Kamil Stoch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kamil Stoch
Født25. mai 1987[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Zakopane
BeskjeftigelseSkihopper Rediger på Wikidata
Utdannet vedThe University School of Physical Education in Krakow
NasjonalitetPolen
UtmerkelserOdznaka Honorowa Województwa Małopolskiego - Krzyż Małopolski
Polish Sportspersonality of the Year (2017)
Polish Sportspersonality of the Year (2014)
Ridder av ordenen Polonia Restituta
Offiser av Ordenen Polonia Restituta
SportSkihopping
Høyde173 cm
Klubb(er)WKS Zakopane
Signatur
Kamil Stochs signatur
Kamil Stoch på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Polens flagg Polen
Skihopp
Olympiske leker
Gull 2014 Sotsji Normalbakke
Gull 2014 Sotsji stor bakke
Gull 2018 PyeongChang Stor bakke
Skihopp Verdensmesterskap
Gull 2013 Val di Fiemme Stor bakke
Gull2017 LahtisLagkonkurranse
Bronse2013 Val di Fiemme Stor bakke lag
Verdenscupen

Antall pallplasseringer i verdenscupen: 76

Antall enkeltseire i verdenscupen: 39

Kamil Wiktor Stoch (født 25. mai 1987 i Zakopane) er en polsk skihopper. Han er tre ganger olympisk mester, i begge bakkene i 2014 og i stor bakke i 2018, og han er to ganger verdensmester, i stor bakke i ski-VM 2013 i Val di Fiemme og i lagkonkurransen i Lahtis i 2017. Han har vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger, i sesongen 2013/14 og sesongen 2017/18, og han har vunnet hoppuka tre ganger: i 2016/17, 2017/18 og 2020/21.

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

Kamil Stoch debuterte i verdenscupen 17. januar 2004 i hjembyen Zakopane, men kom ikke til finaleomgangen. Samme året ble han nummer 16 i junior-VM på Stryn. 11. februar 2005 fikk Stoch sine første verdencupoeng da han ble nummer 7 i «prøve-OL» i Pragelato. Stoch deltok for første gang i et stort internasjonal seniormesterskap i VM 2005 i Oberstdorf, der han var med på det polske laget som ble nummer seks i lagkonkurransen.

Kamil Stoch i Zakopane 2009

I Vinter-OL 2006 i Torino ble han nummer 16 i normalbakken og nummer 26 i storbakken. I hoppuka 2006/07 ble han nummer 15 i sammendraget. Sommeren 2007 ble en god periode for Stoch, han vant Sommer Grand-Prix rennet i Oberhof. 12. januar 2008 fikk Stoch en 6.-plass i et verdenscuprenn i Val di Fiemme.

I Ski-VM 2009 i Liberec ble Stoch nummer 4 i normalbakken og nummer 24 i storbakken. I samme VM var han med på det polske laget som kom på 4.-plass.

I 2010 hadde Stoch en moderat sesong, i Vinter-OL 2010 i Vancouver ble han nummer 27 i normalbakken og nummer 14 i storbakken. Han var også med på det polske laget som kom på 6.-plass i lagkonkurransen. Samme sesong ble Stoch nummer 16 i VM i skiflyging i Planica.

Kamil Stoch fikk en meget god periode sommeren 2010, da han ble nummer 2 i sammendraget etter tre seiere totalt i Sommer Grand-Prix. Vinteren 2011 ble et skikkelig gjennombrudd for Kamil Stoch, han vant overraskende verdencuprennet i Zakopane 23. januar i et renn hvor Adam Małysz som da var Polens største hoppstjerne ble skadet. Samme sesong vant han også et renn i Klingenthal. I Ski-VM 2011 i Holmenkollen ble han nummer 6 i normalbakken og nummer 19 i storbakken. Stoch var også med på Polens lag som ble nummer 4 i normalbakken og nummer 5 i storbakken.

Stoch vant også det siste verdenscuprennet sesongen 2010/11 i Planica og sikret seg en 10.-plass i verdenscupen totalt. Dette rennet ble også det aller siste verdenscuprennet for Adam Małysz som fikk en 3.-plass. Kamil Stoch tok dermed over den polske hopp-tronen etter Adam Małysz, noe han bekreftet endelig da han ble verdensmester i stor bakke i Ski-VM 2013. I samme VM var han også med på historiens første medalje i en lagkonkurranse for Polen med bronsemedalje.

Stoch ble olympisk mester både i normalbakke og i stor bakke i Vinter-OL 2014 i Sotsji. Han vant verdenscupen 2013/14 sammenlagt.

Adam Małysz i Kamil Stoch i Ski-VM 2011 i Oslo

I 2015 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.[2]

Stoch vant Hoppuka 2016/17 etter at han vant i Bischofshofen 6. januar 2017. I VM 2017 i Lahtis hoppet han på Polens lag som vant lagkonkurransen. De øvrige på laget var Piotr Żyła, Dawid Kubacki og Maciej Kot.

Han vant hoppuka igjen i 2017/18, og ble dermed den andre mannlige hopperen – etter Sven Hannawald – som hadde vunnet alle de fire rennene i hoppuka. I begynnelsen av februar 2018 vant han den første utgaven av Willingen Five, selv om han ikke vant de to rennene. I Vinter-OL 2018 i Pyeongchang forsvarte han gullet i storbakkerennet 17. februar, og tyske Andreas Wellinger og norske Robert Johansson tok de neste medaljene. Den 18. mars 2018 sikret han seg sammenlagtseieren for 2017/18-sesongen, før verdenscupfinalen i Planica. I tillegg vant han Raw Air og Planica 7 sammenlagt.

Verdenscupseire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Øvelse
1. 23. januar 2011 Polens flagg Zakopane HS134
2. 2. februar 2011 Tysklands flagg Klingenthal HS140
3. 20. mars 2011 Slovenias flagg Planica HS215
4. 20. januar 2012 Polens flagg Zakopane HS134
5. 5. februar 2012 Italias flagg Val di Fiemme HS134
6. 12. mars 2013 Finlands flagg Kuopio HS127
7. 15. mars 2013 Norges flagg Trondheim HS140
8. 15. desember 2013 Tysklands flagg Titisee-Neustadt HS142
9. 22. desember 2013 Sveits’ flagg Engelberg HS137
10. 1. februar 2014 Tysklands flagg Willingen HS145
11. 2. februar 2014 Tysklands flagg Willingen HS145
12. 2. mars 2014 Finlands flagg Lahtis HS130
13. 4. mars 2014 Finlands flagg Kuopio HS127
14. 18. januar 2015 Polens flagg Zakopane HS134
15. 30. januar 2015 Tysklands flagg Willingen HS145
16. 11. desember 2016 Norges flagg Lillehammer HS138
17. 6. januar 2017 Østerrikes flagg Bischofshofen HS140
18. 14. januar 2017 Polens flagg Wisła HS134
19. 15. januar 2017 Polens flagg Wisła HS134
20. 22. januar 2017 Polens flagg Zakopane HS134
21. 12. februar 2017 Japans flagg Sapporo HS134
22. 19. mars 2017 Norges flagg Vikersund HS225
23. 30. desember 2017 Tysklands flagg Oberstdorf HS137
24. 1. januar 2018 Tysklands flagg Garmisch-Partenkirchen HS140
25. 4. januar 2018 Østerrikes flagg Innsbruck HS130
26. 6. januar 2018 Østerrikes flagg Bischofshofen HS140
27. 4. mars 2018 Finlands flagg Lahtis HS130
28. 13. mars 2018 Norges flagg Lillehammer HS140
29. 15. mars 2018 Norges flagg Trondheim HS140
30. 23. mars 2018 Slovenias flagg Planica HS240
31. 25. mars 2018 Slovenias flagg Planica HS240
32. 3. februar 2019 Tysklands flagg Oberstdorf HS235
33. 10. februar 2019 Finlands flagg Lahtis HS130
34. 21. desember 2019 Sveits’ flagg Engelberg HS140
35. 26. januar 2020 Polens flagg Zakopane HS140
36. 10. mars 2020 Norges flagg Lillehammer HS140
37. 3. januar 2021 Østerrikes flagg Innsbruck HS128
38. 6. januar 2021 Østerrikes flagg Bischofshofen HS142
39. 9. januar 2021 Tysklands flagg Titisee-Neustadt HS142

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Sesong Plassering Poeng
2004/05 53. 0036
2005/06 45. 0041
2006/07 30. 0168
2007/08 30. 0157
2008/09 30. 0146
2009/10 24. 0203
2010/11 10. 0739
2011/12 05. 1078
2012/13 03. 0953
2013/14 01. 1420
2014/15 09. 0820
2015/16 22. 0295
2016/17 02. 1524
2017/18 01. 1443
2018/19 03. 1288
2019/20 05. 1031
2020/21 03. 955

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stoch-kamil, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bardal og Sagen ble hedret i Holmenkollen Arkivert 31. mars 2015 hos Wayback Machine.. aftenbladet.no (15. mars 2015)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Magnus Moan, Eric Frenzel, Thomas Morgenstern og Darja Domratsjeva 		Holmenkollmedaljen
Sammen med Eldar Rønning, Anders Bardal og Anette Sagen
 Neste mottaker:
Noriaki Kasai og Tarjei Bø
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kamil_Stoch&oldid=23391987»