Murmeldyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Murmeldyr
Murmeldyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Marmota
Blumenbach, 1779
Norsk(e) navn: murmeldyr
Hører til: ekornfamilien,
gnagere,
pattedyr
Antall arter: 11
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Amerika
Arter:

se teksten

Alpemurmeldyr i Østerrike

Murmeldyr (Marmota) er en gruppe gnagere i ekornfamilien.

Det er 15 ulike arter innenfor slekten, og de har en kraftig kropp med korte, kraftige ben, en kort buskete hale og korte ører. Deres størrelse kan sammenliknes omtrent med katter, fra 30 til 60 cm og med en vekt opp til 7 kilogram. Deres utbredelsesområde strekker seg fra Nord-Amerika over Alpene og til Asia over til Himalaya-området.

Murmeldyr oppholder seg i ganger i jorden, som de graver selv. Murmeldyrene lever i flokker og er kjent for sin karakteristiske plystrende lyd.

Woodchuck[rediger | rediger kilde]

I den engelske tungekrøllen "How much wood would a woodchuck chuck if a woodchuck could chuck wood" nevnes Skogmurmeldyret, eller Marmota monax, som holder til i Nord-Amerika.

Arter[rediger | rediger kilde]

De nålevende artene i murmeldyrslekten deles inn to underslekter med til sammen 15 arter.

Systematikken er delvis omstridt; noen arter som lever i Asia regnes av visse zoologer som underarter av steppemurmeldyr.

I tillegg er fire utdødde murmeldyr-arter beskrevet fra fossiler.

De eldste fossiler funnet av murmeldyr er fra miocen-epoken (fra 23 til 5,3 millioner år siden), funnet i Nord-Amerika. Først under pleistocen-epoken (1,8 millioner til 11,500 år siden) kom arter av murmeldyrslekten til Eurasia.

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.