Telekommunikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Samuel Morses elektriske telegraf revolusjonerte telekommunikasjonene . Bildet viser Morses praktiske sender- og mottakerapparat fra 1837 som ved å slå strømmen på og av kunne sende bokstavmeldinger raskt og i all slags vær over lange avstander. Bokstavene ble sendt som kombinasjoner av korte og lange strømsignaler ifølge morsealfabetet og ble avtegnet som prikker og streker på papirrullen.
Kopi av amerikaneren Alexander Graham Bells første telefon fra 1876

Telekommunikasjon er kommunikasjon ved hjelp av tegn, lyd og bilder over større avstander. Begrepet gjelder særlig formidling av budskap med elektromagnetisk teleteknikk som telegrafi, telefoni, radio, fjernsyn, datakommunikasjon, datanettverk og alarmtjenester, men telekommunikasjon omfatter også andre hørbare og synlige innretninger som jungeltrommer, varder, semaforering og annet. Post, bøker, aviser, foto og film regnes ikke som telekommunikasjoner.

Moderne samfunn er helt avhengig av velfungerenede telekommunikasjoner, og industri og aktiviteter som er knyttet direkte til telekommunikasjoner, utgjør nesten 3 % av verdens totale økonomi. De tradisjonelle informasjonskanalene og telekommunikasjonsmidlene vil i framtida trolig konvergere, det vil si smelte sammen til ett medium .

Teleteknikk[rediger | rediger kilde]

Enkeltdelene i et telekommunikasjonssystem består av en sender, et transmisjonsmedium (linje) og en mottaker. En eller flere kanaler kan realiseres i et transmisjonsmedium ( se baseband, bredbånd og multipleksing). Senderen er en innretning som omdanner eller koder meldingen til et fysisk overførbart signal. Transmisjonsmediet, på bakgrunn av sin natur, vil sannsynligvis endre og gjøre signalet dårligere på veien fra senderen til mottakeren. Mottakeren har en dekodingsmekanisme som er i stand til å gjenskape beskjeden dersom en viss grense for degradering av signalet er ikke er oversteget. I noen tilfeller er den endelige "mottaker" øyet og/eller øret (eller i enkelte tilfeller andre sanseorganer) og gjenskapingen av meldingen blir gjort i hjernen.

Telekommunikasjon kan gå fra punkt-til-punkt, punkt-til-flere-punkt eller kringkasting. Kringkasting er kommunikasjon som går fra en sender til mange mottakere. Punkt-til-flere-punkt er en mindre form for kringkasting. Eksempler på kringkasting er fjernsyn og radio, mens et eksempel på punkt-til-flere-punkt kommunikasjon kan være bruk av mindre radiosamband (f.eks. jaktlag).

En av oppgavene for en telekommunikasjonsingeniør er å analysere fysiske egenskaper for linje eller transmisjonsmedium, og de statistiske egenskaper til en melding for å utvikle den mest effektive koding- og dekoding-mekanismene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]