Advokat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.
Advokat er i Norge en person med juridisk embedseksamen (jurist, cand.jur., master i rettsvitenskap) med advokatbevilling som yter juridiske tjenester (rettshjelp) overfor en klient, normalt i form av rådgivning og/eller representasjon overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter eller representasjon overfor andre private parter.
Det ble tidligere kalt sakfører. Før næringen ble fri i 1848 var tittelen prokurator og advokatene var offentlige embedsmenn.
I Norge, som i andre land, er det bestemt i lov og forskrift hvem som har rett til å benytte tittelen advokat og hvilke rettigheter og plikter dette innebærer samt hvilke oppgaver som kun kan utføres av en advokat («advokatmonopol»). Det finnes i andre land bestemmelser som delvis er ulike dem som gjelder for advokater i Norge. For eksempel er advokatyrket i Storbritannia delt opp i to ulike kategorier; en form er barrister, som representerer klienter overfor domstolene, og en annen form er solicitor, som bistår klientene utenfor domstolene.
Det gjelder i Norge ingen plikt til å la seg bistå av en advokat, verken overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter. En part kan prosedere saken sin selv eller overlate den til en prosessfullmektig. Retten kan imidlertid «tilbakevise» prosessfullmektigen dersom retten finner vedkommende uskikket. Likedan kan retten pålegge en part å stille med prosessfullmektig dersom parten ikke er i stand til å fremstille sin sak. For Høyesterett må prosessfullmektigen være advokat. Slik vil en part som ikke kan fremstille sin sak, kunne bli pålagt å engasjere advokat for Høyesterett.
I Norge er det domstolloven av 13.08.1915 nr. 5, kapittel 11, og advokatforskriften av 20.12.1996 nr. 1161 som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmålet om når det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan få advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det å utøve advokatvirksomhet.
Domstolslovens utgangspunkt er at alle som utøver rettshjelpvirksomhet må ha advokatbevilling. Rettshjelpvirksomhet definerer loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolsloven § 218. Det gjelder imidlertid på visse vilkår enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd.
Advokatbevilling gis av det statlige organet Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i form av et skriftlig bevillingsvedtak, jf § 220. For å kunne motta slik advokatbevilling må følgende vilkår være oppfylt:
Vedkommende må
- ha juridisk embedseksamen,
- være minst 20 år gammel,
- ha minst to års godkjent praksis som advokatfullmektig, dommerfullmektig, politifullmektig eller universitetslærer i rettsvitenskap,
- ved bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg prosedyreerfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre rettssaker av et visst omfang,
- ha gjennomført Advokatkurset ved Juristenes Utdanningssenter, som går over 46 undervisningstimer samt tilhørende oppgavebesvarelser,
- ha hederlig vandel dokumentert ved politiattest.
Juridisk embedseksamen kan tas ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, og Universitetet i Tromsø. Studiet tar normalt fem år.
En advokat som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, plikter før virksomheten settes i gang og så lenge denne pågår, å stille sikkerhet som dekker eventuelt erstatningsansvar advokaten måtte pådra seg ved utøvelsen av sin advokatvirksomhet. Sikkerheten stilles ved at det hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak. I tillegg plikter advokaten å betale et årlig bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Personer som innehar formell advokatbevilling plikter å melde fra til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet før man setter i gang med å utøve advokatvirksomhet (aktivisering av advokatbevillingen). Advokatforskriften stiller også særlige krav til advokaters regnskapsførsel og behandling av betrodde midler som tilhører klientene (klientmidler).
I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til å utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer retten til å kunne praktisere som advokat i hele EØS-området.
Det stilles krav til en advokats etikk. En hver advokat plikter å opptre i samsvar med «Regler for god advokatskikk», som fremgår av advokatforskriftens kapittel 11, som også betegnes som de advokatetiske regler.
Selv om det ikke forligger noen plikt til medlemskap, er nesten alle advokater i Norge medlem av Den Norske Advokatforening.
Det var pr. september 2004 registrert 4861 praktiserende advokater i Norge. Den Norske Advokatforening hadde på samme tidspunkt 6184 medlemmer, og av disse var 5690 aktive medlemmer. Av disse var 960 bedriftsadvokater, 1249 advokatfullmektiger og 3481 privatpraktiserende advokater. I tillegg var det 251 passive medlemmer under 67 år og 243 passive medlemmer over 67 år – til sammen 494 passive medlemmer.
