Henri Poincaré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jules Henri Poincaré (født 29. april 1854, død 17. juli 1912), vanligvis kalt Henri Poincaré, var en av Frankrikes største matematikere, fysikere og vitenskapsteoretikere. Poincaré beskrives ofte som den siste universalisten (etter Gauss), i stand til å forstå og bidra på praktisk talt samtlige områder av matematikken.

Som matematiker og fysiker gav han mange fundamentale bidrag til teoretisk og anvendt matematikk, matematisk fysikk og astronomi. Han formulerte Poincarés formodning, ett av de mest berømte problemene innenfor matematikken. Innenfor sin forskning på trelegemeproblemet ble han den første som oppdaget et kaotisk, deterministisk system, som senere la grunnen for moderne kaosteori.

Poincaré introduserte prinsippet om den moderne relativiteten og var den første som presenterte Lorentztransformasjonen i dens moderne symmetriske form. Poincaré-gruppen fikk sitt navn etter ham. Poincaré oppdaget den relativistiske bevegelsestransformasjonen, og skrev den ned i et brev til Lorentz i 1905. Dermed fikk han perfekt invarians mellom Maxwells ligninger, det siste trinnet som trengtes for å kunne formulere den spesielle relativitetsteorien.

Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

[rediger] Priser (utvalg)

Årstall	Pris
1911	Bruce-medaljen
1901	Sylvestermedaljen