Władysław Gomułka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Władysław Gomułka
Władysław Gomułka

Władysław Gomułka (født 6. februar 1905 i Krosno, død 1. september 1982 i Warszawa) var en polsk kommunistisk politiker og førstesekretær i Polska Zjednoczona Partia Robotnicza.

Liv[rediger | rediger kilde]

Gomułka var først aktiv i fagbevegelsen, og ble medlem av Komunistyczna Partia Polski i 1926. Etter å ha sonet en toårig fengselsstraff på grunn av sin politiske virksomhet reiste han i 1934 til Moskva, hvor han han bodde i et år og gjennomgikk kommunistisk skolering. Da han kom tilbake til Polen i 1935 ble han arrestert igjen, og satt i fengsel det meste av tiden frem til utbruddet av annen verdenskrig. Da krigen brøt ut havnet han i den sovjetiskokkuperte delen av Polen, og ble dermed satt fri. Han ble en av de viktigste representanter for de polske kommunistene under krigen, og overbeviste i 1943 Stalin om at et polsk kommunistparti måtte gjenopprettes. I tiden etter deltok han i grunnleggelsen av Polska Partia Robotnicza, og ble etter to andre partifunksjonærers død valgt til generalsekretær. Gomułka var visestatsminister i den midlertidige regjeringen for Republikken Polen (Rząd Tymczasowy Rzeczypospolitej Polskiej) fra januar til juni 1945, og i den midlertidige nasjonale enhetsregjeringen (Tymczasowy Rząd Jedności Narodowej) fra juni 1945 til 1947. Han deltok i manipulasjonen av folkeavstemningen 3xTAK i 1946 og parlamentsvalget i 1947, og ble, som han selv sa det, «Polens hegemon».

Det kom imidlertid til strid mellom Gomułka og den mest stalinistiske fløyen i partiet, deriblant Bolesław Bierut, Hilary Minc og Jakub Berman, som i 1948 med støtte fra Moskva klarte å styrte Gomułka. Han ble fordømt på grunn av «høyrenasjonalistisk avvik», utvist fra partiet og fengslet mellom 1951 og 1954.

Etter Bolesław Bieruts død og den begynnende avstaliniseringen i 1956 ble han rehabilitert og valgt til førstesekretær i partiet. I begynnelsen var han populær på grunn av sine reformer og løfte om å skape en «polsk vei» innen sosialismen. Reformiveren avtok imidlertid snart og han bøyet i økende grad av for sovjetisk press. På begynnelsen av 1960-tallet igangsatte han en skjerpet undertrykkelse av kritiske intellektuelle, og ikke minst en skjerpet forfølgelse av den katolske kirke.

I 1968 deltok han i Warszawa-pakt-landenes invasjon av Tsjekkoslovakia for å slå ned Prahavåren, og samme år igangsatte han en massiv antisemittisk kampanje som førte til at nesten alle gjenværende jøder forlot Polen. Kampanjen ble ansett for å være et av Østblokkens svar på seksdagerskrigen.

I desember 1970 brøt det ut demonstrasjoner, som ble blodig slått ned. Flere dusin demonstrerende arbeidere ble skutt og drept. Denne begivenheten medvirket til at Gomułka til slutt ble avsatt fra sine maktposisjoner av partiet. Han ble etterfulgt som førstesekretær av Edward Gierek.