Zakopane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zakopane

Våpen

Land Polen Polen
Voivodskap Lillepolske voivodskap
Status Bykommune
Grunnlagt 17. århundre
Areal 84 km²
Befolkning 27 486 (2007)
Bef.tetthet 327,21 innb./km²
Nettside Nettside

Zakopane er en by og gmina i det lillepolske voivodskap sør i Polen. Den ligger ved foten til Tatra-fjellene i Karpatene, og er etter Nowy Targ den største byen i regionen Podhale. Zakopane er uformelt kjent som Polens vinterhovedstad, og et av de største sentrene for Górale-kulturen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utsikt over Tatra-fjellene

Zakopane ligger i en stor dal mellom Tatra-fjellene og Gubałówka-høyden, mellom 750 og 1000 meter over havet. Dette gjør den til Polens høystliggende by. Zakopanes sentrale gate, Krupówki, ligger ved 838 meters høyde.

Den store høyden gjør at byen har et typisk fjellklima, med lave temperaturer og mye nedbør, spesielt om sommeren.

Innenfor byens administrative områder ligger også en betydelig del av Nasjonalparken Tatra (Tatrzański Park Narodowy).

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen nevnes for første gang under navnet Zakopisko i det 17. århundre. I 1676 hadde den daværende landsbyen 43 innbyggere. Sammen med en del av Tatra-fjellene ble den solgt til Homola-familien i 1824. Dens videre historie var knyttet til utviklingen av gruve- og metallurgidriften i regionen – i det 19. århundre var den det største sentret for metallurgi i Galicia. Zakopane opplevde sterk vekst mot slutten av 1800-tallet, da det milde klimaet begynte å tiltrekke seg turister fra Kraków. Byen ble raskt et populært feriested for folk fra hele Østerrike-Ungarn.

Byen fikk også et stort miljø av intellektuelle. Lenin brukte byen som base i mange år, før utbruddet av første verdenskrig. Samtidig holdt mange polske kunstnere til i Zakopane. Blant disse var Henryk Sienkiewicz, Władysław Orkan, Stanisław Ignacy Witkiewicz, Stefan Żeromski, Kazimierz Przerwa-Tetmajer, Jan Kasprowicz, Mieczysław Karłowicz, Karol Szymanowski og Stanisław Witkiewicz. Flere kjente skuespillere opptrådte ved teateret i Zakopane på den tiden, blant andre Helena Modrzejewska.

Turisme og sport[rediger | rediger kilde]

Byens representative gate Krupówki

Zakopane er Polens største vintersportssted, og landets viktigste senter for fjellklatring og skiidrett. Mulighetene er store både for langrenn, snøbrett og alpint i områdene rundt byen. De mest kjente er Kasprowy Wierch, Nosal og Gubałówka-høyden.

Byen ble godt kjent blant skiinteresserte da VM på ski ble arrangert der i 1962. Zakopane har dessuten vært vert for Verdensmesterskapet på ski i 1929 og 1939, Vinter-Universiaden i 1956, 1993 og 2001, samt flere verdenscuprenn i blant annet skihopp.

Byen er et sentrum for turisme også om sommeren, da den er et fint utgangspunkt for fotturer i Tatra-fjellene. Zakopane besøkes av om lag tre millioner turister i året.

Zakopane-stilen[rediger | rediger kilde]

Et hus bygd i Zakopane-stilen

Zakopane er kjent for sin spesielle og unike byggestil, som ble utviklet av Stanisław Witkiewicz. Witkiewicz brukte tradisjonelle lokale byggeskikker til å utvikle en spesiell form på trehus, med svært bratte tak og innslag av art nouveau. Stilen, som på polsk er kjent som styl zakopiański eller styl witkiewiczowski («Zakopane-stilen», «Witkiewicz-stilen»), ble raskt populær, og mesteparten av byen er fortsatt i dag bygd i denne stilen.

Górale-kulturen[rediger | rediger kilde]

Innbyggerne i Podhale-regionen og dermed også i Zakopane er kjent som górale i Polen. Disse høylenderne har beholdt en veldig distinkt kultur og dialekt, og var et symbol på polsk kultur under kampene for polsk uavhengighet gjennom 1900-tallet. Selv om denne kulturen kanskje har blitt noe utvannet blant annet på grunn av utvandring til USA, har den fortsatt et fast grep om Zakopane. Det er ikke uvanlig å se folk gå i tradisjonelle folkedrakter i byen på søndager og andre helligdager, og om sommeren avholdes det ofte store utendørskonserter og -festivaler med den lokale folkemusikken.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Poprad, Saint-Dié-des-Vosges, Siegen, Sopot