Huset Habsburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Habsburg)
Gå til: navigasjon, søk
Huset Habsburg
Østerrike, Portugal, Mexico, Böhmen og Spania
Coat of arms of the House of Habsburg.png
Land: Østerrike, Spania
Titler: Monark av Østerrike, Konge av Castilla, Konge av Aragon, Konge av Spania, Monark av Ungarn, Keiser av det tysk-romerske rike, Keiser av Mexico
Grunnlegger: Otto II, greve av Habsburg
Siste hersker: Maria Teresia i Østerrike
Karl II i Spania
Nåværende overhode: Ingen. Huset Habsburg smeltet sammen Huset Lothringen og ble Huset Habsburg-Lothringen
Opprettet i år: 1100-tallet
Oppløst i år: 1780 i Østerrike, 1700 i Spania, 1640 avsatt i Portugal
Etnisitet: Østerriksk, Spansk, Tysk

Habsburg er et av Europas fyrstehus. Navnet er utledet fra familiens hovedsete i det tolvte og trettende århundre, borgen Habichtsburg (= Haukeborgen) i Sveits.

Dagens slekt Habsburg nedstammer fra herskerne i Lothringen og bare kognatisk (gjennom Maria Teresia) fra den eldre slekten Habsburg. Den yngre slekten Habsburg blir kalt Habsburg-Lothringen.

Habsburgerne har hersket som bl.a. hertuger (12821453), erkehertuger (1453-1804) og keisere (1804-1918) av Østerrike, konger av Ungarn, konger av Böhmen og som herskere over en rekke italienske og sentraleuropeiske områder, som konger av Spania (15161700), og som tysk-romerske keisere i flere århundrer inntil 1806.

Otto von Habsburg var overhode for Huset Habsburg-Lothringen fra 1922 til 2007, da han overlot posisjonen til sønnen Karl von Habsburg-Lothringen.

Keisere og konger av huset Habsburg[rediger | rediger kilde]

Keisere og konger av huset Habsburg-Lothringen[rediger | rediger kilde]

Konger av Spania av huset Habsburg (Casa de Austria)[rediger | rediger kilde]

De spanske habsburgere som konger av Portugal[rediger | rediger kilde]

Storhertuger av Toscana av huset Habsburg-Lothringen[rediger | rediger kilde]

Hertuger av Modena av huset Habsburg-Lothringen[rediger | rediger kilde]

Hertuginner av Parma av huset Habsburg-Lothringen[rediger | rediger kilde]

Preget av innavl[rediger | rediger kilde]

Historikerne har lenge vist at Huset Habsburg var preget av fatal innavl. De giftet seg med hverandre for å holde makten begrenset innenfor familien. Da kong Karl II av Spania døde i 1700, var den habsburgske ættens tid forbi. Kongen selv var 39 år gammel da han døde, nesten døv, blind, lam og tannløs. Kroppen var full av svulster og oppsamlet vann, og han var plaget av epileptiske anfall og hallusinasjoner.

I 2009 gjorde Gonzalo Alvarez og andre forskere ved Universitetet i Santiago de Compostela i Spania en studie som ble publisert i PLoS ONE.[1] 3 000 familiemedlemmer ble samlet i en database, og et slektstre med 16 generasjoner habsburgere ble risset opp. Antall søskenekteskap var høy: Ni av elleve ekteskap som kongene inngikk i løpet av sin regjeringsperiode over fem generasjoner, var mellom kusiner og fettere, onkler og nieser. Andelen innavl hos hver enkeltperson ble kartlagt og beregnet sannsynligheten for at et individ hadde liten genetisk variasjon. Andelen innavl steg betraktelig utover i generasjonene. Innavl førte til at dårlige egenskaper hopet seg opp i arverekka. Studien påviser at barnedødeligheten i den spanske habsburgdynastiet var oppsiktsvekkende høy.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alvarez G, Ceballos FC, Quinteiro C (2009): The role of Inbreedning in the Extinction of an European Royal Dynasty. PLoS ONE 4 (4): e5174. doi:10.1371/journal.pone.0005174
  2. ^ Forskning.no: Innavl til kongelig besvær, 19.april 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]