Russisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Russisk kan også referere til landet Russland, folkeslaget russere eller en sjakkåpning

Russisk Русский язык Russkij jazyk
Mørk farge er land med russisk som offisielt språk, lys farge er andre land hvor russisk blir brukt.
Brukt i	Russland, Israel, Kina, Kirgisistan og USA. Også utbredt i mange tidligere sovjetiske land.
Antall brukere	145 031 000^[1]
Lingvistisk klassifikasjon	Indoeuropeisk Slavisk Østslavisk Russisk
Skriftsystem	Det kyrilliske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i	Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Abkhasia (Georgia)
Normert av	Det russiske vitenskapsakademi
Språkkoder
ISO 639-1	`ru`
ISO 639-2	`rus`
ISO 639-3	`rus`
Wikipedia på russisk Russisk på Wiktionary Portal: Språk

Russisk (русский язык (hjelp·info); /ruskij jazyk/) er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Russisk og andre slaviske språk tilhører gruppen indoeuropeiske språk, og er derfor relatert til sanskrit, gresk og latin, samt de moderne germanske, romanske og keltiske språk, deriblant norsk, fransk og irsk. Man kjenner skrifter på russisk fra 900-tallet og fremover.

Mens det har bevart mye av sin gammelmodige syntetisk-infleksjonelle struktur og et slavisk ordforråd, bruker moderne russisk mange internasjonale lånord innen politikk, vitenskap og teknologi. Siden det var et viktig språk i andre halvdel av 1900-tallet som følge av Stalins okkupasjon av mange europeiske land, ble russisk et av de offisielle språkene i FN. Etter 1990 og frigjøringen av landene som tidligere var okkupert av Sovjetunionen har russisk mistet det meste av sin betydning utenfor Russland.

OBS. Russisk skrives med kyrilliske bokstaver. Alle eksempler under er skrevet med kyrillisk alfabet, og med transkripsjoner i SAMPA (uten hensyn til trykksvake vokaler).

[rediger] Klassifikasjon

Russisk er et slavisk språk i den indoeuropeiske familien.

I forhold til talespråk er det nærmest beslektet med hviterussisk og ukrainsk, som er de to andre nasjonalspråkene i den østslaviske gruppen.

Grunnvokabularet, prinsippene for orddannelse, og i noen grad bøyninger og litterær stil i russisk er blitt påvirket av kirkeslavisk som er en tilpasset variant av det sørslaviske, gamle kirkeslaviske språket som ble brukt av den russisk-ortodokse kirke. Mange ord i moderne russisk litteratur er nærmere i formen til bulgarsk enn til ukrainsk eller hviterussisk. De østslaviske formene er stort sett blitt bevart i de ulike dialektene. I noen tilfeller brukes både øst-slaviske og kirkeslaviske former, bare med litt ulik betydning. For detaljer, se historiske lydendringer og russisk språkhistorie.

Det er blitt argumentert med at hele det litterære språket er fundamentalt basert på kirkeslavisk. Andre har tatt dette argumentet et skritt videre og (kontroversielt) foreslått at det nærmeste slektskapet til russisk derfor bør bli ansett som bulgarsk. Uansett meritter og posisjon er forholdet mellom russisk og kirkeslavonsk blitt hovedpunktet i den vitenskapelige debatten innen russisk filologi, som gjennom det 20. århundre (helt siden før Sovjetperioden) har hatt tendenser til å tegne en skarp distinksjon mellom de to.

Uten tvil har alle de tre språkene i den østslaviske gruppen påvirket hverandre. Vurderingen av denne påvirkningen har forandret seg i takt med den politiske utviklingen, og russiske, ukrainske og hviterussiske kommentatorers tendenser til å fremheve sine synspunkter dette på.

Utenom slavisk er vokabularet og russisk litteratur blitt sterkt påvirket av gresk, latin, fransk, tysk og engelsk.

[rediger] Geografisk forflytning

Russisk blir i hovedsak snakket i Russland og i tillegg i et mindre omfang i de landene som tidligere var en del av Sovjetunionen. Frem til 1917 var russisk det eneste offisielle språket i det russiske riket. Gjennom sovjettiden har holdningene mot de forskjellige etniske gruppenes språk variert stort. Selv om hver av republikkene hadde sine egne offisielle språk, var enhetsrollen og den overlegne status forbeholdt russisk. Etter oppløsningen i 1991 har flere av de nylig uavhengige statene oppfordret til å bruke sine egne språk, noe som i sterk grad har reversert den privilegerte statusen som russisk hadde. Selv om russisk fortsatt har rollen som det post-sovjetiske språket, vil nok dette avta etterhvert.

I Latvia har bruk av russisk i undervisningen vært tema i en stor debatt, i et land med en 40% stor russisk-talende minoritet.

Gjennom hele det 20. århundre ble russisk i stor utstrekning brukt på skoler i hele Sovjetunionen og andre kommunistland influert av USSR.

Russisk blir også talt i Israel av 750 000 etnisk jødiske immigranter fra det tidligere Sovjetunionen (folketelling i 1999). Israelsk presse publiserer jevnlig russisk materiale i aviser og på Internett.

Store russisk-talende grupper(totalt over hundre tusen) finnes også i Nord-Amerika, og i mindre grad i Vest-Europa. Det har kommet flere bølger med russiske emigranter siden begynnelsen av det 20. århundre, hver med sin variant av språket. Etterkommere av russiske emigranter har ofte hatt en tendens til å miste sitt russiske morsmål i tredje generasjon.

Nyere beregninger av det totale antallet russisktalende:

Kilde	Morsmål	Rangering (M)	Totalt	Rangering (T)
G. Weber, "Top Languages", Language Monthly, 3: 12-18, 1997, ISSN 1369-9733	160 000 000	nr. 7	285 000 000	nr. 4
SIL Ethnologue	167 000 000	nr. 7	277 000 000	nr. 5

[rediger] Offisiell status

Russisk er det offisielle språket i Russland, og er ett av de offisielle språkene i Hviterussland, Kasakhstan og Kirgisistan. Det er ett av seks offisielle språk i FN.

[rediger] Dialekter

Til tross for en standardisering etter 1900 finnes det i dag mange dialekter i Russland. Noen språkforskere deler dialektene i to hovedregioner, "nordlig" og "sørlig", med Moskva liggende i overgangen mellom disse to. Andre deler inn i tre grupper, nordlig, sentral og sørlig, med Moskva i sentralregionen. Dialektforskere i Russland deler imidlertid dialektene i mange flere varianter.

Dialektene viser ofte klare ikke-standardiserte egenskaper i uttale og intonasjon, vokabular og grammatikk. Mange av dem bygger på gamle ord og uttrykk som er fjernt fra standard russisk.

De nordlige dialektene beholder den trykksvake /o/ (fenomenet kalles okanje/оканье, det motsatte er akanje/аканье); i sør palataliseres /t/ på slutten av ordet og /g/ går mot /h/.

Blant de første som studerte russiske dialekter, var Lomonosov (1800-tallet). Vladimir Dahl ferdigstilte den første ordboken som også inneholdt en dialektdel. Deltaljert kartlegging av russiske dialekter begynte tidlig på 1900-tallet. Dialektatlas for russisk (Диалектологический атлас русского языка /dial'ektolog'itsjeskij 'atlas 'russkovo jazy'ka/), ble publisert tre ganger fra 1986-89, etter fire tiår med forberedelser.

"Standard russisk" er basert på Moskva-dialekten.

[rediger] Avledede språk

Russenorsk er et handelsspråk som kombinerer russisk og norsk.
Russisk tegn/symbol språk tillater døve folk å kommunisere.
Fenya eller fenka, er et forbryterspråk av gammel opprinnelse, med russisk grammatikk men med et særegent vokabular.
Trasianka kombinerer hviterussisk og russisk, brukt av store deler av landsbybefolkningen i Hviterussland.

[rediger] Skriftspråk

[rediger] Alfabet

Det russiske alfabetet er den mest utbredte versjonen av det kyrilliske alfabetet, og består av 33 bokstaver.

Følgende tabell (gjengitt med store bokstaver) viser transkripsjonen for uttale.

А /a/	Б /b/	В /v/	Г /g/	Д /d/	Е /je/	Ё /jø/	Ж /zh/	З /z/	И /i/	Й /j/
К /k/	Л /l/	М /m/	Н /n/	О /o/	П /p/	Р /r/	С /s/	Т /t/	У /u/	Ф /f/
Х /h/	Ц /ts/	Ч /tsj/	Ш /sj/	Щ /sjtsj/	Ъ //	Ы /y/	Ь /'/	Э /E/	Ю /ju/	Я /ja/

Gamle bokstaver er blitt opphevet en eller annen gang, slik som /ě:/ eller /e/, i /i/, og /ja/ eller /'a/. Tegnene ъ og ь ble opprinnelig uttalt som ultra korte eller reduserte /ŭ/, /ĭ/.

[rediger] Ortografi

Russisk rettskrivning er relativt morfologisk oppbygget (dvs hovedprinsippen er at hvert enkelt morfem skal skrives på samme sett uansett posisjonen i orden). Det har vært en balanse mellom fonetikk, morfologi, etymologi og grammatikk. Som i de fleste levende språk har russisk også en del inkonsekvente og kontroversielle punkter.

Dagens stavemåte følger stort sett den store reformen i 1918, med den endelige fastsettelsen i 1956. En oppdatering gjort i 1990-årene er blitt negativt mottatt, og er ikke formelt blitt godkjent.

Tegnsettingen, opprinnelig basert på bysantinsk, ble gjennom 1600- og 1700-tallet omformulert og basert på franske og tyske modeller.

[rediger] Fonetikk

Det russiske fonetiske systemet stammer fra samslavisk, men har gjennomgått en omfattende modernisering fram mot 1400-tallet da det fikk sin nåværende form.

Språket har fem vokaler som blir skrevet med forskjellige bokstaver avhengig av om den foregående konsonantene er palatalisert eller ikke. Konsonantene kommer i hard og myk variant også avhengig palataliseringen.

Standard russisk, basert på Moskvadialekten, har en trykksterk aksent og en moderat variasjon i tonehøyde.

[rediger] Grammatikk

Russisk har opprettholdt en indo-europeisk syntetisk bøyningsstruktur, selv om det har foregått en betydelig tilpasning.

Russisk grammatikk omfatter

En svært syntetisk morfologi
En syntaks i det litterære språket, bestående av en bevisst sammensmeltning av tre elementer:
- Et polert folkespråk/dagligtale
- En kirkeslavonsk arv
- En vesteuropeisk skrivemåte

Talespråket er sterkt influert av det litterære, men visse karakteristiske muntlige former har overlevd.

Russiske substantiv, adjektiv og pronomen bøyes i 6 kasus: nominativ, akkusativ, genitiv, dativ, instrumentalis og lokativ.

Det russiske verbsystemet inkluderer valg av aspekt: perfektiv og imperfektiv.

Tabell for de fleste standardendinger på russiske substantiv

	Maskulinum	Neutrum	Feminimum	Fem "и-bøyning"		Maskulinum	Neutrum	Feminimum	Fem "и-bøyning"
Entall					Flertall
Nom.	-/-ь (-й)	-о/-е	-а/-я	-ь	Nom.	-ы/-и (-а/-я)	-а/-я	-ы/-и	-и
Gen.	-а/-я (-у/-ю)	-а/-я (-у/-ю)	-ы/-и	-и	Gen.	-ов/-ей (-ев)	-/-ей (-й)	-/-ь (-й)	-ей
Dat.	-у/-ю	-у/-ю	-е	-и	Dat.	-ам/-ям	-ам/-ям	-ам/-ям	-ям
Akk.	Nom./Gen.	-о/-е	-у/-ю	-ь	Akk.	Nom./Gen.	-а/-я	Nom./Gen.	-и
Ins.	-ом/-ем	-ом/-ем	-ой/-ей	-ью	Ins.	-ами/-ями	-ами/-ями	-ами/-ями	-ями
Lok.	-е (-у)	-е (-и)	-е (-и)	-и	Lok.	-ах/-ях	-ах/-ях	-ах/-ях	-ях

[rediger] Vokabular

Side fra en abc trykket i Moskva 1694, som viser bokstaven П.

Den totale mengden ord i russisk er vanskelig å beregne pga. evnen til å avlede og skape et mangfold av sammensetnings-, forminskelsesord osv.

Her følger en oversikt over mengden oppslagsord i noen av de viktigste offisielle ordbøkene de siste århundrene, samt Pusjkins totale ordforråd.

Arbeid	År	Ord	Notater
Akademisk ordbok , I oppl.	1789-1794	43 257	Russisk og Kirkeslavisk med noen gamle russiske ord
Akademisk ordbok, II oppl.	1806-1822	51 388	Russisk og Kirkeslavisk med noen gamle russiske ord
Pusjkin opus	1810-1837	21 197	-
Akademisk ordbok, III oppl.	1847	114 749	Russisk og kirkeslavisk med noen gamle russiske ord
Dahls ordbok	1880-1882	195 844	44 000 oppslagsord leksikalsk gruppert; et forsøk på å katalogisere folkelige ord og uttrykk, inkluderte antakelig noe ukrainsk og hviterussisk
Ushakovs ordbok	1934-1940	85 289	Dagens språk med noen foreldede språkuttrykk
Akademisk ordbok	1950-1965	120 480	Fullstendig ordbok over det "moderne språket"
Ozhegovs ordbok	1991	61 458	Mer eller mindre dagens språk
Lopatins ordbok	2000	ca. 160 000	Ortografisk, dagens språk

Filologer har beregnet at dagens språk kan bestå av så mange som 350 000 til 500 000 ord.

[rediger] Banning og fornærmelser

Tydeligvis har det å banne effektivt alltid vært godtatt som en kunstform, i hvertfall enkelte steder, og enda mer av de liberal-tenkende litterære. For eksempel, så langt tilbake som på 1800-tallets sjøfarne år av Stanjukovitsj', «artistisk fornærmelse» (артистическая ругань /artistitS'eskaja rugan'/) kommer stadig ut av seilernes munner, selv om det aldri er skrevet. Ferdigheten å sette sammen ord på denne måten har blitt kalt «trippel-dekkers banning» (трёхэтажный мат /tr'oxEtaZn1j mat/).

Det er interessant at de moderne obskøniteter ser ut til å ha fått mening på 1700-tallet, som erstatning for glemte ord. For eksempel, ordet блядь (/bl'ad/) («hore»), er nå sett på som veldig støtende. Ordet betydde tidligere «feil, synd», som et konsept på et høyere plan, forekommer i litterære verk, og kan muligens høres i liturgi.

[rediger] Ordtak og andre uttrykk

Russisk har mange hundre ordtak (пословица/poslov'itsa/) og ordspråk (поговоркa/pogovorka/). Disse var allerede systematisert på 1600-tallet, samlet og studert på 1800 og 1900-tallet, spesielt med folke-historier som en fruktbar kilde.

Her er noen av dem:

в тридевятом царстве /v tr'id'ev'atom tsarstv'e/ ”i det tjue-syvende riket”, en typisk begynnelse på et eventyr, ofte brukt ironisk som en referanse til et sted langt borte. (три /tr'i/ "tre", девять /d'ev'at'/ "ni", 3x9=27)
со времён царя Гороха /so vr'em'on tsar'a goroxa/ ”siden Tsar Grønn-erts tid”=” fra tidenes morgen”
ни к селу, ни к городу /n'i k s'elu, n'i k gorodu/ ”hverken for by eller land”=”unyttig eller uvesentlig”
до Бога высоко, до Царя далеко /do boga v1soko, do tsar'a dal'eko/ ”Gud er høyt opp og Tsaren lang borte
голь на выдумку хитра /gol' na v1dumku x'itra/”gode ideer kommer til fattige”=”nød er oppfinnsomhetens mor”
хоть кол на голове теши /xot' kol na golov'e t'eS1/ ”selv om man skar en bit av hodet...” (sagt om noen som er svært sta).
сделал дело, гуляй смело /sd'elal d'elo, gul'aj sm'elo/ ” oppgave utført, gå av sted modig”

Russisk	Russisk uttalelse	Norsk betydning
Кошка	Kosjka	Jentekatt
Кот	Kåt	Guttekatt
Женщина	Zhensjtsjina	Kvinne
Девушка	Devusjka	Jente
Девочка	Devotsjka	Pike
Мужчина	Muzhtsjina	Mann
Мальчик	Maltsjik	Gutt
Дом	Dåm	Hus
Письмо	Pismå	Brev

[rediger] Historie og eksempler

Etter historiske opptegnelser å dømme, var den østlige grenen av Slaverene den fremherskende etniske gruppen over store deler av det europeiske nåværende Russland, Ukraina og Hviterussland rundt 1000 e.Kr., og de snakket en nært beslektet dialektgruppe. Den politiske samlingen av denne regionen resulterte i Kievriket, som dagens Russland og Ukrainas opphav kan spores tilbake til, ble raskt fulgt av innføring av kristendom i 988-989, og etableringen av gammelkirkeslavisk som det liturgiske og litterære språket. Låneord fra bysantinsk gresk tredde inn i talemålet på denne tiden, og samtidig beveget skriftspråket seg mot Østslavisk.

[rediger] Referanser

^ Ethnologues tall fra 2000

[rediger] Litteratur

Følgende opplistinger tjener som referanser for både denne artikkelen og de relaterte artikler vedrørende det russiske språk:

På engelsk:

B. Comrie, G. Stone, M. Polinsky, The Russian Language in the Twentieth Century, 2nd. ed. Oxford, Clarendon Press, 1996
W.K. Matthews, Russian Historical Grammar, London, University of London, Athlone Press, 1960
T.R. Carleton, Introduction to the Phonological History of the Slavic Languages, Columbus, Ohio : Slavica Publishers, 1991
A. Stender-Petersen, Anthology of old Russian literature, New York, Columbia University Press, 1954

På russisk:

Иванов В.В. Историческая грамматика русского языка. "Просвещение", М., 1990.
Цыганенко Г. П. Этимологический словарь русского языка. Киев, 1970.
Т. Н. Михельсон, Рассказы русских летописей XV–XVII веков. М., 1978
Н.М. Шанский, В.В. Иванов, Т.В. Шанская. Краткий этимологический словарь русского языка. М. 1961.
А. Шицгал, Русский гражданский шрифт, "Исскуство", Москва, 1958, 2-e изд. 1983.
Л. П. Жуковская, отв. ред. Древнерусский литературный язык и его отношение к старославянскому. М., «Наука», 1987.

Mange flere referanser er henvist til i bøkene ovenfor.

[rediger] Relaterte artikler

[rediger] Språkbeskrivelse

[rediger] Relaterte språk

[rediger] Eksterne lenker

De forente nasjoners offisielle språk

Arabisk · Kinesisk · Engelsk · Fransk · Russisk · Spansk

[0] Ethnologues tall fra 2000

[1]