alpene og i Sibir. På grunn av sin fine pels ble den ivrig jaktet på, og ble mange steder totalt utryddet. I Europa overlevde den bare fem steder:
- Norge: Noen få vassdrag i Agder og Telemark
- Frankrike: Nedre del av Rhône
- Tyskland: Langs øvre del av Elben
- Russland: Langs Dnepr
- Russland: Langs Don
I løpet av 1900-tallet har bestanden vokst igjen, delvis gjennom vernetiltak og delvis gjennom utsetting på steder der den var borte.
Norden [rediger]
I Danmark forsvant beveren allerede i bronsealderen, for ca. 3000 år siden. Oktober 1999 ble 18 bevere fra Elben i Nordtyskland satt ut i Klosterhede skog vest for Holstebro, og ser ut til å klare seg bra. I Sverige og Finland ble den utryddet rundt 1870. I Norge ble arten fredet første gang i 1845, senere i 1899 og 1924. På det minste var det 60–100 gjenlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca. 70 000 individer. Med utgangspunkt i den norske bestanden er beveren senere gjeninnført både i Sverige og Finland. I årene 1922–1939 ble 80 norske bevere satt ut på 19 ulike steder i Sverige. I tillegg kommer naturlig vandring over grensen, og den svenske bestanden teller i dag ca. 100 000 dyr. I Finland ble 17 norske og 7 kanadiske bevere satt ut 1935–1937. Dette var før man visste at europeisk og amerikansk bever er to ulike arter. I ettertid har amerikanerne klart seg best, og Finland har i dag ca. 800 eurasiske bevere og 3000–5000 nordamerikanske.
De britiske øyer [rediger]
Bever ble utryddet, sannsynligvis på 1500-tallet. 29. mai 2009 ble 11 bevere satt ut i Argyll i Skottland.[2] Det foreligger også planer om utsetting andre steder på øyene.
Frankrike [rediger]
De ca. 30 gjenværende beverne langs Rhône ble fredet i 1909, og i 1929 ble det opprettet et reservat for å beskytte bestanden bedre. Fra 1959 av er det satt ut bevere flere steder over hele landet, og bestanden er i dag på ca. 5000 dyr.
Benelux [rediger]
I Nederland ble det i 1988 satt ut 95 bevere fra Elben.
Tyskland [rediger]
På begynnelsen av 1900-tallet var det ca. 200 bevere igjen ved Elben. Etter jaktforbud i 1910 økte bestanden, og i 30-årene ble det også satt ut bevere andre steder i landet. Andre verdenskrig reduserte bestanden dramatisk, men etter krigen har den tatt seg opp igjen. Fra 1966 er det satt ut bevere en rekke steder, og den tyske bestanden er i dag på 13 000–15 000 individer. Dette inkluderer også Rhône-dyr, som er naturlig innvandret fra Frankrike.
Russland, Hviterussland og Ukraina [rediger]
I 1917 var det i det daværende russiske keiserdømmet ca. 800–900 bevere, fordelt på fire ulike steder (to i den europeiske delen, to i den asiatiske). I 1922 ble den totalfredet. Med utgangspunkt i denne bestanden ble det i Sovjettiden satt ut bevere en rekke ulike steder.
[rediger]
Norske stedsnavn med Bjor- eller Bjør- som førsteledd er som regel knyttet til forekomst av bever.
Referanser [rediger]
- ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen September 2009
- ^ Beavers return after 400-year gap (engelsk). BBC (29. mai 2009). Besøkt 28. juli 2009.
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Castor fiber – bilder, video eller lyd |
| Wikispecies: Castor fiber – detaljert artsinformasjon |