Wien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wien

Flagg

Våpen

Kart over Wien

Land Østerrike Østerrike
Areal 414,90 km²
Befolkning 1 714 142 (1. januar 2011)
Bef.tetthet 4 131,46 innb./km²
Nettside Nettside

Wien (uttales «vi:n», bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by. Den ligger ved Donau og har ca. 1,7 millioner innbyggere. Byen er inndelt i 23 distrikter. Wien er også en egen østerriksk delstat (siden 1921), som er fullstendig omsluttet av delstaten Niederösterreich.

Det er en betydelig industri i byen, som likeledes er et viktig sentrum for kultur og vitenskap.

Universität Wien ble grunnlagt i 1365, og byen har flere faghøyskoler, et av verdens beste vitenskapelige biblioteker, foruten verdensberømte muséer, teatre og operaer, blant annet Burgtheater og Staatsoper.

Byen er en betydelig turistby og et viktig trafikknutepunkt. Den er sete for mange internasjonale organisasjoner, som OPEC og Det internasjonale atomenergibyrået, og er dessuten den fjerde FN-byen ved siden av Genève, Nairobi og New York.

Wien har en interessant byplanhistorie. Byen har en indre middelaldersk kjerne som inntil midten av 1800-tallet var omgitt av festningsverk. Festningsverket var blitt bygget ut i løpet av det 15. og 16. århundre for å holde fienden ute, i første rekke tyrkerne. Dette førte til at byen etterhvert holdt på å bli kvalt. Et av byens problemer var at det ikke fantes noen naturlige gjennomfartsveier mellom bykjernen og omlandet, til den bebyggelse som var grodd opp der. Fra 1809 til 1850 hadde ruinene av festningsverket stått uendret, men i 1857 gav keiser Frans Josef sin tillatelse til at befestningene i en bredde av 600 meter kunne rives, og en fikk frigjort et enormt byggeområde. Det ble utlyst en stor konkurranse, og de tre prisvinnernes bidrag ble bearbeidet av regjeringen. Ringstraße, som området ble kalt, består av ca. 30 offentlige bygninger, 38 statuer, syv fontener og fem parker fordelt over ca. 4 km. Ringstrasse fungerte ikke bare som et overgangsområde mellom sentrum innenfor og arbeiderbydelene utenfor. Det hadde også en militær funksjon i tilfelle opptøyer, og kaserner ble plassert strategisk på strekningen.[1]

Gatenettet preges av dette ringformede strøket. Blant de kulturhistorisk mest betydningsfulle bygninger kan særlig nevnes domkirken Stephansdom, keiserens tidligere residens Hofburg, det keiserlige lystslott Schönbrunn, slottet Belvedere, foruten rådhuset og parlamentsbygningen. Naturparken Prater med forlystelseområde er også berømt.

Østerrikes hovedstad Wien ligger ikke langt fra Bratislava i Slovakia eller Budapest i Ungarn

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Wiens historie

I romertiden var Wien en befestet leir, Vindobona. I 1278 ble den sentrum i det habsburgske rike (senere Østerrike-Ungarn), noe den var frem til slutten av første verdenskrig, noe som medførte at Wien idag er mye større og mer praktfull som hovedstad enn det nåværende Østerrikes størrelse skulle tilsi. Hele den indre byen finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Den ble utsatt for store ødeleggelser under annen verdenskrig, men gjenoppbygget etter krigen.

Wien spilte også en stor rolle i stridighetene mellom de europeiske maktene og Det osmanske riket, og fra begynnelsen av 1500-tallet lå byen nært grensene mot det osmanske riket. I 1529 ble Wien for første gang beleiret av de osmanske troppene, som imidlertid måtte heve beleiringen etter kort tid. I 1683 ble imidlertid Wien beleiret av osmanerne for andre gang, og først etter hjelp fra en rekke katolske stater, deriblant Polen, klarte de keiserlige troppene å heve beleiringen. I de påfølgende krigene ble imidlertid tyrkerne jaget bort fra de ungarske slettene, og Wien ble ikke lenger en grenseby. Et varig minne fra den tyrkiske beleiringen er wienernes forkjærlighet for kaffe.

I 1809 led Napoleon sitt første store nederlag utenfor Wien, men han holdt byen okkupert en stund. Wiens befolkning ble tidoblet fra ca. 130 000 i 1801 til over to millioner i 1910. Følgelig var bolignøden større enn i noen annen europeisk by. I 1910 bodde knapt 1% av Wiens befolkning i husstander på bare én familie. Bare 7% disponerte et bad. Mindre enn en fjerdedel hadde toalett. Mange var Bettgeher (= sengegåere), dvs at de ikke leide et rom, bare en sengeplass. Mange slet med tuberkulose og tarminfeksjoner pga den sviktende drikkevannsforsyningen. Byen var svært konservativ. Frem til 1900 var det forbudt å etablere varehus i Wien, ettersom mer enn halvparten av innbyggerne levde av å drive en liten forretning som neppe ville tåle for mye konkurranse. Telefoner og heiser vant svært langsomt innpass, klær ble sydd for hånd, og frem til 1918 var skrivemaskiner bannlyste fra offentlige kontorer.[2]

Demografi[rediger | rediger kilde]

    Befolkningsutvikling
Årstall     Innbyggere
1754 175 460
1796 235 098
1810 224 548
1830 401 200
1840 469 400
1850 551 300
1857 683 000
1869 900 998
1880 1 162 591
1890 1 430 213
1900 1 769 137
1910 2 083 630

Årstall  Innbyggere
1916 2 239 000
1923 1 918 720
1934 1 935 881
1939 1 770 938
1951 1 616 125
1961 1 627 566
1971 1 619 885
1981 1 531 346
1988 1 506 201
1991 1 539 848
2001 1 550 123
2007 1 668 737

Befolkningstallet i Wien nådde en topp i 1916 etter en lengre tids tilvekst. Tilveksten skjedde på tross av barske vilkår for de tilflyttende, men forholdene ble gradvist forbedret, særlig med de store tiltakene under Røde Wien. Byen har i dag gode forhold, både med hensyn til utdannelse, transport, helse, kultur og natur. Etter 1916 inntraff et befolkningsfall pga. krigs- og etterkrigstidene og Wall Street-krakket og depresjonen i 1930-årene.

Befolkningssammensetningen er preget av tiden da Wien var hovedstad i det multietniske Østerrike-Ungarn. Både kultur, religion og språk stammer fra forskjellige folkeslag. Forskjellene er likevel i stor grad visket ut, og bevisstheten om opphav er derfor liten i dag. For eksempel betraktes mange slaviske etternavn i dag som alminnelige "wienske". Samtidig er den opprinnelige wienerdialekten sammensatt av ord fra både tysk og det tysk-slaviske-jødiske jiddisch. Dialekten er nå for det meste erstattet av en ny "hevet" wienerdialekt. Jødiske borgere har også etter 2. verdenskrig stort sett forsvunnet fra byen.

I nyere tid har det laveste innbyggertallet vært i 1987, etter dette har det igjen er steget svakt, og i begynnelsen av 2007 bodde rundt 1,67 millioner mennesker i byen. Omtrent en sjettedel av befolkningen i Wien hadde riktignok ikke østerriksk statsborgerskap. Av utlendingene kommer de fleste fra et av de tidligere jugoslaviske landene.

Randområdene av Wien (kalt "fleskebeltet") har de siste årtiene vokst ved tilflytning, noe som skyldes bedre pendlermuligheter samt roligere og grønnere omgivelser enn i sentrum. Dessuten er folk fra det øvrige Østerrike og spesielt fra Niederösterreich flyttet til hit stort omfang, idet jobbmulighetene i Wien er større enn i de øvrige delstatene generelt.

Religion[rediger | rediger kilde]

Stadttempel sett innenfra.

Selv om andelen av folk som bekjenner seg til den romersk-katolske tro har falt sterkt siden midten av det 20. århundre er denne trosretningen likevel stadig den dominerende i Wien. Omtrent halvdelen av innbyggerne bekjenner seg til den.

I Østerrike har Islam været anerkjent siden 1912 og presidenten for Østerrikes muslimske trossamfunn har hovedsete i Wien, hvor religionen har blitt den nest største med ca. 8 % av innbyggerne.

Den jødiske menigheten i Wien består kun av omkring 7 000 personer etter en stor emigrasjon før og utryddelse under 2. verdenskrig. Den eneste synagogen som overlevde Krystallnatten er Stadttempelet i 1. Bezirk.[3]

Det finnes også en ortodoks menighet med ca. 6 % og en evangelisk-luthersk biskop i byen med ca. 5 % av innbyggere.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Wien er med et areal på 414,65 km² den minste delstaten i Østerrike. Samtidig er det den eneste delstaten som ikke grenser opp til et annet land, da den er avgrenset av delstaten Niederösterreich på alle sider. På grunn av sin særstatus som delstat og samtidig statutarby råder Wien over det største trafikk- og byggeareal av de 9 delstatene i forhold til størrelsen. 11,3 % av det samlede arealet er bebygget, 11,1 % er ferdselsarealer og 2,2 % er banelegemer. Dessuten er Wien delstaten med størst andel parkarealer som utgjør 28,4 % eller 117,76 km². Wien er også en av fire delstater som driver vinifikasjon, 1,7 % av arealet er dekket av vinmarker. Skogarealet dekker 16,6 % og landbruksjord utgjør i alt 15,8 %.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

At Wien har utviklet seg til en av Europas viktigste storbyer kan byen blant annet takke sin geografiske plassering for. Byen ligger mellom den nordøstlige enden av Alpene i den nordøstlige delen av Wienbekkenet. Den historiske byen Vindobona oppsto opprinnelig på den sydlige siden av Donau, men i dag strekker byområdet seg på begge sider av elven. Wien oppsto i skjæringspunktet mellom de gamle ferdselsårene i øst-vestlig retning (Donau) og nord-sydlig-retning (Bernsteinstrasse). Her kunne Donau lett passeres, ettersom elven i Wienbekkenet forgrenet seg i tallrike elvearmer med mellomliggende småøyer.

Siden Jernteppets fall i 1989 har trafikk- og handelsforbindelsene til de nordlige og østlige nabolandene vokst. Den geografiske nærheten til den forhenværende østblokken er særlig viktig i denne sammenhengen. Wien ligger for eksempel kun 60 km fra den slovakiske hovedstaden Bratislava, noe som er den korteste avstanden mellom to hovedsteder i Europa.

Landskap[rediger | rediger kilde]

Av Wiens byområder er kun en relativt liten del bebygget. Omkring halvparten av Wiens areal er gressletter, hvorav store deler blir utnyttet til landbruk.

Wien stiger fra 151 moh i Lobau til 542 m, som nås på Hermannskogel. I nordvest, såvel som i den vestlige og sydvestlige delen av Wien, strekker Wienerwald (Wienskogen) seg med sine høye fjell (Leopoldsberg og Kahlenberg) og skoger helt inn til byområdet. Donau løper gjennom "Wienerporten", som er en snever åpning mellom Leopoldsberg på høyre bredde og Bisamberg på venstre bredde, på sin vei inn mot Wien. Fra Wienerwald flyter også tallrige små elver inn i byen, hvorav den mest kjente er Wienerelven. Fjellene i vest går i syd over i jernalderterrassene (Wienerberg og Laaer Berg). Dette samlede området blir utnyttet til dyrking av vindruer.

Den østlige delen av byen er preget av flate områder omkring Moravafeltet, som benyttes til landbruk, men som riktignok i tiltagende grad blir bebygget. I sydøst ligger Donau-Auen nasjonalpark, et landskap langs Donau som i 1996 ble nasjonalpark.

Byen er som mange europeiske byer preget av den fremherskende vestavinden, som muligens har medvirket til at beboelsesområdene fortrinnsvis ligger mot vest, mens de forurensende industriområdene overveiende er plassert i byens østlige del.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Wien er oppdelt i 23 bydeler ("bezirke") som hver ledes av en bezirksformann. Inndelingen har eksisteret i sin nåværende form siden 1954.

Wiens bydeler (die Wiener Gemeindebezirke).

Klima[rediger | rediger kilde]

Vinter i Wien byr på snø

Wien ligger i overgangen mellom et maritimt klima og fuktig kontinentalklima i henhold til Köppens klimaklassifisering. Byen har varme somre med gjennomsnittlig høye temperaturer på 22 til 26 °C, med maksimumstemperaturer over 30 °C og minimumstemperaturer på rundt 15 °C. Vintrene er relativt kalde med gjennomsnittlig temperaturer rundt frysepunktet, og snøfall forekommer hovedsakelig fra desember til mars. Vår og høst er kjølig til mildt. Nedbør er generelt moderat gjennom hele året, i snitt 620 mm årlig, med betydelige lokale variasjoner, Wienskogen i vest er den våteste delen (700 til 800 mm årlig) og de flate slettene i øst den tørreste delen (500 til 550 mm årlig).

Klimadata for Vienna
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 16.7 19.1 25.5 27.8 30.7 35.9 36.0 37.0 31.1 26.4 20.8 16.1 37,0
Normal maks. temp. °C 2.9 5.1 10.3 15.2 20.5 23.4 25.6 25.4 20.3 14.2 7.5 4.0 14,5
Døgnmiddeltemp. °C 0.1 1.6 5.7 10.0 15.2 18.2 20.2 19.8 15.3 9.9 4.6 1.5 10,2
Normal min. temp. °C -2.0 -0.9 2.4 5.8 10.5 13.5 15.4 15.3 11.7 7.0 2.4 -0.5 6,7
Kulderekord °C -19.6 -17.2 -15.3 -2.7 1.0 4.8 8.4 7.0 3.1 -4.5 -9.6 -18.1 -19,6
Nedbør (mm) 37.2 39.4 46.1 51.7 61.8 70.2 68.2 57.8 53.5 40.0 50.0 44.4
Snøfall cm 18.6 15.6 8.3 1.5 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 7.9 16.4 68,3
Normal antall nedbørsdager (≥ 1.0 mm) 7.3 7.6 8.3 7.5 8.5 9.1 9.0 8.0 7.0 6.0 8.3 8.2 94,8
Normal antall snødager {{{1}}} 13.9 10.0 4.0 0.4 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 2.7 8.3 39,3
Normal månedlige solskinnstimer 60.9 90.1 131.5 173.8 228.0 222.8 241.8 239.2 167.6 131.2 65.5 52.0 1 804,4

Transport[rediger | rediger kilde]

Kollektivtrafikken i Wien er sammensluttet i et felles trafikkselskap, Wiener Linien, som inngår i aksjeselskapet Wiener Stadtwerke, som eies 100 prosent av Wiens bystyre. Nettet er godt utbygget og består av 33 sporvognslinjer, 45 busslinjer og 5 U-banelinjer, samt lokaltoget til Baden (Badner Bahn). I Wiens indre by, innenfor Ringstraße, kjører som regel minibusser som lett kan komme rundt i de små gatene. Den største del av sporvognene kjører langs med eller ut fra Ringstraße; hele 7 linjer går ut fra Schottentor. Busslinjene går hovedsakelig fra U-banestasjonene og betjener ytterområdene. Utover Wiener Linien betjener det private selskapet Dr. Richard også en rekke busslinjer. Wiener U-Bahn ble åpnet i 1976, og de fem nåværende linjene, som kjører som en blanding av undergrunnsbane og bybane, bygges ut fortløpende. Der er konkrete planer for (og dermed også finansiering til) utbygging frem til 2020. Wiener Linien transporterer årlig 772 millioner passasjerer (2006).

S-Bahn Wien drives av Österreichische Bundesbahnen og består av 15 linjer som med utgangspunkt i de store hovedbanestasjonene i Wien, eller fra stamstrekningen gjennom Wien Mitte, betjener Wiens omegn. S-banenettet innenfor Gürtel er ombygget til U-bane.

Den nasjonale og internasjonale togtrafikken utgår fra de 2 store sekkestasjonene Westbahnhof og Franz-Josef-Bahnhof. Det bygges også en ny gjennomgangsstasjon, Wien Hauptbahnhof, som når den står ferdig i 2015 skal knytte sammen linjene fra nord, øst, sør og vest, og dermed forbedre Wiens internasjonale togforbindelser.

Hovedveinettet fra Wien stråler ut fra Gürtel mot de viktigste byene i det gamle Østerrike-Ungarn (f.eks. Praha, Trieste og Budapest). Motorveinettet går mot vest, sør og øst samt en kortere strekning mot nord langs en del av Donau. Motorveiene bindes sammen på tvers av to forbindelsesmotorveier. For den interne trafikken i Wien spiller Ringstraße og Gürtelstraße viktige roller som gjennomkjørsels- og fordelingsgater. De to ringveiene løper langs de gamle vold- og forsvarverkene.

Flytrafikken betjenes fra Flughafen Wien-Schwechat som årlig betjener 7,9 millioner passasjerer og 115 000 flyavganger (2005). Den ligger i Schwechat 18 km sørøst for Wien.

Historisk sett har Donau hatt stor betydning for transport av gods og passasjerer, men i dag er betydningen for Wien minimal og passasjertransporten er hovedsakelig begrenset til turistseilaser.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Wien har som kulturby stor internasjonal betydning, og mange prominente musikere og komponister kommer da også fra denne byen. Musikalske spesialiteter fra Wien inkluderer Wienervalsen, Wiener Sängerknaben samt store begivenheder som Nyttårskonserten og Operaballet. Selve opera- og teaterbygningene er også kjente. Wien er dessuten berømt for sitt kjøkken, sin litteratur og sin kaffehuskultur. Viktige strømninger som har sitt opphav i Wien er gjerne også navngitt etter byen. Eksempler på dette er wienerklassisismen, første og Andre Wienerskole (musikk), Wienerkretsen (filosofi), Wienergruppen (litteratur) samt den østerrikske skole (vitenskapsteori). Den europeiske kulturepoken omkring århundreskiftet 1900 er ofte kalt Wiener Moderne, idet byen i dette tidsrommet hadde stor innflytelse på hovedstrømningen av europeisk kultur.[5]

Theater an der Wien har hatt mange urfremføringer av forestillinger de siste årene, blant annet på Schönbrunn slott hvor det er marionettedukketeater. Klassisk musikk høres hovedsakelig på Wiener Musikverein, men nylig er det også oppført et Musikkens Hus som fungerer som klangmuseum. Slottet Belvedere fungerer også som museum med østerriksk kunst fra middelalder til idag. Alle stilperioder representeres også innenfor arkitekturen i Wien: fra den gotiske Stefandomen over Stadtbahnstation Karlsplatz i jugendstil til det farverike Hundertwasserhaus og Wiener Gasometer som er en kombinasjon av gammelt og nytt.

Sub- og ungdomskulturen i Wien har hovedsete i det omstridte huset EKH. Volxtheaterkarawanen er et av tiltakene fra ungdomskulturen som gjennom diverse aksjoner og begivenheter prøver å skape oppmerksomhet omkring forhold de betrakter som urettferdige.

Kulinariske spesialiteter[rediger | rediger kilde]

Mat[rediger | rediger kilde]

Wien er verdenskjent for sin Wienerschnitzel, et stykke benfritt kalvekjøtt som er banket flatt, dekket med mel, egg og raspet brød og så stekt i smør. Denne spesialiteten kan man få nesten overalt hvor det serveres mat fra wienerkjøkkenet. Av andre eksempler på Wiens kjøkken kan "Tafelspitz" (meget magert kokt kjøtt av rundbiff), som tradisjonelt serveres med "Gerösteten Erdäpfeln" (kokte poteter most med en gaffel og deretter stekt) og pepperrotsaus, "Apfelkren" (en blanding av pepperrot og eple) og "Schnittlauchsauce" (en purreløksaus laget med majones).

Wien har dessuten en lang tradisjon med kaker og desserter: apfelstrudel (varm butterdeigstang med eple), "palatschinken" (søte pannekaker) og knödel (boller) ofte fylt med frukter som for eksempel aprikos. Sachertorte, en tørr sjokoladekake med aprikosmarmelade fra Hotel Sacher, er verdenskjent.

Om vinteren er det små gateboder der det selges Maroni (sterke kastanjer) og potetrösti. Pølser er også populære og selges også fra gateboder natten igjennom. Av populære pølser kan nevnes Wiener-/Frankfurterpølsen, "Burenwurst" (kokt med blandet kjøtt) og "Käsekrainer" (krydret svinekjøtt med små stykker ost) .

"Naschmarkt" er et marked med frukt, grønnsaker, krydder, fisk, kjøtt og andre matvarer fra hele verden. I sentrum av Wien ligger det også mange spesialforretninger for mat.

Drikkevarer[rediger | rediger kilde]

Wien har sammen med Paris og Praha sin egen vinproduksjon. Vinen som produseres blir servert i små vinstuer og er kjent som Heuriger. Den dyrkes bl.a. i deler av Döbling og Floridsdorf. Vinen bliver ofte drukket med kullsyreholdig vann. Grüner Veltliner er den mest kjente hvitvinen i Østerrike.

Øl er den nest viktigste drikken i Wien etter vin. Wien har et enkelt stort bryggeri, Ottakringer Brauerei, og mer enn ti småbryggerier. En "Beisl" er en typisk liten østerriksk pub som det finnes mange av i Wien.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Wien er vennskapsby med følgende byer:

Kroatia Zagreb (Kroatia), siden 1994
Israel Tel Aviv (Israel), siden 2005
Serbia Beograd (Serbia), siden 2003
Polen Warszawa (Polen), siden 2001
Russland Moskva (Russland), siden 1991
Ungarn Budapest (Ungarn), siden 1990
Slovakia Bratislava (Slovakia), siden 1993 - fornyet 2003

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geert Mak: Europa (s. 61), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4
  2. ^ Geert Mak: Europa (s. 60-61)
  3. ^ www.jewishvirtuallibrary.org
  4. ^ «Klimadaten von Österreich 1971 - 2000 - Wien-Hohe Warte» (tysk). Central Institute for Meteorology and Geodynamics. Besøkt 6. september 2012. 
  5. ^ Dr. Isabella Ackerl (1999). «Om Wiener Moderne» (tysk). Besøkt 12. juli 2008. 


Commons Commons: Wien – bilder, video eller lyd