Rundmunner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rundmunner
Elveniøye
Elveniøye
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cyclostomata, Agnatha
Norsk(e) navn: rundmunner, kjeveløse
Hører til: virveldyr, ryggstrengdyr, dyr
Antall arter: 105
Habitat: marint, limnisk og anadromt
Utbredelse: hele jorden
Delgrupper:

Rundmunner (Cyclostomata) eller kjeveløse fisk (Agnatha) er en samlebetegnelse for de virveldyr som mangler kjever, dvs. for niøyer og slimåler. Det har vært uenighet om rundmunnenes status som en naturlig gruppe. Hvis den er det, er niøyer og slimåler hverandres søstergruppe. En annen mulighet er imidlertid at niøyene er søstergruppen til kjevemunnene, altså til de resterende virveldyr (minus slimålene). I så fall er fellestrekkene mellom niøyer og slimåler ikke homologier, men konvergenser, og rundmunner er en kunstig gruppe. Dette spørsmålet har fortsatt ikke blitt endelig besvart.

Potensielle avledete fellestrekk for niøyer og slimåler er at munnen er utformet som en rund sugeskive, som dyrene bruker for å suge seg fast i et levende byttedyr eller åtsel. Byttet blir så raspet opp med den karakteristiske raspetunge og den tilhørende bruskplaten. Andre særtrekk er at det ikke fins to, men kun én gonade (kjønnskjertel, dvs. eggstokk resp. testikkel), naken hud, én uparet neseåpning, og unike gjellestrukturer som ikke forekommer hos kjevemunnene.

Utover disse særtrekkene er rundmunnene kjennetegnet ved mange opprinnelige egenskaper. I disse egenskapene ligner de altså på virveldyrenes stamart, mens kjevemunnene har utviklet andre egenskaper etter at de skilte lag fra rundmunnene. Disse opprinnelige egenskapene er:

  • Mangelen på kjever
  • Mangel på det sympatiske nervesystem
  • Nerver uten myelinskjeder
  • Muskelsegmenter som mangler en tydelig spiss i anterior retning
  • Én (slimål) eller to (niøyer) bueganger i det indre øret
  • Mangler kjevemunnenes dynamiske immunsystem
  • Mangler magesekk
  • Ingen beindannelse
  • Mangler milt
  • Mangler indre øyemuskulatur
  • Ingen parete finner (kanskje sekundær og dermed avledet?)
  • Mangler sidelinjeorgan, men har til dels nedsenkete grupper av hårceller på hudoverflaten som tjener samme funksjon.
  • Trolig færre klynger med Hox-gener enn kjevemunnene. Antallet er det ikke enighet om enda.

I tillegg til slimåler og niøyer regnes vanligvis også en rekke fossile fisker til de kjeveløse fiskene, bl.a. Anaspida, Astraspidia, Heterostraci, Osteostraci og Thelodonti. Disse formene som var omgitt av et ytre beinpanser (som iblant kunne være sterkt redusert hos senere arter) kalles også for urfisk, panserrundmunner eller ostracodermer. Noen av dem hadde i motsetning til dagens kjeveløse fisk parrete lukteorganer. Selv om ostracodermene manglet ekte kjever (ekte kjever er oppstått fra modifiserte gjellebuer som først var blitt endret for å pumpe vann inn i munnhulen), hadde de fleste av dem et ytre panser av beinplater spesielt på fremre del av kroppen, og hos noen av dem var platene rundt munnen bevegelige og kunne brukes som kjever. Enkelte utviklet tannlignende strukturer på disse, men ifølge noen paleontologer ble ikke disse brukt til å bite med, men til å ernære seg på mikroskopiske organismer. De opprinnelige virveldyrenes hudpanser antas å ha utviklet seg fra det som opprinnelig var et lager av mineralsalter skilt ut fra huden, og som siden fikk nye funksjoner.

Hvis de kjeveløse defineres til å omfatte alle disse fossilene, blir de med sikkerhet en kunstig gruppe: For det første er Osteostraci og Thelodonti nærmere beslektet med kjevemunnene enn med niøyer og slimåler. For det andre tyder noen evolusjonære slektskapsanalyser på at niøyer er i nærmere slekt med kjevemunnene enn med både Anaspida, Astraspidia og Heterostraci.