Vanlig edelgran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vanlig edelgran
Edelgran, Abies alba Risikovurdering 2012[1]: Høy risiko HI:4ab,2eg
Edelgran, Abies alba

Risikovurdering 2012[1]: Høy risiko HI:4ab,2eg

Vitenskapelig(e)
navn
:
Abies alba
Mill., 1768
Norsk(e) navn: edelgran,
vanlig edelgran,
sølvgran
Hører til: edelgranslekten,
furufamilien,
bartrær
Habitat: fjellområder
Utbredelse: Sentral-Europa

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Edelgran eller sølvgran (latin: Abies alba) er et eviggrønt bartre innenfor edelgranslekten.

Treet blir inntil 40 meter høyt (sjeldent inntil 50 meter), og har en diameter på maksimalt 1,5 m. Rekorden for et individ har vært 68 meter og 3,8 meter i diameter. Barken er glatt og mørkebrun. Nålene er flate og butte (1.8-3 cm lange, 2 mm brede og 0.5 mm tykke). Nålene er mørkegrønne og med to grønn-kvite bånd (spalteåpninger) på undersiden. Konglene er 9-17 cm lange og 3-4 cm brede, med 150-200 skjell. Frøene er eggformete, rødlige og med 2 vinger, og de blir opp til 2.5 cm lange. Vanlig edelgran kan bli over 400 år gammel[2].

Treet krever noe regnfall, og trives best fra 300 moh. (helst 500 m) og opp til 1.700 meters høyde.

Svært nære slektninger er bulgarsk gran (Abies borisii-regis) og siciliansk gran (Abies nebrodensis), men edelgrana har mer glisne greiner og nåler enn disse to. Noen anser likevel de to andreartene som varianter av vanlig edelgran, hnhv A. alba var. acutifolia og A. alba var. nebrodensis.

Naturlig utbredelse[rediger | rediger kilde]

Edelgran er hjemmehørende i fjellområder i det sentrale Europa, det vil si i Serbia, Karpatene, Alpene, Pyreneene og Italia. Den er en viktig art i den vest-balkanske kalksteinsskogen langs Adriaterhavet, herunder i kroatia og på Orjen i Montenegro.

Plantet edelgran.

Utplantet utbredelse og bestand[rediger | rediger kilde]

Vanlig edelgran ble allerede på midten av 1700-tallet utplantet på Østlandet (Meheia) og noen tiår senere på Vestlandet. Treet finnes i enkeltbestander langs hele kysten nordover til Lofoten. Treet er blitt benyttet som prydtre og i noen grad i kystskogbruket. Den brukes fortsatt noe innen juletre- og pyntegrøntproduksjon, men andre Abies arter har overtatt. I Norge er det satt ut flere andre Abies- arter, bl.a. nobeledelgran (Abies procera) og sibirsk edelgran (Abies sibirica). Totalt er det utplantet cirka 30000 dekar med Abies-arter[3].

Fremmed art: Spredning og økologisk effekt[rediger | rediger kilde]

Arten setter frø tidlig, har hyppige frøsettinger og har rikelig med kongler. Frøene har dessuten vinger noe som gjør at de lett sprer seg med vinden. Treet vokser raskt, er svært skyggetålende og forynger seg godt selv i tette og eldre bestander. I undersøkte blandingsbestander med nobeledelgran (A. procera) og gran (P. abies), ble det ikke funnet naturlig foryngelse av gran, mens foryngelsen av nobeledelgran varierte mellom 1000 og 30 000 planter per dekar[4]. Den store frøsettingen hos Abies-artene påvirker spredningen og langdistansespredning kan således gi opphav til sekundære spredningsenheter, noe som øker den videre spredningsrisikoen[5].

Størrelsen, tettheten og alderen på plantefeltet er i stor grad avgjørende for spredning og effekter. På grunn av langdistansespredning kan vanlig edelgran og de andre Abies-artene etablere seg langt fra opphavsbestanden. Den raske veksten og foryngelsen vil gjøre at arten raskt utkonkurrerer stedegne arter. Flere av artene inkludert Abies alba er svært skyggetålsomme og kan over tid spre seg og utgjøre klimakssamfunn. Dette vil påvirke det biologiske mangfoldet negativt og spredning vil også potensielt kunne påvirke åpne landskaper, som i kulturbetingede naturtyper, dersom de lokale spredningsforholdene ligger til rette for dette[6].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim.
  2. ^ The conifer database: http://www.conifers.org/pi/Abies_alba.php
  3. ^ Øyen, B. H., H. L. Andersen, T. Myking et al. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge, Pages 40. Ås, Norway, Norsk Institutt for skog og landskap.
  4. ^ Nygaard, P.H., Skre, O., Brean, R. 1999. naturlig sprdning av utenlandske treslag. NISK 19/99.
  5. ^ Sandvik, H. (2012) Kunnskapsstatus for spredning og effekter av fremmede bartrær på biologisk mangfold. Utredning for Direktoratet for naturforvaltning, 10(8), 1–42.
  6. ^ http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2013/959.pdf Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Abies alba – bilder, video eller lyd