Katyn-massakren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minnestøtter ved åstedet for massakren
5. mars 1940: Første side av et notat fra Lavrentij Berija til Stalin med forslag om henrettelse av polske offiserer
En av massegravene i Katyn

Koordinater: 54°46′N 21°47′Ø Katyn-massakren var en massakre av polske militære og intellektuelle utført av sovjetiske NKVD i skogen utenfor landsbyen Katyn ikke langt fra Smolensk i det vestlige Russland.[1] Tilsvarende og samtidige massakrer utført i fengsler i Kalinin (Tver), Kharkov og annetsteds medregnes som regel også som del av Katyn-massakren. Ordren til massakrene ble gitt 5. mars 1940 av det sovjetiske politbyrået under ledelse av Josef Stalin; den var også underskrevet av Molotov, Vorosjilov og Mikojan.

De som ble massakrert var polske soldater som hadde havnet i sovjetisk krigsfangenskap etter den sovjetiske innmarsjen i Øst-Polen i september 1939. Russerne massakrerte ifølge organisasjonen Memorial minst 14 000, og ifølge polske historikere 21 857 polske soldater og offiserer i Katyn (ca. 15 000 var krigsfanger). Av disse ble 4 421 henrettet og gravd ned i Katyn.[2]

Massakren[rediger | rediger kilde]

Åpning av massegravene (mars/april 1943), bilde fra et tysk propagandakompani
Undersøkelse av funn fra massegravene (mars/april 1943)
Nye graver til de polske generaler Mieczysław Smorawiński og Bronisław Bohatyrewicz
Pressevisning av funn fra gravene
Reichsgesundheitsführer Leonardo Conti (til høyre) mottar fra Orsós hånd den internasjonale kommisjons rapport den 4. mai 1943

Etter undertegnelsen av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakt og den derpå følgende sovjetiske okkupasjon av det østlige Polen høsten 1939 havnet 14.700 offiserer og soldater fra polsk hær og politi i sovjetisk krigsfangenskap.

Den 5. mars 1940 undertegnet medlemmene av Politbyrået for det sovjetiske kommunistiske partiStalin, Molotov, Kaganovitsj, Vorosjilov, Mikojan, Berija og Kalinin – ordren om henrettelse av «nasjonalister og kontrarevolusjonære aktivister» i de okkuperte områder. Denne vide definisjonen muliggjorde at man i tillegg til å henrette offiserer, soldater og reservister også drepte ca. 10.000 polske intellektuelle og politimenn. Det nøyaktige antall drepte er ikke kjent, noe som blant annet skyldes obstruksjon fra russiske myndigheters side. I et skriv fra KGB-formann Aleksandr Sjelepin til Nikita Khrusjtsjov av mars 1959 nevnes tallet 21.857 drepte.[3] Henrettelsene ble gjennomført av NKVD mellom den 3. april og den 19. mai 1940.

Mellom 4400 og 4430 mann fra en krigsfangeleir ved Koselsk (oblast Kaluga) ble drept i skogen ved Katyń. Fra leiren ved Starobelsk (oblast Luhansk, Ukraina) ble mellom 3739 og 3896 offiserer bragt til et NKVD-fengsel i Kharkov, der de ble skutt og deretter spredt og nedgravd i et skogs- pog parkområde ved landsbyen Pjatykhatky i samme område. Rundt 6300 polske hær-, politi- og gendramerioffiserer og endel sivilister fra leiren Ostasjkov på øya Stolobny i den nordrussiske Seligersjøen ble ført ned i kjelleren i NKVD-bygningen i Tver (da Kalinin) og skutt der. Likene ble brakt til et sted ved landsbyen Mednoje og lagt i en massegrav der.[4] 124 personer som NKVD brukte som hjelpere overlevde massedrapet.[5]

Dessuten ble sannsynligvis mellom 3700 og 4500 andre myrdet i NKVD-hovedkvarteret i Minsk og nedgravd i skogsområdet Kuropaty. Nærmere undersøkelser har ikke vært mulig, på grunn av de hviterussiske myndigheters avvisende innstilling.[6]

Blant de mange polske intellektuelle som ble likvidert var blant annet matematikerne Józef Marcinkiewicz og Stefan Kaczmarz. Faren til den polske filmregissøren Andrzej Wajda ble ikke – som lenge antatt – drept i Katyn, men i Kharkov.[7]

Oppdagelsen av massakren[rediger | rediger kilde]

Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen, Operasjon Barbarossa i juni 1941, ble den polske eksilregjeringen i London og Sovjetunionen enige om å samarbeide mot tyskerne. Blant annet skulle det opprettes en polsk hær på sovjetisk område. Da denne hæren skulle dannes, fant de polske offiserene ut at det var mange polakker i sovjetisk fangenskap som det ikke kunne gjøres rede for. Josef Stalin hevdet at alle polakkene var blitt satt fri, men noen kunne kanskje ha rømt (for eksempel til Mandsjuria). Det var ikke før i april 1943 at deres skjebne ble kjent, da det tyske Wehrmacht fant massegraver med 4 000 polske offiserer i en skog utenfor Katyn. Den som ved et tilfelle oppdaget gravene var Rudolf Christoph Freiherr von Gersdorff. Han var blant offiserene i det tyske militæret som stod i opposisjon til Hitler og som planla attentat mot Føreren.

Propaganda[rediger | rediger kilde]

Oppdagelsene spilte i første omgang et sterkt kort i den tyske militærpropagandas hender. Funnene ble beordret offentliggjort av Joseph Goebbels, som gjorde mest mulig ut av dem. Alliert propaganda forsøkte å motvirke den tyske, men for en gangs skyld ble ikke de tyske opplysningene betvilt. Disse sjokkerte den polske eksilregjeringen som ikke fant dem utenkelige, og den krevde full, sovjetisk redegjørelse. Sovjet brukte dette som unnskyldning for å bryte sine diplomatiske forbindelser med Polen 25. april 1943.[8]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I ettertid prøvde Sovjetunionen å gjøre alt for å dekke over og benekte massakren, og skyldte på tyskerne, noe som ble hevdet gjennom hele kommunisttiden. Også den sovjetinnsatte regjeringen i Folkerepublikken Polen påstod at det var Tyskland som stod bak, til tross for at de faktiske forholdene var kjent for de fleste polakker.

Innrømmelser[rediger | rediger kilde]

Mikhail Gorbatsjov erkjente i 1990 Sovjetunionens ansvar for massakren, og Boris Jeltsin overleverte i 1992, til Polens daværende president, Lech Walesa, de hemmeligstemplede dokumentene som viste at Stalin hadde beordret udåden. Dette var ment som en forsonende gest til Polen.[9]

I 2010 fastslo den russiske Statsdumaen at Stalin personlig ga ordre om utføre massakren. Vedtaket regnes som et brudd med Russlands og Sovjetunionens mangeårige taushet om forbrytelsen i Katyn.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Massakre-film sår splid
  2. ^ Lokk på Katyn-drapene
  3. ^ Jfr. Tadeusz Kisielewski: Katyń. Zbrodnia i kłamstwo. Poznan 2008, s. 223.
  4. ^ Jfr. Tadeusz Kisielewski: Katyń. Zbrodnia i kłamstwo. Poznan 2008, s. 74–90.
  5. ^ Se Artikel in der Welt, 6. februar 2008; Vortrag vom Archäologentag Berlin, 2005; Artikkel i Hamburger Abendblatt, 20. juni 1990]
  6. ^ Jfr. Tadeusz Kisielewski: Katyń. Zbrodnia i kłamstwo. Poznan 2008, s. 105–113.
  7. ^ Intervju med Andrzej Wajda, welt.de, 31. august 2009
  8. ^ Jan T.Gross: Fear, forlaget Random House, New York 2006, ISBN 978-0-691-12878-8
  9. ^ Lokk på Katyn-drapene
  10. ^ http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/101126/%E2%80%93-stalin-beordret-katyn-massakren