Jordreform

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jordreform er en omfordeling av landbruksareal, normalt ved at store eiendommer stykkes opp frivillig eller tvangsmessig, og deles ut til eiendomsløse landarbeidere eller småbønder. Dette har vært vanligst i jordbruket, og mindre vanlig i skogbruket.

Det finnes en rekke historiske eksempler på jordreformer, som ofte (men ikke alltid) knyttes til «progressive», venstreorienterte politiske bevegelser. I noen tilfeller, som i Sverige 17571807, var hensikten ikke sosial omfordeling av ressurser, men å styrke effektiviteten i jordbruket. Både innføring og opphevelse av føydalt livegenskap i Europa var radikalr jordreformer, med henholdsvis sentralisering og ordeling av eierskap. Videre må også den sovjetiske kollektiviseringen under Stalin anses som en jordreform.

Eksempler på jordreformer[rediger | rediger kilde]

Nedenfor nevnes noen eksempler på jordreformer, med angivelse av reformens hovedhensikt:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tõnu Tannberg, Ain Mäesalu, Tõnis Lukas, Mati Laur og Ago Pajur, History of Estonia, Tallinn, 2002, 2. opplag (ISBN 9985-2-0606-1), s. 307-315.