Białystok
Białystok | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Polen | ||||
Voivodskap | Podlasie voivodskap | ||||
Ligger ved | Biała | ||||
Grunnlagt | 14. århundre | ||||
Postnummer | 15-001 | ||||
Retningsnummer | 85 | ||||
Areal | 102,13 km² | ||||
Befolkning | 295 223 (2014[1][2]) | ||||
Bef.tetthet | 2 890,66 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 118 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Białystok 53°07′00″N 23°10′00″Ø | |||||
Białystok ( [bȋaːˈwɨstɔk] ) er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap. Den er en distriktsnivåby, og ligger nær grensen til Belarus (tidlig kalt Hviterussland). Det er den historiske hovedstad i Podlasie-regionen og har en befolkning på 295 223 (2014). Byens historie daterer seg tilbake til 1300-tallet. Byen har tradisjonelt vært sett på som et av de ledende sentrene for akademisk, kulturell og kunstnerisk utvikling i Podlasie, samt det økonomiske sentrum i det nordøstlige Polen.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Direkte oversatt til norsk betyr Białystok «hvite skråninger» eller (fra gammelpolsk) «ren strøm». Byen er kjent på belarusisk som Беласток (translittereres som: Biełastok), på ukrainsk som Білосток (translittereres som: Bilostok), på jiddisch som ביאַליסטאָק (translittereres som: Byalistok eller Bjalistok), på russisk som Белосток (translittereres som: Belostok) og på litauisk heter byen er Balstogė.
Historie
[rediger | rediger kilde]1400–1699
[rediger | rediger kilde]Byen ble for første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1437, da landområdet rundt elva Biala ble gitt til Raczko Tabutowicz av kong Kasimir IV av Polen. I 1547 gikk byen til familien Wiesiołowski, som fikk bygget en borg og en kirke i byen. Byen var da en del av Storhertugdømmet Litauen. Fra 1569 var Białystok en del av kronen til kongeriket Polen. I 1645 døde Krzysztof Wiesiołowski, den siste i familien, og Białystok kom inn under Det polsk-litauiske samveldets eiendom. I 1661 ble byen gitt til Stefan Czarniecki som lønn for hjelpen han ga under seieren over svenskene. Fire år senere kom byen inn under Branicki-familien som medgift for datteren Aleksandra.[3][4]
1700-tallet og 1800-tallet
[rediger | rediger kilde]I andre halvdel av 1700-tallet ble sjefskommandør og Hetman Jan Klemens Branicki arvingen til Białystok-området.[5] Det var han som omgjorde byen til en flott adelsby. Flere kunstnere og vitskapsmenn kom til Białystok for å utnytte de gode mulighetene som Branicki hadde gitt dem. Białystok fikk bystatus i 1749. I andre halvdel av 1700-tallet var det en stor økning i den jødiske befolkningen i Białystok. Da byen rundt 1750 var bebodd i 70 % av polakker og 25 % av jødene, og også i 5 % av andre, utgjorde rundt 1800, jøder 45 % av byens befolkning, og polakker rundt 55 %. På 1800-tallet oversteg antallet jøder i Białystok antallet polakker.
Etter den tredje delingen av Polen av Det polsk-litauiske samveldet i 1795 hørte byen først til under Kongedømmet Preussen, og ble en del av Russland etter Tilsit-traktaten i 1807. På 1800-tallet var byen et stort senter for tekstilindustrien. På grunn av den industrielle utviklingen økte folketallet fra 13 787 innbyggere i 1857, til 56 629 i 1889 og 65 781 i 1901. I denne perioden var mesteparten av innbyggerne jødiske. Den nest største etniske gruppen i Białystok, etter jødene, var polakker.
1900-tallet
[rediger | rediger kilde]Under den første verdenskrig begynte bombingen av byen 20. april 1915. 13. august samme år kom det tyske soldater til Białystok. Byen ble en del av okkupasjonsområdet Ober Ost. I mars 1918 ble byen en erklært del av Den belarusiske folkerepublikken, og juli 1918 en del av Den litauiske provinsen og hovedstad i Sør-Litauen. 19. februar 1919 kom byen tilbake under Polen. I 1920 ble byen en kort stund okkupert av sovjetiske styrker under den polsk-sovjetiske krigen og var da hovedkvarteret for den polske revolusjonskomiteen under ledelse av Julian Marchlewski, som prøvde å opprette Den polsk-sovjetiske sosialistrepublikken.
I perioden 1920–1939 ble byen igjen en del av det selvstendige Polen. I 1931 hadde Białystok 91 335 innbyggere, hvorav 51% var polakker, 44% jøder og de resterende 5% (belarusere, russere, tyskere, tatarer, litauere, etc.). I 1939, før krigen brøt ut, hadde Białystok 107 063 innbyggere, hvorav 53 % var polakker, 43 % jøder og 4 % andre. På 1920-tallet, etter mer enn 100 år, oversteg antallet polakker igjen antallet jøder i Białystok.
I september 1939 ble Białystok okkupert av det nasjonalsosialistiske Tyskland, men ble en del av Sovjetunionen gjennom den hemmelige Molotov–Ribbentrop-pakten og annektert inn i Belarusiske SSR. Biełastok vobłasć med senter i Bialystok ble opprettet i 1939.
Den 27. juni 1941 ble Białystok erobret av tyske styrker da de invaderte Sovjetunionen. De forfulgte og utryddet den ikke-tyske befolkningen. 56 000 jøder ble stengt inne i en getto som ble utryddet i løpet av august 1943. Om morgenen 27. juni 1941 fikk tropper fra Ordenspolitibataljon 309[6] ordre om å omringe byplassen ved Den store synagogen (den største tresynagogen i Øst-Europa), og tvinge innbyggerne fra hjemmene sine og ut på gatene. Rundt 800 menn, kvinner og barn ble låst inne i synagogen som deretter ble satt i brann. Alle omkom i brannen. Om lag 3 000 jøder mistet livet i løpet av den dagen.[7]
I juli 1944 ble Białystok frigjort av sovjetiske styrker, som en del av Operasjon Bagration. Byen ble 20. september 1944 overgitt fra Den belarusiske SSR til Folkerepublikken Polen.
Demografi
[rediger | rediger kilde]Etter andre verdenskrig ble byen etnisk homogen. I dag utgjør polakker 97 % av innbyggerne i Białystok, 2 % er belarusere og 1 % resten.
Universitet
[rediger | rediger kilde]I 1997 fikk byen eget universitet, Universitetet i Białystok. Omkring 300 norske statsborgere studerte medisin der i 2012.
Natur
[rediger | rediger kilde]Białowieska nasjonalpark, som ble oppført på UNESCOs Verdensarvsliste i 1979 etter kriterium VII[8], Augustów, Knyszyń og Puszcza Kurpiowska har en unik rikdom av flora og fauna. Vegetasjonen er rik og variert, noe som bidrar til diversiteten i dyrelivet som blant annet omfatter elg, ulv, gauper og 800 Visenter i Białowieska- og Knyszyń-skogene.
Sport
[rediger | rediger kilde]- Jagiellonia Białystok, polsk fotballklubb
Kjente personer fra Białystok
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liste over kjente personer fra Białystok
- Ryszard Kaczorowski, Polens siste eksilpresident (1919–2010)
- Ludwik Lejzer Zamenhof, skaperen av planspråket esperanto (1859–1917)
- Izabella Scorupco, polskfødt svensk skuespillerinne, modell og sangerinne (1970– )
- Max Weber, amerikansk maler (1881–1961)
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Branicki-palasset i Białystok
-
Lubomirski slott
-
Hasbach slott
-
Fasaden på Opera Podlaska, som har adressen ul. Odeska 1, Białystok
-
Domkirken i det romersk-katolske bispedømmet Białystok
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Główny Urząd Statystyczny, dane za rok 2014, stan na 01.01.2014
- ^ Główny Urząd Statystyczny. Baza Demografia. Stan i struktura ludności, dane na dzień 31.03.2014 [1] Arkivert 26. desember 2018 hos Wayback Machine.
- ^ Kądziela, Lukasz; Nagielski, Mirosław. Hetmani Rzeczypospolitej Obojga Narodów. Warszawa: Bellona. ISBN 8311082758. (pl)
- ^ Kowalski,Waldemar (1999). Stefan Czarniecki : żołnierz, obywatel, polityk. Kielce: Kieleckie Towarzystwo Naukowe. ISBN 8386006285. (pl)
- ^ «Miasta w Dokumencie Archiwalnym». Arkivert fra originalen 26. oktober 2010. Besøkt 5. april 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. oktober 2010. Besøkt 14. mars 2012.
- ^ Goldhagen, Daniel J. Hitler's Willing Executioners: Ordinary Germans and the Holocaust New York, NY: Vintage Books, 1997
- ^ The Importance of World Peace: The Holocaust
- ^ UNESCO: Białowieska på UNESCOs verdensarvliste (en)
- ^ a b c d e f g h Białystoks vennskapsbyer (engelsk) Arkivert 11. juli 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 20. juli 2015
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (pl) Offisielt nettsted
- (en) Białystok – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Białystok – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (polsk) (engelsk)