Østblokken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østblokken betegner den delen av verden som under Den kalde krigen hadde kommunistisk diktatur. Begrepet står i motsetning til begrepet vestblokken, også omtalt som den vestlige verden eller den frie verden, som omfattet de ikke-kommunistiske landene.
Det ledende landet i østblokken var Sovjetunionen, men Sovjetunionens lederskap ble utfordret av Folkerepublikken Kina som på 1960-tallet brøt med Sovjetunionen. Flere av østblokklandene var okkupert, eller indirekte styrt av Sovjetunionen gjennom marionettregimer. Regimenes egne betegnelser på styresettet var folkedemokratier eller sosialistiske stater. I Europa var østblokklandene «alliert» gjennom Warszawa-pakten.
I tillegg fantes det – som i vestblokken – «nøytrale» land, stater som var styrt av kommunistiske partier, men som likevel klarte å unngå å bli styrt av Sovjetunionen.
På 1970-tallet ble motsetningene mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen enda større, og USA og vestblokken begynte å samarbeide mer med Folkerepublikken.
[rediger] Oversikt over østblokkland
Østblokkland i Europa dominert av Sovjetunionen
- Bulgaria
- Folkerepublikken Polen
- Ungarn
- Tsjekkoslovakia
- Den tyske demokratiske republikk (DDR)
- Romania (inntil 1960-tallet)
- Sovjetunionen (En rekke av dagens stater var en del av i Sovjetunionen - f.eks.: Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia)
Nøytrale østblokkland i Europa
- Albania
- Jugoslavia
- Romania (fra 1960-tallet)
Asia
- Afghanistan
- Folkerepublikken Kina
- Folkerepublikken Mongolia
- Nord-Vietnam/Vietnam
- Nord-Korea
- Kambodsja
- Laos
- Sør-Jemen
- I tillegg samarbeidet en flere land tett med østblokken i perioder, spesielt India og Syria.
Sør-Amerika
- Cuba
- I tillegg støttet Sovjetunionen en rekke opprørs- og geriljabevegelsers kamp mot USA-støttede diktaturer, spesielt i Guatemala, El Salvador og Nicaragua.
Afrika
- Østblokkstatene støttet her en rekke opprørsbevegelser mot kolonimakter og hvite mindretallsstyrer. Det gjaldt særlig de statene som fikk sin selvstendighet sist, det vil si de tidligere portugisiske koloniene Angola, Mosambik og Guinea-Bissau og de apartheid-styrte landene Zimbabwe, Namibia og Sør-Afrika.
