Katyn-massakren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Katyn-massakren var en massakre av polske militære og intellektuelle utført av sovjetiske NKVD i skogen utenfor landsbyen Katyn ikke langt fra Smolensk i det vestlige Russland ^[1]. Tilsvarende og samtidige massakrer utført i fengsler i Kalinin (Tver), Kharkov og annetsteds medregnes som regel også som del av Katyn-massakren. Ordren til massakrene ble gitt 5.mars 1940 av det sovjetiske politbyrået under ledelse av Josef Stalin; den var også underskrevet av Molotov, Vorosjilov og Mikojan. De som ble massakrert var polske soldater som hadde havnet i sovjetisk krigsfangenskap etter den sovjetiske innmarsjen i Øst-Polen september 1939. Russerne massakrerte ifølge organisasjonen Memorial minst 14 000 og ifølge polske historikere 21 857 polske soldater og offiserer i Katyn (ca 15 000 var krigsfanger). Av disse ble 4 421 henrettet og gravd ned i Katyn.^[2].

Innhold 1 Oppdagelsen av massakren 2 Propaganda 3 Etter krigen 4 Innrømmelser 5 Referanser

[rediger] Oppdagelsen av massakren

Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen, Operasjon Barbarossa i juni 1941, ble den polske eksilregjeringen i London og Sovjetunionen enige om å samarbeide mot tyskerne. Blant annet skulle det opprettes en polsk hær på sovjetisk område. Da denne hæren skulle dannes fant de polske offiserene ut at det var mange polakker i sovjetisk fangenskap som det ikke kunne gjøres rede for. Josef Stalin hevdet at alle polakkene var blitt satt fri, men noen kunne kanskje ha rømt (for eksempel til Mandsjuria). Det var ikke før i april 1943 at deres skjebne ble kjent, da det tyske Wehrmacht fant massegraver med 4 000 polske offiserer i en skog utenfor Katyn. Den som ved et tilfelle oppdaget gravene var Rudolf Christoph Freiherr von Gersdorff. Han var en offiser i den tyske militær opposisjon mot Hitler som planla attentat mot Føreren.

[rediger] Propaganda

Oppdagelsene spilte i første omgang et sterkt kort i den tyske militærpropagandas hender. Funnene ble beordret offentliggjort av Joseph Goebbels, som gjorde mest mulig ut av dem. Alliert propaganda forsøkte å motvirke den tyske, men for en gangs skyld ble ikke de tyske opplysningene betvilt. Disse sjokkerte den polske eksilregjeringen som ikke fant dem utenkelige, og den krevde full sovjetisk redegjørelse. Sovjet brukte dette som unnskyldning for å bryte sine diplomatiske forbindelser med Polen 25.april 1943. ^[3]

[rediger] Etter krigen

I ettertid prøvde Sovjetunionen å gjøre alt for å dekke over og benekte massakren, og skyldte på tyskerne, noe som ble hevdet under hele kommunisttiden. Også den sovjetinnsatte regjeringen i Folkerepublikken Polen påstod at det var Tyskland som stod bak, til tross for at de faktiske forholdene var kjent av de fleste polakker.

[rediger] Innrømmelser

Mikhail Gorbatsjov erkjente i 1990 Sovjetunionens ansvar for massakren, og Boris Jeltsin overleverte i 1992 til Polens daværende president Lech Walesa de hemmeligstemplede dokumentene som viste at Stalin hadde beordret udåden. Dette var ment som en forsonende gest til Polen. ^[4]

[rediger] Referanser

1. ^ Massakre-film sår splid
2. ^ Lokk på Katyn-drapene
3. ^ Jan T.Gross: Fear, forlaget Random House, New York 2006, ISBN 978-0-691-12878-8
4. ^ Lokk på Katyn-drapene