Sølv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sølv
Ag-TableImage.svg
Basisdata
Navn Sølv
Symbol Ag
Atomnummer 47
Utseende skinnende hvitt
Plass i periodesystemet
Gruppe 11
Periode 5
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 107.8682 u
Empirisk atomradius 160 pm
Kalkulert atomradius 165 pm
Kovalent atomradius 153 pm
Elektronkonfigurasjon [Kr] 4d10 5s1
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 18, 1
Oksidasjonstilstander 1
Krystallstruktur kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 961,78 °C
Kokepunkt 2 162 °C
Molart volum 10,27 · 10-6 /mol
Tetthet 10 490 kg/m³
Hardhet 2,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 250,58 kJ/mol
Smeltevarme 11,3 kJ/mol
Damptrykk 0,34 Pa ved 1 234 K
Lydfart 3 600 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,93
Spesifikk varmekapasitet 232 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 62 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 429 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 731,0 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 2 070 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 3 361 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sølv har vært bearbeidet og brukt av mennesker siden omkring 5 000 år før Kristi fødsel. Det ble benyttet av gotere, assyrere, grekere, romere, egyptere og germanere. Sølv var tidvis like verdifullt som gull. Sølvet stammet i hovedsak fra gruver i Lavrion, cirka 50 km sør for Athen. Da grekerne stormet Troja, var det ved hjelp av bronsevåpen kjøpt av fønikerne for sølv fra Lavrion-gruvene. Perserne forsøkte å ta gruvene, men ble slått ved Marathon i 490 f.Kr. Senere brakte de spanske kolonistene med seg store mengder sølv fra «Den nye verden», noe som førte til at sølvprisene falt i «Den gamle verden». I 1570 forenklet myndighetene i Kina sitt skattesystem ved å innføre kun én type skatt som måtte betales i sølv, slik at etterspørselen etter sølv steg enormt. På 1600-tallet endte ca. to tredjedeler av verdens sølvproduksjon derfor i Kina, og sølvet européerne brakte med seg fra Amerika, skapte betydelig vekst i internasjonal handel.[1]

Det kjemiske symbolet Ag kommer fra sølvs latinske navn argentum, som igjen stammer fra sanskrit argunas – «skinnende». Det norske navnet kommer fra gammelnorsk silfr som antagelig stammer fra gammeltysk silabar.

Argentina er oppkalt etter det latinske navnet på sølv, argentum.

Sølvatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Sølv er et mykt formbart transisjonsmetall som regnes til edelmetallene og tungmetallene. Det er litt hardere enn gull og har en metallisk hvit glans. Rent sølv er svært mykt og en terning på 1 cm³ kan trekkes til en 1600 m lang tråd. Det har den høyeste elektriske og termiske ledningsevnen av alle metaller. Sølv er korrosjonsbestandig i romtemperert luft og vann, men oksiderer i luft eller vann som inneholder ozon eller hydrogensulfid. Sølv har også meget høy lysrefleksjon. I u-oksiderte snittflater kan så mye som 99,5 % av synlig lys bli reflektert. Sølv løses opp av oksiderende syrer, som salpetersyre. I varm konsentrert svovelsyre løses det også opp, men er uløselig i saltsyre og natronlut.

Sølvhalogenider er lysfølsomme og brukes i fotografisk film. Misfarget sølvtøy er ofte et resultat av denne egenskapen. Selv om sølv har bedre elektriske egenskaper enn kobber, har pris og sølvs overflateoksidasjon hindret utbredt bruk til elektriske formål.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende sølv består av 2 stabile isotoper: 107Ag (51,839%) og 109Ag (48,161%). I tillegg er 36 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 108m1Ag med halveringstid 418 år, 110m1Ag med halveringstid 249,79 døgn, 105Ag med halveringstid 41,29 døgn, 106m1Ag med halveringstid 8,28 døgn og 111Ag med halveringstid 7,45 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 30 minutter.[2]

CAS-nummer: 7440-22-4

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Sølvmalm

Sølv forekommer i ren form naturlig som korn, tråder, og klumper. Det finnes også naturlig i kjemiske forbindelser med svovel, arsen, antimon, eller klor, og i flere malmer og mineraler som sølvglans (Ag2S) og klorargyritt (hornsølv) (AgCl). En annen malm som sølv blir funnet i er pyrargyritt.

Sølv kan utvinnes som biprodukt ved elektrolytisk raffinering av kobber, og ved bruk av Parkes prosessen på blymalmer som inneholder små mengder sølv.

I 2007 ble det produsert 20 500 tonn sølv på verdensbasis. De største produsentlandene var Peru (3 400 tonn), Mexico (3 000 tonn), Kina (2 700 tonn) og Australia (2 000 tonn). Det ble i 2007 gjenvunnet omkring 1 600 tonn sølv, inkludert 60 til 90 tonn fra skyllevann i foto-industrien. Verdens utvinnbare sølv-reserver er anslått til 270 000 tonn.[3]

Sølv i Norge[rediger | rediger kilde]

Trådsølv fra Kongsberg

De mest kjente forekomstene av sølv i Norge finnes i Kongsbergfeltet, som tilhører Kongsberg-Bamblefeltet. Her opptrer sølvet i flere former, men mest kjent er trådsølvet. Sølvet forekommer i yngre kalkspatganger i grunnfjellet.

Norges eldste gruve ligger i Oslo nedenfor Gamle Aker kirke. I Historia Norvegiae, en liten Norges-historie skrevet på latin i 1170-årene, nevnes denne sølvgruven, kjent som «Dragehulene». Gruven var nedlagt allerede dengang, da den ikke kunne holdes tom for vann, og gangene ble antatt å være gravd av en drage som folk mente voktet en skatt under kirken.[4]

I Norge påbød daværende kong Håkon V stempling av sølv så tidlig som i 1314. Stempelet var en garanti fra sølvsmeden om at sølvvaren var av riktig kvalitet og god fagmessig utførelse. Også den gangen ble det foretatt stikkprøver av offentlige kontrollører, guardein. I dag utfører Edelmetallkontrollen dette arbeidet.

Mellom 1623 og 1958 ble det, med enkelte opphold, utvunnet til sammen ca. 1 350 tonn rent sølv på Kongsberg Sølvverk.

Sølvprisen[rediger | rediger kilde]

Prisen på sølv bestemmes på NYMEX-børsen. I 2007 var gjennnomsnittsprisen på sølv 13,40 USD per troy ounce (431 USD per kg), en økning fra 2006 da gjennomsnittsprisen var 11,61 USD per troy ounce (375 USD per kg). Dette var den høyeste gjennomsnittsprisen siden 1980.[3] i 2011 har sølvprisen vært over 40 USD per troy unce.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Sølvblad på andesinstein

Fordi sølvet er et bløtt metall må det blandes, eller legeres, med andre metaller når det skal benyttes i smykker eller bestikk. I Norge bruker vi to forskjellige legeringer, 830 og 925. 830, som er mest vanlig, betyr at det er 830 tusendeler sølv og 170 tusendeler kobber, legeringen benyttes mest til bruks- og pyntegjenstander (korpusartikler). 925 (Sølv Sterling) benyttes bl.a. til emaljeprodukter. I Norge er det forbudt å selge varer som sølv dersom det er mindre enn 830 tusendeler sølv. Sølvstandarden i smykkeindustrien er Sølv sterling, som er 92,5% sølv og 7,5% kobber, derav 925-stempelet.

Mange generasjoner over hele verden har benyttet sølv til mynter. Den britiske myntenheten «pund sterling» var basert på verdien av et troy pund sterling-sølv. Mange land brukte sølvstandard som grunnlag for pengesystemene sine før gullstandarden ble innført.

Sølv har en rekke anvendelser. I ren tilstand blir det brukt der det stilles krav til korrosjonsbestandighet (at det ikke oksiderer) og god elektrisk og termisk (god varmeleder) ledningsevne. Nest etter gull er sølv det mykeste og mest formbare av alle metaller. Det lar seg bearbeide til meget tynne, gjennomskinnelige folier med blågrønn farge og med en tykkelse på bare 0,0027 mm eller 2.7 µm, og trekke til så fine tråder at 1 km veier bare 0,5 gram.

Det største forbruk av sølv har den fotografiske industrien, i form av sølvbromid.

Sølv i medisinen[rediger | rediger kilde]

Sølv og sølvforbindelser ble lenge brukt i medisinen. I dag blir sølv bl. a. brukt som desinfeksjonsmiddel i sårterapier. Sølv har en desinfiserende effekt pga. at sølvioner trenger inn i bakteriecellen og forstyrrer dens stoffskifte og skader cellestrukturen og osmotisk likevekt i den grad at det kan føre til døden for bakteriecellen. For å forsterke effekten blir det av og til tilsatt klorforbindelser. Den antibakterielle virkningen av sølv brukes for eksempel i sårplaster, i medisinske materialer, i klær (mindre bakterievekst betyr også mindre lukt) eller antibakteriell keramikk eller emalje.

Den antibakterielle virkningen var allerede kjent i det antikke Hellas og i Romerriket. Men også besteforeldregenerasjonen brukte denne kunnskapen ved å legge en sølvmynt i melkebollen for å øke holdbarheten. Konger og fyrster brukte sølvbestikk, ikke bare for å vise rikdom, men også for å drepe sopp og bakterier i maten. Hyppig bruk av sølvfat, sølvbeger og sølvbestikk eller inntak av medikamenter som inneholder sølv, kan føre til irreversibel opphopning av sølv i huden, noe som gir en blågrå hudfarge (argyria).[5] Sølv er også brukt som tilsetningstoff i mat. Det har nummer E-174 og er klassifisert som fargestoff.

Sølv i heraldikk[rediger | rediger kilde]

I våpenskjold skal det være enten sølv eller gull. Disse kalles i heraldikken for metaller i motsetning til farger som er rødt, blått, grønt, svart og purpur. Sammen kalles alle disse for tinkturer.

I fagmessige heraldiske våpenbeskrivelser (blasoneringer) brukes ordet sølv adjektivisk, f.eks. «et sølv kors». I engelsk heraldisk terminologi brukes ordet Argent om sølv.

En heraldisk hovedregel er at alle våpen skal ha minst ett metall og en farge. Skjoldbunn eller skjoldfelt kan være av sølv, og enhver type figur i skjold kan være sølv, uten hensyn til om de tilsvarende figurene i naturen har sølv eller lys farge. En annen hovedregel er imidlertid at det ikke skal være «farge på farge eller metall på metall», det vil si ikke farget figur på farget bakgrunn og tilsvarende ved metall. Men unntak gjelder for korte grensesnitt, som gullskjeftet sølv øks i labbene til gull løve i Norges riksvåpen.

Sølv kan i våpenskjold gjengis som hvitt. På flagg brukes hvitt og ikke sølv.

Sølv er dermed så vanlig i våpenskjold at det ikke alltid kan påvises noen bestemt symbolikk bak valget av sølv. I nyere tids våpenskjold, bl.a. i norske kommunevåpen, er det likevel ofte lagt ganske mye symbolikk i valget av tinkturer og figurer. Et eksempel er Buskerud fylkeskommunes våpen som har skjoldbunnen i sølv som symbol for Kongsberg Sølvverk. For øvrig er det mange norske kommunevåpen med sølvfargede figurer, bl.a. en rev (Dyrøy fra 1986), sild (Flora, 1960), kniver (Gjerstad, 1986), en isbjørn (Hammerfest, 1938), måker (Haugesund, 1930 og Hasvik, 1984), ryper (Lierne, 1984 og Sirdal, 1986) mynter (Randaberg, 1981)og galeie (Kragerø)

Litteratur

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Publikasjoner om medisinsk bruk av sølv[rediger | rediger kilde]

Engelskspråklig:

Tyskspråklig: