Huset Habsburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Habsburg)
Gå til: navigasjon, søk
«Habsburg» har flere betydninger.
Huset Habsburg
Østerrike, Portugal, Mexico, Böhmen og Spania
Counts of Habsburg Arms.svg
Land: Østerrike, Spania
Titler: Monark av Østerrike, Konge av Castilla, Konge av Aragon, Konge av Spania, Monark av Ungarn, Keiser av det tysk-romerske rike, Keiser av Mexico
Grunnlegger: Otto II, greve av Habsburg
Siste hersker: Maria Teresia i Østerrike
Karl II i Spania
Nåværende overhode: Ingen. Huset Habsburg smeltet sammen Huset Lorraine og ble Huset Habsburg-Lorraine
Opprettet i år: 1100-tallet
Oppløst i år: 1780 i Østerrike, 1700 i Spania, 1640 avsatt i Portugal
Etnisitet: Østerriksk, Spansk, Tysk


Habsburg er et av Europas fyrstehus. Navnet er utledet fra familiens hovedsete i det tolvte og trettende århundre, borgen Habichtsburg (= Haukeborgen) i Sveits.

Dagens slekt Habsburg nedstammer fra herskerne i Lothringen og bare kognatisk (gjennom Maria Theresa) fra den eldre slekten Habsburg. Den yngre slekten Habsburg blir kalt Habsburg-Lothringen.

Habsburgerne har hersket som bl.a. hertuger (1282-1453), erkehertuger (1453-1804) og keisere (1804-1918) av Østerrike, konger av Ungarn, konger av Bøhmen og som herskere over en rekke italienske og sentraleuropeiske områder, som konger av Spania (1516-1700), og som tysk-romerske keisere i flere århundrer inntil 1806.

Slektens nåværende hovedmann og tronpretendent er Karl von Habsburg-Lothringen.

Innhold

[rediger] Keisere og konger av huset Habsburg

[rediger] Keisere og konger av huset Habsburg-Lothringen

[rediger] Konger av Spania av huset Habsburg (Casa de Austria)

[rediger] De spanske habsburgere som konger av Portugal

[rediger] Storhertuger av Toscana av huset Habsburg-Lothringen

[rediger] Hertuger av Modena av huset Habsburg-Lothringen

[rediger] Hertuginner av Parma av huset Habsburg-Lothringen

[rediger] Preget av innavl

Historikerne har lenge vist at Huset Habsburg var preget av fatal innavl. De giftet seg med hverandre for å holde makten begrenset innenfor familien. Da kong Karl II av Spania døde i 1700, var den habsburgske ættens tid forbi. Kongen selv var 39 år gammel da han døde, nesten døv, blind, lam og tannløs. Kroppen var full av svulster og oppsamlet vann, og han var plaget av epleptiske anfallene og hallusinasjoner.

I 2009 gjorde Gonzalo Alvarez og andre forskere ved Universitetet i Santiago de Compostela i Spania en studie som ble publisert i PLoS ONE [1]. 3 000 familiemedlemmer ble samlet i en database, og et slektstre med 16 generasjoner habsburgere ble risset opp. Antall søskenekteskap var høy: Ni av elleve ekteskap som kongene inngikk i løpet av sin regjeringsperiode over fem generasjoner, var mellom kusiner og fetre, onkler og nieser. Andelen innavl hos hver enkeltperson ble kartlagt og beregnet sannsynligheten for at et individ hadde liten genetisk variasjon. Andelen innavl steg betraktelig utover i generasjonene. Innavl førte til at dårlige egenskaper hopet seg opp i arverekka. Studien påviser at barnedødeligheten i den spanske habsburgerdynastiet var oppsiktsvekkende høy [2].

[rediger] Referanser

  1. ^ Alvarez G, Ceballos FC, Quinteiro C (2009): The role of Inbreedning in the Extinction of an European Royal Dynasty. PLoS ONE 4 (4): e5174. doi:10.1371/journal.pone.0005174
  2. ^ Forskning.no: Innavl til kongelig besvær, 19.april 2009

[rediger] Eksterne lenker