Ekvatorial-Guinea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 2°12′28″N 9°49′18″Ø

República de Guinea Ecuatorial
République de la Guinée Équatoriale
Republikken Ekvatorial-Guinea

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Unidad, Paz, Justicia
(spansk: Enighet, fred, rettferdighet)

Kart over República de Guinea EcuatorialRépublique de la Guinée Équatoriale

Innbyggernavn Ekvatorialguineaner, ekvatorialguineansk
Hovedstad Malabo
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 145
28 051[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 166
650 702[b]
Bef.tetthet 23,2 innb./km²
HDI 0,537 (rangert som nr. 117)
Styreform Republikk
President Teodoro Obiang Nguema Mbasogo
Statsminister Vicente Ehate Tomi
Offisielle språk Spansk og fransk
Uavhengighet fra Spania
12. oktober 1968
Valuta Sentralafrikansk CFA-franc (XAF)
Nasjonaldag 12. oktober
Nasjonalsang «Caminemos pisando la senda»
ISO 3166-kode GQ
Toppnivådomene .gq
Kart over Republikken Ekvatorial-Guinea
Kart over Republikken Ekvatorial-Guinea

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Ekvatorial-Guinea (spansk: República de Guinea Ecuatorial; fransk: République de la Guinée Équatoriale) er et sentralafrikansk land med grense mot Kamerun i nord, Gabon i øst og sør og Guineabukta i vest. Landet ligger delvis på fastlandet i Vest-Afrika og delvis på fem bebodde øyer. Hovedstaden Malabo ligger på øya Bioko. Ekvatorial-Guinea er det eneste selvstendige landet i Afrika med spansk som offisielt språk. Fransk er også offisielt.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Øya Bioko er fjellrik og vulkansk med fruktbar jord. Det har lenge vært dyrket kakao i lavlandet, mens det er kaffeplantasjer på skråningene, som hever seg opp til Pico de Santa Isabel, landets høyeste fjell. På den sørlige delen av øya er det kupert terreng og fossefall. På det tynt befolkede fastlandet fører mangrovesumper langs kysten inn til tette, tropiske skoger. Her har internasjonale firmaer konsesjon på å ta ut tømmer, særlig tresortene okoume og mahogni.

Naturressurser: olje, tømmer, små uutforskede forekomster av gull, mangan, uran, titan og jernmalm.

Klima og miljø[rediger | rediger kilde]

Klimaet er tropisk. Kraftige stormer og oversvømmelser forekommer.

Landets største miljøproblem er mangel på drikkevann og for stor avvirkning av skog. Om lag 90 % av elektrisiteten produseres av fossilt brensel, resten av vannkraft.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Et stort helseproblem er hiv og aids. I 2001 var 3,5 % av den voksne befolkningen smittet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bioko – den største av øyene – var opprinnelig portugisisk og var i århundrer kjent som slavedepotet og utskipningshavnen Fernando Poo, oppkalt etter portugiseren Fernando do Po som utforsket kyststrekningen på 1400-tallet. Spania overtok i 1778. Landet var da kjent som Spansk Guinea.

Etter at landet hadde fått sin uavhengighet fra Spania i den 12. oktober 1968, kom Francisco Macias Nguema til makten. Nguema tilhørte folkegruppen fang og var medlem av mongomoklanen. Han ble i 1968 valgt i det første demokratiske valget som ble holdt i landet. Hans despotiske og blodige styre varte i 11 år til han ble avsatt og henrettet for folkemord og høyforræderi.

Den nåværende presidenten, Theodoro Obiang Nguema, som er Macias nevø, tok makten gjennom et kupp i 1979. Han fortsatte i stor grad å styre landet på samme måte som sin slektning. Formelt har Ekvatorial-Guinea vært et demokrati fra 1991, men i de valg som har vært holdt siden da, har det sannsynligvis forekommet valgfusk. Observatører beskrev ettpartivalget i 1996 som meningsløst.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Ekvatorial-Guineas politiske system er basert på spanske institusjonsmodeller, men bare 11 år etter landets uavhengighet fra Spania i 1968 ble regjeringen styrtet gjennom et statskupp, og general Teodoro Obiang Nguema Mbasogo har sittet med makten siden 1979. Han fungerer som statssjef (president) og stiller til valg hvert 7. år. Mbasogo har til nå hatt et overveldende flertall ved valg, og det er ingen begrensning på antall perioder presidenten kan sitte. Landet har også en statsminister som blir utpekt av presidenten. Parlamentet er unikammeralt, men har de facto svært liten makt da konstitusjonen fra 1995 tillegger all reell makt til presidentrollen.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ekvatorial-Guineas provinser

Ekvatorial-Guinea er inndelt i sju provinser (provincias):

  1. Annobón
  2. Bioko Norte
  3. Bioko Sur
  4. Centro Sur
  5. Kie-Ntem
  6. Litoral
  7. Wele-Nzas

Internasjonale medlemskap[rediger | rediger kilde]

ACP, Afrikabanken, Den afrikanske union (AU), BDEAC, CEMAC, CPLP, FAO, CFA-franc, G77, Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling, Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, Røde Kors, IDA, IFAD, IFC, IFRCS, ILO, IMF, IMO, Interpol, IOC, ITSO, ITU, MIGA, NAM, OAS (observatør), La Francophonie, OPCW, FN, UNCTAD, UNESCO, UNIDO, UNWTO, UPU, WHO, WIPO, WTO (observatør)

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

I årene før landet ble selvstendig, sørget kakaoplantasjene på Bioko for at landet hadde Vest-Afrikas høyeste inntekt per innbygger. Da Macias styre sluttet, var imidlertid landet en politisk og økonomisk ruin, og minst 100 000 innbyggere hadde rømt til nabolandene. Mesteparten av dem som ble igjen i landet, lever som småbrukere og dyrker yams, kassava og bananer til eget forbruk.

Det ble oppdaget olje i landet i 1996. Utvinning av landets store oljerikdommer har skapt en kraftig økonomisk vekst i landet. Andre viktige næringsgrener er skogbruk, jordbruk og fiske.

Verdensbanken og andre land har stort sett avsluttet sine hjelpeprogram (fra 1993) i Ekvatorial-Guinea på grunn av korrupsjon og vanstyre i landet. De fleste foretak eies av regjeringsmedlemmer og deres familier.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 9,50 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 2005 9,30 % 2005, UN Statistics
BNP (vekst) 2006 - 1,00 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 17,9 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 2006 30,42 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse 2006 4,67 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse 1996 -0,34 mrd US$ 1996, UN Statistics
Utviklingshjelp
BNP per innb 15.069 US$ 2005, UN Statistics

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


statstubbDenne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Ekvatorial-GuineastubbDenne Ekvatorial-Guinearelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.