Ny-Caledonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 21°32′S 165°27′Ø

Nouvelle-Calédonie
Ny-Caledonia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Ingen

Kart over Nouvelle-Calédonie

Hovedstad Nouméa
Tidssone UTC+11
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 155
19 060[a] km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 182
229 993[b]
Bef.tetthet 12,07 innb./km²
Styreform Oversjøisk fransk territorium
President François Hollande
President i Ny-Caledonias regjering Cynthia Ligeard
Haut-commissaire Yves Dassonville
Offisielt språk Fransk (offisielt)
Uavhengighet fra Ingen
{{{uavhengighettid}}}
Valuta CFP-franc (XPF)
Nasjonalsang La Marseillaise
ISO 3166-kode NC
Toppnivådomene .nc

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Ny-Caledonia er et fransk territorium i Stillehavet. Innbyggertallet var i 2013 beregnet til 259 000. Hovedstaden heter Nouméa, og hadde i 2004 91 386 innbyggere.

Ny-Caledonia har en spesiell status som sui generis kollektiv av Frankrike, det vil si Frankrikes utenomeuropeiske områder. Det består av hovedøya Grande Terre, Lojalitetsøyene, og en rekke mindre øyer. Det har et landområde på til sammen på 18 575,5 km. Myntenheten er CFP franc.

Siden 1986 har FNs komité for avkolonisering inkludert Ny-Caledonia på FNs liste over ikke-selvstyrte områder. Det vil bli avgjort ved folkeavstemning en gang mellom 2014 og 2019 om Ny-Caledonia skal forbli innenfor den franske republikken som et selvstyrt oversjøisk sui generis kollektiv, eller om det skal bli en selvstendig stat.[1]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Beregnet folkemengde for 2013 var 259 000.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Landet dekker en flate på 18 576 km2.[2]

Unike arter[rediger | rediger kilde]

Ny-Caledonia er at biologisk unikt område med svært mange arter som bare lever der. Det mest kjente eksempelet er kaguen (Rhynochetos jubatus), en stor, hvit, rikselignende fugl med en lang fjærtopp som danner en familie for seg selv. Den er i dag direkte truet av utryddelse. På øyene, særlig Grande Terre, finnes også mange endemiske (stedegne) ferskvannsfisk. Også i havet rundt øyene finnes endemiske arter. Ny-Caledonia har også mange unike planter og insekter, bl.a. den meget sjeldne bulldogmaur Myrmecia apicalis og mange unike grupper av biller. Plante- og dyrelivet er preget av lang tids isolasjon og har et "alderdommelig" preg med mange grupper som var mer utbredte i tidligere tidsperioder.

Ny-Caledonias barriererev er siden 2008 et verdensarvområde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det vestlige Stillehavet ble først befolket av mennesker rundt 3000 år siden. Lapitafolket, som den gruppen mennesker som bosatte seg i den melanesiske skjærgården, ble kalt. De kom til øyene, som i dag utgjør Ny-Caledonia, rundt 1500 f.Kr. Lapitafolket var meget dyktige sjøfarere og navigatører, og i jordbruksfolk som hadde innflytelse over et stort område av Stillehavet.[3]

James Cook ga navn til Ny-Caledonia.

Fra omkring det 1000-tallet kom også polynesiere og blandet seg med de opprinnelige beboerne av øygruppen. Europeerne oppdaget først Ny-Caledonia på slutten av det 1700-tallet. Den britiske oppdageren James Cook fikk øye på øya Grande Terre i 1774 og kalte den Ny-Caledonia.

Britiske og amerikanske hvalfangere var de første kommersielle sjøfarerne som tok inn på øya, mens de opererte utenfor Ny-Caledonia på 1800-tallet. De ble etterfulgt av handelsmenn av sandeltre, som var de første til å påvirke øyboerne i noe grad. Da lageret av sandeltre begynte å minke, ble handelsmennenes holdning mer truende og arrogant. I tillegg brakte europeerne med seg nye sykdommer, som kopper, meslinger, dysenteri, influensa, syfilis, og spedalskhet. Mange mennesker døde som følge av disse sykdommene. Spenningene mellom øyboerne og handelsmennene utviklet seg til fiendtligheter, og i 1849 ble mannskapet på det amerikanske skipet «Cutter» drept og spist av Pouma-klanen. [4]

Ettersom handelen med sandeltre avtok, ble det erstattet av en ny form for handel, «blackbirding». Blackbirding var en engelsk eufemisme (forskjønnende omskrivning) for å lure og kidnappe folk til slaveri, blant annet fra Ny-Caledonia, for å arbeide på sukkerrørplantasjer. Slavehandelen opphørte på begynnelsen av det 1900-tallet. Ofrene for denne handelen ble kalt Kanakas, likt som alle folkeslagene i Oseania ble kalt, etter det hawaiiske ordet for «mann».[5] Dette kallenavnet ble senere forkortet til Kanak, og overtatt av den innfødte befolkningen etter den franske anneksjonen, da landet ble en koloni under Frankrike.

La Poule, Hienghène

Ny-Caledonia kom i fransk besittelse sent i 1853. Etter eksempelet satt av Storbritannia, sendte Frankrike til sammen 22 000 dømte forbrytere til straffarbeidkolonier langs sør-vest-kysten av Ny-Caledonia mellom 1864 og 1922. Dette tallet omfattet vanlige kriminelle så vel som politiske fanger. Mot slutten av epoken med straffekoloni, utgjorde frie europeiske nybyggere (inkludert tidligere strafffanger) og asiatiske kontraktsarbeidere langt mer av befolkningen. Antallet av innfødte kanak-bestanden falt drastisk i samme periode på grunn av sykdommer og en apartheid-lignende system kalt Code de l'Indigénat, som påla strenge begrensninger i hvilket arbeid de kunne ha, hvor de kunne bevege seg og eierskap til land.

Under den andre verdenskrig ble de franske koloniene i det sørlige Stillehavet en del av de frie franske styrker. Støttet av Australia ble disse koloniene viktig baser for de allierte. De amerikanske styrkene bygget opp en stor marinebase på Ny-Caledonia for å bekjempe Japan. Frykten var at om Ny-Caledonia ble etterlatt ville fortsatt japansk framgang og erobringer true med å kutte sjøforbindelsen mellom Nord-Amerika og Australia. Nouméa fungerte som hovedkvarter for den amerikanske marinen og hæren i Sør-Stillehavet. På grunn av nærheten til territoriets operasjoner, ble Nouméa også en reparasjonsbase for skadede amerikanske og allierte skip. Nouméa ble etter hvert mindre viktig som marine- og militærbase ettersom den amerikanske og allierte offensive linjen raskt flyttet seg nordover og over ekvator.

Etter krigen ble de alliertes militære hovedkvarter – en femkantet kompleks – tatt over som base for en ny regional mellomstatlig utviklingsorganisasjon: kommisjonen for Sør-Stillehav, senere kjent som SPC (sekretariat for samfunnene i Stillehavet).

Ny-Caledonia har vært på FNs liste over ikke-selvstyrte områder siden 1986. Kampen om å bli uavhengig stat begynte i 1985 ved Front de Libération Nationale Kanak Socialiste (FLNKS). FLNKS (ble ledet av Jean-Marie Tjibaou, som ble myrdet i et attentat i 1989), tok til orde for opprettelsen av en uavhengig stat av kanakere. Problemene kulminerte i 1988 med et blodig gisseldrama i Ouvéa. Uroen førte til en avtale om økt selvstyre i Matignonavtalen fra 1988 og Nouméa-overenskomsten i 1998. Denne overenskomsten beskrev fristillingsprosessen som «ikke reverserbar» og skaffet til veie et lokalt ny-caledonsk statsborgerskap, egne offisielle symboler på ny-caledonsk identitet (som et nasjonalt flagg), samt få til en folkeavstemning om det omstridte spørsmålet om uavhengighet fra den franske republikk en gang etter 2014.

Styre[rediger | rediger kilde]

En høykommissær er representant for den franske regjeringen.

Ny-Caledonia er delt i tre provinser som er styrt av folkevalgte forsamlinger. Til sammen utgjør provinsforsamlingene en kongress som sender to folkevalgte representanter til nasjonalforsamlingen og en representant til senatet.

Territoriet Ny-Caledonia er representert i Europaparlamentet.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

De tre provinsene Ny-Caledonia er inndelt i, er Den nordlige provinsen, Den sørlige provinsen og Loyality Islands. Provinsene er videre delt inn i 33 kommuner.

Avkolonisering[rediger | rediger kilde]

Ny-Caledonia står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[6] FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen i Ny-Caledonia. Frankrike er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen.

Generalsekretær Ban Ki-moon bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[7] FN anser retten til selvstyre folket i et område som Ny-Caledonia har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[8]

Frankrikes statsminister Jean-Marc Ayrault gjentok i juli 2013 løftet om at det skal holdes folkeavstemning om uavhengighet for Ny-Caledonia og sa at det vi skje senest i løpet av 2018.[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Regions and territories: New Caledonia», BBC News, 11 desember 2008
  2. ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  3. ^ Logan, Leanne & Cole, Geert (2001): «New Caledonia», Lonely Planet, s. 13.
  4. ^ Logan, Leanne & Cole, Geert (2001): «New Caledonia», Lonely Planet, s. 15.
  5. ^ Angleviel, Frederic (2002): De Kanaka À Kanak: L' Appropriation D'un Terme Generique Au Profit De La Revendication Identitaire, (PDF) Universite de La Nouvelle-Calidonie HERMES 32-33
  6. ^ «Non-Self-Governing Territories». De forente nasjoner. Besøkt 18. september 2013. 
  7. ^ «UN reasserts push to end colonialism». SBS Radio. 26. august 2013. Besøkt 19. september 2013. 
  8. ^ «Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter». Refworld, UNHCR. 15. desember 1960. Besøkt 19. september 2013. 
  9. ^ «French PM promises New Caledonia referendum and return of rebel chief's head». RFI. 27. juli 2013. Besøkt 20. september 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:New Caledonia – bilder, video eller lyd
OseaniaDenne Oseania-, Frankrike- og geografirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.