Professor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Professor (av latin profiteri, «offentlig fremføre», en som hevder offentlig å være ekspert) er den høyeste tittelen for en person som forsker og underviser ved et universitet eller ved andre vitenskapelige institusjoner på tilsvarende nivå.
Innhold |
[rediger] Professorer i Norge
I det norske akademiske hierarki rangerer professorer over førsteamanuenser. For å bli professor kreves det som oftest doktorgrad (eller tilsvarende kompetanse) samt omfattende vitenskapelig publisering. I Norge blir professorkompetanse uoffisielt i mange fagmiljøer beregnet å utgjøre vitenskapelig publisering tilsvarende 2 eller 2,5 doktorgrader, i enkelte fag inntil 3 doktorgrader[1]. Nå forekommer det sjelden at en person uten formell doktorgrad blir ansatt som professor, men det er ikke et formelt krav.
Inntil 1985 var det som hovedregel bare én professor ved hvert institutt ved universitetene, og vedkommende innehadde følgelig en mer fremtredende posisjon. Andre vitenskapelig ansatte med tilsvarende kompetanse ble utnevnt til dosenter. Ved en reform i 1985 ble alle dosentstillinger ved de norske universitetene og vitenskapelige høgskolene omgjort til professorater. Tittelen dosent ble i en periode bare brukt ved de statlige høgskolene, i formen høgskoledosent. Fra 2006 er tittelen gjeninnført som en tittel som er formelt likestilt med professor, men med inngangsløp fra førstelektor og med mer vekt på undervisning enn forskning.
[rediger] Professor II
En stilling som professor II er en vitenskapelig bi-stilling (annenstilling), og beregnes som regel å utgjøre 20 % stilling. Slike stillinger brukes ofte når universiteter og høgskoler vil knytte til seg spesialkompetanse fra personer som har sin hovedbeskjeftigelse på annet hold. En professor i annenstilling kan ha hovedbeskjeftigelse som professor, forsker e.l. ved et annet universitet eller institutt, som museumskonservator, praktisere som advokat, utøvende kunstner m.v. Ordningen brukes fremfor alt innen medisin. De fleste medisinprofessorer er professor II, og praktiserende leger som har sin hovedbeskjeftigelse som overlege e.l. ved universitetssykehus.
[rediger] Professor emeritus/emerita
Professor emeritus er en betegnelse på en pensjonert professor. Det latinske leddet emeritus, som betyr uttjent, brukes også i andre sammenstillinger: mest vanlig som biskop emeritus. I noen land, som for eksempel i Sverige, er emeritus en tittel som tildeles etter fortjeneste. I Norge er bruken av emeritus-tittelen fri og ubeskyttet. For å bevare kompetanse i fagmiljøene holder professor emeritus ofte kontor ved sine institusjoner, hvor de utfører den mengde arbeid de selv ønsker.
I latin er formen emeritus en hankjønn entallsform. At også kvinner kunne bli «uttjente professorer», var nok utenkelig da denne latinske tittelen fikk sin betydning. En pensjonert kvinnelig professor har etter korrekt latinsk grammatikk tittelen professor emerita. Flere personer (uavhengig av kjønn) med denne tittelen betegnes som professores emeriti. Det er vanlig å forkorte emeritus/emerita som em., altså professor em.
