Marie Curie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marie Skłodowska–Curie
Marie Skłodowska–Curie
Marie Curie (ca. 1920)
Født 7. november 1867
Warszawa, Det russiske keiserdømme
Død 4. juli 1934 (66 år)
Passy, Frankrike
Nasjonalitet Polsk
Statsborgerskap Russisk, senere fransk
Religion Agnostiker
Institusjoner Universitetet i Paris
Alma mater Universitetet i Paris
ESPCI
Fagfelt Fysikk og kjemi
Akademisk veileder Henri Becquerel
Kjent for Radioaktivitet, polonium, radium
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1903)
Davymedaljen (1903)
Matteuccimedaljen (1904)
Nobelprisen i kjemi (1911)

Hun var den første til å vinne Nobelprisen i to disipliner. Hun var også kona til Pierre Curie, og mor til Irène Joliot-Curie og Ève Curie.
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1911
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1903

Marie Curie (født Maria Skłodowska 7. november 1867, død 4. juli 1934), også kjent som Madame Curie eller Marie Skłodowska-Curie, var en polsk kjemiker og fysiker. Hun var den første som vant to nobelpriser: Nobelprisen i fysikk (1903) og Nobelprisen i kjemi (1911).

Hennes prestasjoner inkluderer etableringen av en teori om radioaktivitet (et begrep laget av henne), teknikker for å isolere radioaktive isotoper, og funnet av de to nye grunnstoffene, polonium og radium.

Selv om hun ble en lojal fransk statsborger, mistet hun aldri sin polske identitet. Hun oppkalte det første nye kjemiske elementet hun oppdaget i 1898 polonium etter sitt hjemland, og i 1932 grunnla hun Radiuminstituttet (nå Maria Sklodowska-Curie Institutt for onkologi) i sin hjemby Warszawa, ledet av søsteren Bronisława.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Marie Curie ble født i Warszawa, Polen, som da var okkupert av Det russiske keiserdømmet. Hennes første år var vanskelige, søsteren hennes døde av tyfus og fire år senere døde også hennes mor. På skolen utmerket hun seg gjennom sin enorme minnekapasitet[1] og høye arbeidsmoral.

Da hennes far, som hadde vært matematikk- og fysikklærer tapte sin formue på grunn av dårlige investeringer ble hun tvunget til å arbeide som lærer.[1] Samtidig var hun aktiv ved det polsk-nasjonalistiske frie universitetet, hvor hun leste høyt for polske arbeiderkvinner.[1] Til slutt kunne hun med økonomisk hjelp av sin eldre søster Bronia flytte til Paris, der hun først gikk på Collège Sévigné og senere studerte matematikk og fysikkSorbonne. I attenårsalderen begynte hun å arbeide som guvernante og med inntektene derfra klarte hun å fiansiere søsteren Bronias medisinstudier i Paris.

Pierre Curie
Marie Curies Nobeldiplom for kjemiprisen hun mottok i 1911

Ved Sorbonne møtte hun Pierre Curie, som hun giftet seg med 25. juli 1895. De forsket sammen, og hun fikk adgang til laboratoriet på faghøyskolen han ledet i Paris. Sammen fant de et nytt grunnstoff, polonium, oppkalt etter Maries hjemland. Pierre, Marie og Henri Becquerel fikk Nobelprisen i fysikk for denne oppdagelsen i 1903.

En dag regnet det da Pierre Curie skulle på jobb, han skulle løpe over veien da han skled. Han ble truffet av en hestevogn, og døde momentant. Hans død kom brått på, og var et stort slag for henne. Hans død var også et vendepunkt i hennes karriere. Marie overtok hans professorat ved Sorbonne-universitetet, og dermed ble hun den første kvinnelige professoren i historien. Hun møtte mange fordommer, men hun mottok likevel Nobelprisen i kjemi. Hun hadde nemlig klart å fastsette radiums atomvekt.

Den første verdenskrigen avbrøt hennes forsking, og hun satset heller på å utdanne røntgenpersonell, og hun arbeidet aktivt for å stille diagnoser for sårede soldater.

Curie døde av leukemi i 1934, men var også sterkt plaget av andre sykdommer – hun hadde en øyesykdom som gjorde henne nesten blind, og fingertuppene var forbrente – noe som klart kunne tilbakeføres til hennes forskningsarbeid med stråling. Kunnskap om helsemessige virkninger av røntgen- og radioaktiv stråling var ikke tilgjengelig på den tiden.

Hennes datter Irène Joliot-Curie fikk i 1935 Nobelprisen i kjemi sammen med sin mann, Frédéric Joliot-Curie.Datteren ble født i 1897.

Forskningsinnsats[rediger | rediger kilde]

I 1896 avsluttet Marie sin lærerutdannelse. Henri Becquerel hadde tidligere oppdaget urans radioaktivitet, og Marie begynte nå å forske i radioaktivitet. Hun oppdaget at også thorium er radioaktivt, og at mengden av den radioaktive strålingen fra uran og thorium er uavhengig av hvilke kjemiske forbindelser stoffene inngår i, kun avhengig av mengden av uran og thorium. Fra dette konkluderte hun at radioaktivitet er en egenskap ved selve grunnstoffatomene som er uavhengig av molekylstrukturene som de inngår i. Hun begynte så å undersøke forskjellige radioaktive malmtyper, blant annet uranmalmen bekblende. Det viste seg at bekblende er mer radioaktivt enn den mengden av uran i malmen i seg selv berettiger til. Hun antok at den ekstra strålingen måtte stamme fra et inntil da ukjent grunnstoff.

Nå oppga Pierre sin egen forskning og begynte å samarbeide med Marie om å isolere dette nye grunnstoffet. De fant ut at radioaktiviteten kom fra vismut- og barium-fraksjoner i bekblenden. Marie arbeidet videre med vismut-fraksjonene. Da det lyktes å fjerne vismut fra disse fraksjonene ble restproduktet stadig mer radioaktivt. I 1898 hadde de et materiale som var 300 ganger mer radioaktivt enn uran. I en avhandling fra samme år beskriver de stoffet, som de mente inneholdt et ukjent metall med kjemiske egenskaper som ligner vismuts. De kalte metallet polonium etter Maries hjemland. I avhandlingen introduseres ordet radioaktivitet for første gang. Etter ennå noen måneders arbeide fant de at det også måtte være et nytt metall i barium-fraksjonene. Det kalte de radium. Til støtte for hypotesen om de nye grunnstoffene var også nye, aldri før sette spektrallinjer.

Nå begynte et storstilt, hardt arbeide med å raffinere tonnevis av bekblende for å isolere de nye grunnstoffene og få tilstrekkelig store mengder til at deres atomvekt og andre egenskaper kunne fastslås. I 1902 hadde Marie isolert en mengde radium, og i 1903 kunne hun i en doktoravhandling fastslå dets atomvekt.

I 1906, da Pierre døde i en trafikkulykke, ble Marie enke som 38-åring. Hun fikk tilbudt en pensjon, som hun avslo. I stedet overtok hun Pierres undervisningsforpliktelser ved Sorbonne og ble derved universitetets første kvinnelige foreleser. I 1908 ble hun også Sorbonnes første kvinnelige professor.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Henri Becquerel fikk sammen med Marie og Pierre Curie nobelprisen i fysikk i 1903 for deres forskning på radioaktivitet. Marie ble med det den første kvinnen som mottok en nobelpris. Da hun i 1911 fikk nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av polonium og radium og for sin isolering og analyse av radium ble hun også den første som har fått nobelprisen mer enn en gang.

Hun døde av leukemi og var også sterkt plaget av andre sykdommer som kan spores tilbake til et forskningsarbeide i spartanske omgivelser uten særlig kjennskap til de sunnhetsmessige skadevirkningene av elektromagnetisk (røngten-) og ioniserende stråling. Hennes aske ble 21. april 1995 flyttet til Panthéon i Paris – et eksklusivt hvilested for de mest fremtredende franskmenn. Hun er den første kvinne som har fått plass der på grunn av egne bedrifter.

Grunnstoffet curium er oppkalt etter Curie og hennes mann.

Hennes datter Irène Joliot-Curie fikk nobelprisen i kjemi sammen med sin mann Frédéric Joliot-Curie i 1935.

Monumenter[rediger | rediger kilde]

Det er monumenter over Marie Curie er i to polske byer:

  • Lublin (Maria Skłodowska-Curie-Universitet i Lublin)
  • Police i sentrum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Encyclopædia Britannica, dato=2007-01-09, oppslagsord=Curie, Marie

Eksterne referanser[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Marie Curie – bilder, video eller lyd