Eikeslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eiketrær
Quercus virginiana, Alaska USA
Quercus virginiana, Alaska USA
Vitenskapelig(e)
navn
:
Quercus
L., 1753
Norsk(e) navn: eiketrær
Hører til: bøkefamilien,
Fagales,
blomsterplanter
Antall arter: over 440, 27 i Europa
Habitat: lavland, sump
Utbredelse: Amerika, Asia og Europa
Arter:
Eik har andre betydninger

Eik eller eiketrær er den norske artsbetegnelsentrær i planteslekten Quercus.

Eiketrærne er løvtrær med grov stamme og blader med buktende fliker. Det vokser hann- og hunnblomster på det samme treet, som frør seg ved hjelp av nøtter.

Blader og nøtter (frukter) fra sommereik.
Bark på eiketre.

Eik i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge vokser bare artene sommereik og vintereik vilt. Sommereik har kort stamme, kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis på om vinteren. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Møre og Romsdal. Vintereik vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord. Flere utenlandske eikearter har imidlertid blitt plantet i parker og hager i Norge, for eksempel de nordamerikanske artene rødeik, skarlageneik og sumpeik.

Store norske eiketrær[rediger | rediger kilde]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Trevirke av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot råte. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av parkett og laminatgulv. Veden er gylden med nyanser av gult og lyst brunt, noen ganger også med svak antydning av rødt. Tidligere var eiketrær svært ettertraktet til skipsbygging og eikebestanden i Norge ble derfor hardt beskattet fram til 1900-tallet. Dette gjaldt særlig eikeskogene langs kysten av Agder. Mye gikk til eksport. Det er blitt hevdet at Nederlands utvikling til den største sjøfartsnasjonen på 1600-tallet hadde vært umulig uten tilgang på norsk eik. Hollenderne løste dessuten problemet med Amsterdams ustabile grunnforhold ved å anlegge et gigantisk fundament med eikestokker. Dette eksisterer den dag i dag.

Eik har også andre bruksområder: I produksjon av konjakk eller vin, brukes eikefat som setter smak på konjakken, eller vinen. Noen arter av eik har spiselige nøtter og brukes til grisefor sør i Europa. Eik har gode fyringsegenskaper og utvikler høyere temperaturer enn for eksempel veden fra bjørk.

Av barken av korkeik kan en få kork. Denne arten vokser i middelhavsområdet.

Av godt sommertørket ved har løvtre best brennverdi. I Norden har svensk asal den beste brennverdien av alle lokale tresorter, etterfulgt av bøk, eik, ask, alm, lønn, rogn, og bjørk. Først deretter følger svartor, furu, selje, lind, osp og gran.[1]

Arter (eksempler)[rediger | rediger kilde]

Eik i kulturhistorien[rediger | rediger kilde]

Mektige eiketrær har hatt en sentral plass i menneskenes kultur og religion i flere tusen år. Guden Zevs ble dyrket som eikegud i Dodona i det gamle Hellas, der treet særlig ble forbundet med lyn og torden. Også Litauen hadde sin tordengud knyttet til eikelunder. Treet var ellers hellig både i Italia, blant keltere og germanere. Fremdeles signaliserer tunge eikemøbler makt og tradisjon, mens eikeløv brukes som symbol på styrke og utholdenhet, blant annet på medaljer og militære gradtegn. Eik er dessuten nasjonaltre i Tyskland, Storbritannia og USA.

Flere steder i verden er det spesielle eiketrær som har fått egne navn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder, Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Quercus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Quercus – detaljert artsinformasjon