Schlesien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Schlesien 1905

Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp. Størsteparten av området ligger nå i Polen med mindre deler i Tsjekkia og Tyskland. Schlesien er særlig kjent for sin velutbygde industri og rike naturressurser, spesielt malm.

Navnet skriver seg trolig fra den østgermanske stammen kalt silinger, eller den vestslaviske stammen kalt ślężanere.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Skulptur av bjørn i stein på toppen av fjellet Slęża. Skulpturen stammer fra Lausitz-kulturen.

De ulike navnene på Schlesien i forskjellige europeiske språk, har mest sannsynlig en felles etymologisk betydning:

  • Latin og engelsk: Silesia
  • Gammel-polsk: Ślążsk[o]
  • Polsk: Śląsk
  • Schlesisk: Ślůnsk
  • Tysk: Schlesien
  • Silesisk tysk: Schläsing
  • Tsjekkisk: Slezsko
  • Slovakisk: Sliezsko
  • Kashubisk: Sląsk
  • Høysorbisk: Šleska
  • Lavsorbisk: Šlazyńska

I alle disse tilfellene er navnene relaterte til elven Ślęza og fjellet Ślęża, sørøst for den moderne byen Wrocław (Breslau) i det midterste og det nedre Schlesien. De fleste språkforskere betrakter derfor navnet som et hydronym. I noen tilfeller er det også betraktet som et av de mange urindoeuropeiske topografiske navnene i denne regionen.[1]

Navnet Schlesien knyttes noen ganger til silingerne, en østgermansk stamme som opprinnelig kan ha vært en undergruppe av vandelene. Silingerne utvandret sørover fra Østersjøen i det 2. århundre langs elvene Elben, Oder og Wisła. Elven og navnet kan være oppkalt etter silingerne, som benyttet fjellet som et religiøst senter.[2][3]

Navnet er også blitt knyttet til den vestslaviske stammen ślężanerne. Deres stammenavn var avledet av navnet på elven Ślęza eller fjellet Ślęża.[4] Ifølge én teori stammer elvens og fjellets navn fra det gammelpolske ordet Ślagwa, som betyr «fuktighet» og refererer til klimaet i området.[5]

Forskere strides om hvem av disse to som ga opphav til navnet Schlesien, selv om det knyttes til elven og fjellet. Ślężanie kan ha vært et forvrengt østgermansk navn, som ble adoptert av den vestslaviske stammen, etter at silingerne forlot området på 400-tallet, under folkevandringstiden.

Enda en mulighet er at det var silingerne som lånte sitt stammenavn. Fjellet var et hellig sted for den forhistoriske Lausitzkulturen kanskje så tidlig som 1300 f.Kr.,[6] lenge før de østgermanske silingerne ankom området. Fjellet omtales allerede av Klaudios Ptolemaios i det 1. århundre. Det kan derfor ha vært silingerne som adopterte et lokalt navn på fjellet eller elven, og ikke omvendt. Endelig har nærværet av sterke festningsverk mot vest og sør – og ikke mot nord og øst, fått enkelte til å postulere at Schlesien var befolket av et vestslavisk folk allerede fra 400-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Schlesiens våpenskjold (1645)

Før folkevandringstiden var området befolket av germanere. Senere bosatte slavere seg i området. Schlesien kom under de polske piastenes styre på 1000-tallet. De piastiske fyrstene oppmuntret til tysk innvandring for å styrke økonomien, noe som gjorde at befolkningssammensetningen med tiden kom til å bestå av et tysk flertall.

Schlesien kom under bøhmisk overhøyhet i 1335 og ble mot slutten av middelalderen en del av det tysk-romerske rike. Området kom i 1526 under de østerrikske habsburgerne. I 1742 ble Schlesien avstått til kong Fredrik den store av Preussen som følge av den østerrikske arvefølgekrig, og ble senere inndelt i de prøyssiske provinsene Niederschlesien (Nedre Schlesien) og Oberschlesien (Øvre Schlesien). Hovedstaden i Schlesien er Breslau (Wrocław).

Etter første verdenskrig ble Schlesien delt mellom Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia. Tyskland beholdt Nedre Schlesien som i sin helhet var befolket av tyskere. I Øvre Schlesien (polsk: Górny Śląsk) bodde både tyskere og polakker, og provinsen ble derfor delt mellom Tyskland og Polen. Det området som var kjent som Mährisk Schlesien eller Østerriksk Schlesien, og som Østerrike hadde beholdt i 1742, tilfalt Tsjekkoslovakia. De nasjonale kampene blant de etniske gruppene i Øvre Schlesien foregikk frem til begynnelsen av 1920-tallet, og det ble dannet polske militser som forsøkte å løsrive området fra Tyskland og i sin tur tyske motmilitser som forsøkte å forhindre dette. Ved invasjonen av Polen 1939 ble den polske delen av Schlesien innlemmet i Tyskland.

Mot slutten av annen verdenskrig ble Schlesien okkupert av Sovjetunionen, og det meste som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen, som erstatning for områdene Polen måtte avstå til Sovjetunionen i øst. Under sin invasjon av Schlesien gjorde den røde armé seg skyldig i grove krigsforbrytelser. Den tyske sivilbefolkningen, som talte over 3 millioner, ble fratatt all fast eiendom og tvangsfordrevet vestover. Mange ble også drept eller deportert til sovjetiske fangeleire.

Bortsett fra Görlitzområdet, som nå er en del av den tyske delstaten Sachsen, og Těšín-området, som nå ligger i det nordøstlige Tsjekkia, er mesteparten av Schlesien i dag en del av Polen.

Som følge av den lange sameksistensen mellom tyskere og polakker er den schlesiske befolkningen blandet, og har både tyske og polske røtter. Dette har også påvirket kulturen i Schlesien, og schlesiske autonomibevegelser har lang tradisjon. Schlesiske autonomister anser gjerne schlesierne som et eget folk, istedenfor som tyskere eller polakker. Ved nylige folketellinger i Polen erklærte 173 200 innbyggere sin nasjonalitet som schlesisk. Ruch Autonomii Śląska er et politisk parti i Schlesien som står i den autonomistiske tradisjonen og arbeider for at området skal bli uavhengig i rammen av et forent Europa.

Schlesien er i dag hovedsakelig bebodd av polakker, med tyske, tsjekkiske, ukrainske og moraviske minoriteter.

Administrativ inndeling før 1945[rediger | rediger kilde]

Fra 1818 til 1945 var Schlesien inndelt i tre provinser: Breslau, Liegnitz og Oppeln. Fra 1818 til 1820 fantes også provinsen Reichenbach og fra 1939 til 1945 provinsen Kattowitz.

Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Breslau[rediger | rediger kilde]

Bykommuner

  1. Breslau
  2. Brieg
  3. Schweidnitz
  4. Waldenburg (Schles)

Landkommuner

  1. Breslau
  2. Brieg
  3. Frankenstein i. Schles.
  4. Glatz
  5. Groß Wartenberg
  6. Guhrau
  7. Habelschwerdt
  8. Militsch
  9. Namslau
  10. Neumarkt
  11. Oels
  12. Ohlau
  13. Reichenbach (Eulengebirge)
  14. Schweidnitz
  15. Strehlen
  16. Trebnitz
  17. Waldenburg (Schles)
  18. Wohlau

Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Liegnitz[rediger | rediger kilde]

Bykommuner

  1. Glogau
  2. Görlitz
  3. Hirschberg i. Rsgb.
  4. Liegnitz

Landkommuner

  1. Bunzlau
  2. Fraustadt
  3. Freystadt i. Niederschles.
  4. Glogau
  5. Görlitz
  6. Goldberg
  7. Grünberg i. Schles.
  8. Hirschberg i. Rsgb.
  9. Hoyerswerda
  10. Jauer
  11. Landeshut i. Schles.
  12. Lauban
  13. Liegnitz
  14. Löwenberg i. Schles.
  15. Lüben
  16. Rothenburg (Ob. Laus.)
  17. Sprottau (sete: Sagan)

Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Kattowitz[rediger | rediger kilde]

Bykommuner

  1. Beuthen O.S.
  2. Gleiwitz
  3. Hindenburg O.S.
  4. Königshütte
  5. Kattowitz
  6. Sosnowitz

Landkommuner

  1. Bendsburg
  2. Beuthen-Tarnowitz [sete: Tarnowitz]
  3. Bielitz
  4. Kattowitz
  5. Krenau
  6. Ilkenau
  7. Pleß
  8. Rybnik
  9. Saybusch
  10. Teschen
  11. Tost-Gleiwitz [sete: Gleiwitz]

Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Oppeln[rediger | rediger kilde]

Bykommuner

  1. Neisse
  2. Oppeln
  3. Ratibor

Landkommuner

  1. Blachstädt
  2. Cosel
  3. Falkenberg O.S.
  4. Groß Strehlitz
  5. Grottkau
  6. Guttentag
  7. Landkreis Kreuzburg O.S.
  8. Leobschütz
  9. Loben
  10. Neisse
  11. Neustadt O.S.
  12. Oppeln
  13. Ratibor
  14. Rosenberg O.S.
  15. Warthenau

Administrativ inndeling i dag[rediger | rediger kilde]

Polen[rediger | rediger kilde]

Schlesiske voivodskap[rediger | rediger kilde]

Bykommuner

  1. Bielsko-Biała
  2. Bytom
  3. Chorzów
  4. Częstochowa
  5. Dąbrowa Górnicza
  6. Gliwice
  7. Jastrzębie-Zdrój
  8. Jaworzno
  9. Katowice
  10. Mysłowice
  11. Piekary Śląskie
  12. Ruda Śląska
  13. Rybnik
  14. Siemianowice Śląskie
  15. Sosnowiec
  16. Świętochłowice
  17. Tychy
  18. Zabrze
  19. Żory

Landkommuner

  1. Będzin
  2. Bielsko-Biała
  3. Bieruń/Lędziny
  4. Cieszyn
  5. Częstochowa
  6. Gliwice
  7. Kłobuck
  8. Lubliniec
  9. Mikołów
  10. Myszków
  11. Pszczyna
  12. Racibórz
  13. Rybnik
  14. Tarnowskie Góry
  15. Wodzisław Śląski
  16. Zawiercie
  17. Żywiec

Opole-voivodskapet[rediger | rediger kilde]

Bykommuner

  1. Opole

Landkommuner

  1. Brzeg
  2. Głubczyce
  3. Kędzierzyn-Koźle
  4. Kluczbork
  5. Krapkowice
  6. Namysłów
  7. Nysa
  8. Olesno
  9. Opole
  10. Prudnik
  11. Strzelce Opolskie

Nederschlesiske voivodskap[rediger | rediger kilde]

Bykommuner

  1. Wrocław
  2. Jelenia Góra
  3. Legnica
  4. Wałbrzych

Landkommuner

  1. Bolesławiec
  2. Dzierżoniów
  3. Głogow
  4. Góra
  5. Jawor
  6. Jelenia Góra
  7. Kamienna Góra
  8. Kłodzko
  9. Legnica
  10. Lubań
  11. Lubin
  12. Lwówek
  13. Milicz
  14. Oleśnica
  15. Oława
  16. Polkowice
  17. Strzelin
  18. Środa
  19. Świdnica
  20. Trzebnica
  21. Wałbrzych
  22. Wołów
  23. Wrocław
  24. Zgorzelec
  25. Ząbkowice
  26. Złotoryja

Tsjekkia (Moravisk Schlesien)[rediger | rediger kilde]

Landkommuner

  1. Okres Bruntál
  2. Okres Frýdek-Místek
  3. Okres Karviná
  4. Okres Nový Jičín
  5. Okres Opava
  6. Okres Ostrava-město

Tyskland (Nedre Schlesien, i delstaten Sachsen)[rediger | rediger kilde]

Byer

  1. Görlitz
  2. Hoyerswerda

Landdistrikter

  1. Niederschlesischer Oberlausitzkreis
  2. Landkreis Kamenz (nordlige del)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Zbigniew Babik: Najstarsza warstwa nazewnicza na ziemiach polskich w granicach średniowiecznej Słowiańszczyzny, Uniwersitas, Kraków, 2001.
  2. ^ Room, 2004, side 333
  3. ^ Agricola and Germany, 1999, side 130, fotnoter til sidene 56-60
  4. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Jasienica_s32
  5. ^ Jasienica, 2007, side 35
  6. ^ Jasienica, 2007, side 35

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Paweł Jasienica: Polska Piastów, Piast Poland, Munken, 2007
  • Anthony Richard Birley: Agricola and Germany, Oxford University Press, 1999, ISBN 0-19-283300-6
  • Adrian Room: Placenames of the World, McFarland 2004, ISBN 0786418141

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]