Ask

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ask
fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, Gera, Tyskland
fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, Gera, Tyskland
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fraxinus excelsior
L., 1753
Norsk(e) navn: ask
Hører til: asketrær,
oljetrefamilien,
Lamiales
Habitat: lavland, lauvskog, parktre
Utbredelse: Europa

Ask (Fraxinus excelsior) er et blomstrende løvtre. Fruktene er små nøtter. Barken er gråaktig. Bladsammenstillingen er lik, men noe større enn hos rogn. Hver bladsamling består av 9 eller flere enkeltblad, oddetall, sammensatt parvis på en egen stilk. Treet blir 20-30 meter høyt.

Ask i tro og sagn[rediger | rediger kilde]

  • Plinius hevder at ask har fått sin berømmelse fordi Akilles’ spyd var laget av askeved. Han forteller videre om at en slange heller løper inn i ilden enn i en sprekk i et asketre. Derfor skulle askeblader være virksomme mot ormebitt.
  • Tidligere tiders sommervær-spådom: Eik før ask gir plask, ask før eik gir steik.
  • I norrøn mytologi er treet ask (Ask) stamfar og alm (Embla) stammor til alle mennesker (se Ask og Embla).
  • Et annet sagn forteller om asken Yggdrasil, verdenstreet som strakte kronen sin ut over hele jorden. Den første mannen Askr ble skapt av Odin av en grein fra et asketre.

Ask som medisinplante[rediger | rediger kilde]

Ask har hatt stor betydning i tidligere tiders medisin. Barken har vært brukt til å stoppe blødninger fordi den har en adstringerende virkning. Askeblader har blitt brukt i avførende og urindrivende midler.

Askeavkok skulle hjelpe mot det meste på 1970-tallet og ble solgt i store mengder over hele landet. Avkok av veden eller morknede greiner skulle kunne hjelpe mot kreft. Ask i alle former ble kokt og apotekene kunne ikke skaffe nok. Fra en omsetning av tørkede askeblader (folium fraxini) på 68 kg i 1976 steg den til 4,3 tonn to år seinere, for så raskt å gå tilbake til det normale. Nyere forskning har også vist at det ikke finnes holdepunkter for at ask kan helbrede kreft.

Trevirke[rediger | rediger kilde]

Som trevirke er ask motebetinget benyttet innen fremstilling av møbler, innredninger, parkett, men også til skaft på redskaper og årer. Tidligere også til ski og meier på grunn av treets seighet og styrke. Det er et lyst materiale med grov struktur, pene store årrings-tegninger i tangentielt skåret virke, og ganske rettlinjet med 3-4 mm årringsavstand i radielt skåret virke. Ask er litt utsatt for mørkere flekker: falsk kjerne. Virket har ellers ingen synlig kjerneved, men er ensartet i farge. Ask er et varmekjært treslag som får best vekst på dyp, kalkholdig og moldrik jord med frisk fuktighet. Ask er spesielt ømtålig for frost som ung. Ung ask er skyggetålende, mens arten blir lyskrevende som gammel. Trærne må stå tett i ung alder bl.a. for å unngå ”gaffelvekst” men må tynnes som eldre om man ønsker kraftige trær med god diameterutvikling.

Ask

Ask i kulturlandskapet[rediger | rediger kilde]

Askeløv var godt fôr for husdyra. I det gamle jordbruket ble enkelte asketrær brukt på en spesiell måte ved at de med noen års mellomrom ble kyllet, dvs. at greinene ble skåret tilbake, og kvistene ble bundet sammen til laukjerver for å brukes som vinterfor til husdyra. På Vestlandet ventet en helst til våren før en styvet, for å få med mest mulig næring fra sevje og nye skudd.

Mange ulike treslag ble benyttet på denne måten, men der ask kunne vokse og gro ble dette treslaget foretrukket. I det gamle kulturlandskapet hørte disse markante kyllede trærne hjemme. De var gjerne 3 – 5 meter høye, og hadde gjerne ei krone med noen korte tykke greiner. En styvar eller styving kunne et slikt tre kalles. Asker som ble behandlet på denne måten ble gjerne hole innvendig, og de kunne bli meget gamle, trolig 150-200 år. En slik hol trestamme kunne være sjølvokst emneved for beholdere til korn og mel, eller til mindre beholdere. Det påståes at ordet eske er avledet av trenavnet ask.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Høeg, Ole Arbo m.fl. Våre medisinske planter : trollskap, tradisjon og legekunst, Oslo : Det Beste, 1984, ISBN 82-7010-156-7
  • Lindgren, John: Läkemedelsnamn : ordförklaring och historik, Lund : Gleerupska universitetsbokhandeln, 1918

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Fraxinus excelsior – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Fraxinus excelsior – detaljert artsinformasjon