Polen-Litauen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rzeczpospolita Obojga Narodów (pl)
Abiejų tautų respublika (lt)
Рэч Паспалі́тая (be)
Regnum Serenissimum Poloniae (la)
Det polsk-litauiske samveldet
Statsunion
Blank.png
 
Coat of arms
1569 – 1795 Flag of the Kingdom of Prussia (1750-1801).svg
 
Flag of the Habsburg Monarchy.svg
 
Flag of Russia.svg

Våpenet til Det polsk-litauiske samveldet  til Polen-Litauen

Våpenet til Det polsk-litauiske samveldet

Motto
Si Deus Nobiscum quis contra nos
(latin Om Gud er med oss, hvem er da mot oss)
Pro Fide, Lege et Rege
(latin: For tro, rett og konge, siden 1700-talet)
Plasseringa til Polen-Litauen
Det polsk-litauiske samveldet på sitt største
Hovedstad Ikke spesifisert
Språk latin, polsk, ruthensk og andre
Religion Romersk-katolsk, ortodoks, protestantisme (i vest), jødedom, islam (hovedsakelig tatarer og tyrkere i sør)
Styreform Monarki
Konge av Polen Liste
Storhertug av Litauen Liste
Lovgivende forsamling Sejmen
Historie
 - Unionen opprettet 1. juli 1569
 - 1. deling 5. august 1772
 - 3. mai-konstitusjonen 3. mai 1791
 - 2. deling 23. januar 1793
 - 3. deling 24. oktober 1795
Areal
 - 1582 815 000 km²
 - 1618 990 000 km²
Innbyggere
 - 1582 est. 6 500 000 
     Befolkningstetthet 8 /km² 
 - 1618 est. 10 500 000 
     Befolkningstetthet 10,6 /km² 

Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på hviterussisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая Абодвух Народаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storhertugdømmet Litauen i 1569. Samveldet eksisterte til 1795.

Samveldet var en fortsettelse av en personalunion mellom de to statene, som hadde eksistert siden 1386. Unionen var en av de største statene i Europa og motstod angrep fra Korsridderordene, mongolene, Russland, det osmanske riket og Sverige i over to århundrer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lublinunionen[rediger | rediger kilde]

Polen og Litauen ble formelt forent i Lublinunionen i 1569. Riket ble deretter styrt av en valgt monark som fungerte i embedene som konge av Polen og storhertug av Litauen. Kongen styrte sammen med parlamentet, Sejmen, og i samråd med et Senat. De to delene av riket beholdt hver sin armé, administrasjon og lovverk.

Huset Vasa[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Huset Vasa

Nedgangstider[rediger | rediger kilde]

Polens tre delinger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Polens tre delinger

Organiseringen av staten og embedsverket[rediger | rediger kilde]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Samveldet var et føydalt jordbrukssamfunn basert på utnyttelsen av livegne. Slaveri som sådan var forbudt i Polen fra 1400-tallet og i Litauen fra 1588, men bøndene var likevel bundet til landeierens jord gjennom arbeid på såkalte folwark, storgods der produksjonen var eksportorientert. Denne ordningen fungerte godt for szlachtaen i samveldets tidlige år, da det var store penger å tjene på eksport av korn. Systemet kom imidlertid under press fra og med slutten på 1600-tallet, da adelen økte arbeidsplikten for å kompensere for fallende kornpriser.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Samveldet var en viktig arena for utvikling av moderne sosiale og politiske idéer. Det var berømt for sin uvanlige kvasi-demokratiske politiske modell, hyllet av filosofer som Erasmus. Under motreformasjonen var Polen-Litauen også kjent for sin uvanlig store grad av religiøs toleranse, der katolske, jødiske, ortodokse, protestantiske og til og med muslimske samfunn sameksisterte på fredelig vis.


PolenDenne Polen-, Litauen- og historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.