Białystok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Białystok

Flagg

Våpen

Land Polen Polen
Voivodskap Podlasie voivodskap
Grunnlagt 14. århundre
Areal 102,13 km²
Befolkning 295 223 (2014[1][2])
Bef.tetthet 2 890,66 innb./km²
Nettside Nettside

Białystok

Białystok ([bȋaːˈwɨstɔk] ) er den største byen i nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap. Den er en distriktsnivåby, og ligger nært grensen med Hviterussland. Den er den historiske hovedstad i Podlasie-regionen og har en befolkning på 295 223 (2014). Byens historie daterer seg tilbake til 1300-tallet. Byen har tradisjonelt vært sett på som et av de ledende sentrene for akademisk, kulturell og kunstnerisk utvikling i Podlasie, samt det økonomiske sentrum i det nordøstlige Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Białystok - Oslo er 1 120 km til Warszawa er 175 km[3].

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Direkte oversatt til norsk betyr Białystok «hvite skråninger» eller (fra gammelpolsk) «ren strøm». Byen er kjent på Hviterussisk som Беласток (translittereres som: Biełastok), på ukrainsk som Білосток (translittereres som: Bilostok), på jiddisch som ביאַליסטאָק (translittereres som: Byalistok eller Bjalistok), på russisk som Белосток (translittereres som: Belostok) og på litauisk heter byen er Balstogė.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble for første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1437, da landområdet rundt elva Biala ble gitt til Raczko Tabutowicz av kong Kasimir IV av Polen. I 1547 gikk byen til familien Wiesiołowski, som fikk bygget en borg og en kirke i byen. Byen var da en del av Storhertugdømmet Litauen. I 1645 døde Krzysztof Wiesiołowski, den siste i familien, og Białystok kom inn under Det polsk-litauiske samveldets eiendom. I 1661 ble byen gitt til Stefan Czarniecki som lønn for hjelpen han ga under seieren over svenskene. Fire år senere kom byen inn under Branicki-familien som medgift for datteren Aleksandra.[4][5]

Under andre halvdel av 1700-talet ble sjefskommandør og Hetman Jan Klemens Branicki arvingen til Białystok-området.[6] Det var han som omgjorde byen til en flott adelsby. Flere kunstnere og vitskapsmenn kom til Białystok for å utnytte de gode mulighetene som Branicki hadde gitt dem. Białystok fikk bystatus i 1749.

Etter den tredje delingen av Polen av Det polsk-litauiske samveldet i 1795 hørte byen først til under Kongedømmet Preussen, og ble en del av Russland etter Tilsit-traktaten i 1807. På 1800-talet var byen et stort senter for tekstilindustrien. På grunn av den industrielle utviklingen økte folketallet fra 13 787 innbyggere i 1857, til 56 629 i 1889 og 65 781 i 1901. I denne perioden var mesteparten av innbyggerne jødiske.

Under den første verdenskrig begynte bombingen av byen 20. april 1915. 13. august samme år kom det tyske soldater til Białystok. Byen ble en del av okkupasjonsområdet Ober Ost. I mars 1918 ble byen en erklært del av Den kviterussiske nasjonalrepublikken, og juli 1918 en del av Den litauiske provinsen og hovedstad i Sør-Litauen. 19. februar 1919 kom byen derimot tilbake under Polen. I 1920 ble byen en kort stund okkupert av sovjetiske styrker under den polsk-sovjetiske krigen og var da hovedkvarteret for den polske revolusjonskomiteen under ledelse av Julian Marchlewski, som prøvde å opprette Den polsk-sovjetiske sosialistrepublikken.

Under tidsperioden 19201939 ble byen igjen en del av det selvstendige Polen. September 1939 ble Białystok okkupert av Nazi-Tyskland, men ble en del av Sovjetunionen gjennom den hemmelige Molotov–Ribbentrop-pakten og annektert inn i Hviterussiske SSR. Biełastok vobłasć med senter i Bielystok ble opprettet i 1939.

27. juni 1941 ble Białystok erobret av nazistene da de invaderte Sovjetunionen. De forfulgte og utryddet den ikke-tyske befolkningen. 56 000 jøder ble stengt inne i en getto som ble utryddet i løpet av august 1943. Allerede morgenen 27. juni 1941 fikk nazitropper fra Ordenspolitibataljon 309[7] ordre om å omringe byplassen ved Den store synagogen (den største tresynagogen i Øst-Europa), og tvinge innbyggerne fra hjemmene sine og ut på gatene. Rundt 800 menn, kvinner og barn ble låst inne i synagogen som deretter ble sett i brann. Alle omkom i brannen. Om lag 3000 jøder mistet livet i løpet av den dagen.[8]

I 1997 fikk byen eget universitet, Universitetet i Białystok. Det studerer omkring 300 norske medisinerstudenter der (2012).

Natur[rediger | rediger kilde]

Białowieska nasjonalpark, som ble oppført på UNESCOs Verdensarvsliste i 1979 etter kriterie VII[9], Augustów, Knyszyń og Puszcza Kurpiowska har en unik rikdom av flora og fauna. Vegetasjonen er rik og variert, noe som bidrar til diversiteten i dyrelivet som blant annet omfatter elg, ulv, gauper og 800 Visenter i Białowieska og Knyszyń skogene.

Sport[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Białystok[rediger | rediger kilde]

vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Częstochowa, Eindhoven, Kaliningrad, Kaunas, Jelgava, Hrodna, Milwaukee, Dijon

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Główny Urząd Statystyczny, dane za rok 2014, stan na 01.01.2014. [1]
  2. ^ Główny Urząd Statystyczny. Baza Demografia. Stan i struktura ludności, dane na dzień 31.03.2014 [2]
  3. ^ Avstanden mellom byene — [3]
  4. ^ Kądziela, Lukasz; Nagielski, Mirosław. Hetmani Rzeczypospolitej Obojga Narodów. Warszawa: Bellona. ISBN 8311082758.  (pl)
  5. ^ Kowalski,Waldemar (1999). Stefan Czarniecki : żołnierz, obywatel, polityk. Kielce: Kieleckie Towarzystwo Naukowe. ISBN 8386006285.  (pl)
  6. ^ «Miasta w Dokumencie Archiwalnym». Besøkt 5. april 2011. 
  7. ^ Goldhagen, Daniel J. Hitler's Willing Executioners: Ordinary Germans and the Holocaust New York, NY: Vintage Books, 1997
  8. ^ The Importance of World Peace: The Holocaust
  9. ^ UNESCO: Białowieska på UNESCO's verdensarvliste (en)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Białystok – bilder, video eller lyd
PolenstubbDenne Polenrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.