Klima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Årlig gjennomsnittstemperatur basert på data mellom 1961–1990. Dette er et eksempel på hvordan klimaet varierer mellom ulike steder og årstider.
Månedlige satellittbilder fra NASA Earth Observatory

Klima eller værlag er et steds gjennomsnittsvær, som oftest beregnet ut i fra en 30-års-periode. Vitenskapen som studerer klima heter klimatologi.

Ordet klima kommer opprinnelig fra gresk κλίνειν (klinein), som betyr å helle, fordi jordens helning i forhold til solinnstrålingen (dvs. breddegraden) er en av de viktigste faktorene som bestemmer klimaet. Jo lavere breddegrad (jo nærmere ekvator) desto mer solinnstråling og høyere temperatur. En annen viktig faktor er havstrømmene som transporterer varmen fra solen vekk fra ekvator. Uten disse ville temperaturen på våre breddegrader ha vært betydelig lavere enn de er i dag. I tillegg vil høyde over havet, distribusjonen av land- og havmasser, fjellkjeder m.m. påvirke klimaet.

Meteorologiske variabler som gjennomsnittlig nedbør i løpet av en månad og daglige maksimums- og minimumstemperaturer over en tidsperiode er noen av variablene som forteller hva slags klima man kan forvente i et område. I tillegg består klima også i hvor ofte man kan forvente visse værsituasjoner og ekstremverdier (for eksempel største målte nedbørsmengde). For å få et klimatisk bilde over et område trenger man som oftest målinger i en periode på minst 30 år. Jo lengre måleperioder man har, jo bedre oversikt over klimaet vil man få. Parameterar som måles er blant annet temperatur, nedbør, fuktighet, soltimer, skydekke, vindstyrke, maksimale vindkast og solstråling.

På samme måte som været endrer seg fra dag til dag, endrer også klimaet seg, men over mye lengre tidsrom. Historiske nedskrivinger kan gi en pekepinn på hvordan klimaet har endret seg enkelte steder, men det er også andre metoder som gjør at man kan si noe om det generelle klimaet på jorda langt tilbake i tid. Tolkinger av årringer, koraller og prøver fra permanente isbreer viser at klimaet har forandret seg og det fins mange teorier som prøver å forklare disse endringene. Forsking på klimaet de siste 20-30 årene har også vist at mennesker har en tydelig innvirkning på klimaet, særlig ved å slippe ut gasser som påvirker de atmosfæriske forholdene. Det blir i dag forsket mye på hvordan klimaet kommer til å endre seg de neste hundre årene, og forskerne er langt fra enige om hva endringene blir og hvor mye av endringene som eventuelt er menneskeskapte og hvor mye som er naturlige klimaendringer. Det er i dag likevel stort sett enighet om at den globale temperaturen (gjennomsnittstemperaturen for hele jorda) øker, og vil komme til å øke i lang tid framover, og at mennesket har en stor del av skylden for dette.

Begrepet klima brukes på ulike romlige skalaer: Man kan således snakke om både jordens klima som helhet («globalt gjennomsnittsvær») og om et lands eller en bys klima. En enkel metode for å beskrive et steds klima er å bruke klimanormaler. Også f.eks. den gjennomsnittlige temperaturen og luftfuktigheten under en enkelt busk kan refereres til som dette spesifikke stedets klima (se mikroklima).

Inndeling av jordens klima[rediger | rediger kilde]

Jordens makroklimat visat i klimattyper enligt Köppen-Geiger:

██ Tropiskt regnskogklima

██ Savanneklima

██ Steppeklima

██ Ørkenklima

██ Middelhavsklima

██ Fuktig tempererert klima

██ Fuktig kontinentalklima

██ Varmtemperert klima

██ Transsibirisk klima

██ Temperert kontinentalt klima

██ Tundraklima

██ Polarklima

Jorden kan deles inn i klimasoner med felles klimatiske egenskaper. En første grovinndeling, som hovedsakelig tar utgangspunkt i temperatur- og lufttrykkforhold skiller mellom fire hovedklimasoner:

En annen mye brukt inndeling, som også tar hensyn til nedbørsmengden, er Köppens klimaklassifisering:

A  tropisk regnskogklima (monsun-, regnskogs- og savanneklima),
B  tørt (arid) klima (steppe- og ørkenklima),
C  varmtemperert klima (middelhavsklima, fuktig subtropisk klima og maritimt klima),
D  kaldtemperert (borealt) klima (fuktig kontinentalklima og subarktisk klima),
E  polarklima (glasial- og tundraklima).

Innenfor disse sonene skiller man i tillegg ofte mellom kontinentalt (innlands-) klima og maritimt (kyst-) klima.

Klimaets bestanddeler[rediger | rediger kilde]

Standard nødbørsmåler Standard nødbørsmåler
Standard nødbørsmåler
Vindmåler

Beskrivelse av klimaet omfatter:

Disse forholdene beskrives med hensyn til gjennomsnitlige størrelser, årssvingninger og andre karakteristiske trekk. Klimaangivelser er basert på den sist avsluttede 30-årige klimaperiodes værhistorie. På grunnlag av disse beskrivelsene er jorden innddelt i en rekke klimasoner. Ofte vises klimaet et gitt sted grafisk ved et såkalt klimadiagram, som på én og samme graf kan vise nedbørsmengde og temperatursvingninger over året. Oppstillingen er utviklet av Heinrich Walter, og det er i dag mulig å se diagrammer for mer enn 8 000 målestasjoner fordelt over hele jorden.

Klimavariasjoner[rediger | rediger kilde]

Informasjon om tidligere klima og klimavariasjoner har vi bl.a. fra is- og sedimentkjerner. I flere hundre millioner år har klimaet vært mye varmere enn nå, men for 50 millioner år siden begynte det å bli kaldere, og det dannet seg etterhvert is ved polene, først i Antarktis, senere også i Arktis. I løpet av de siste 2-3 millioner år har klimaet på jorda vekslet mellom istider (varighet 40 000 år, senere 100 000 år) og mellomistider (varighet ca. 10 000 år) som trolig skyldes periodiske variasjoner i jordbanens form, jordaksens helning og pressesjon, slik at strålingsenergien fra solen endres.

Klimaet i Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norges klima

Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ole Mathismoen: Klima. Hva skjer. Font 2007. ISBN 978 82 8169 019 6
  • A. Berger og M-P. Loutre: Paleoclimate sensitivity to CO2 and insolation. Ambio. Vol. 26, No 1, pp 32-37, 1997.
  • E. Friis-Christensen og K. Lassen: Length of solar cycle: an indicator of solar activity closely associated with climate. Science. 192. pp 1189-1202. 1998.
  • Ramberg, Bryhni, Nøttvedt: Landet blir til, kap. 15 og 16. Norsk geologisk forening, 2006.
  • Muller and MacDonald: Ice ages and astronomical causes, Springer 2002.
  • ENVI2150 Climate Change Scientific Issues: http://www.env.leeds.ac.uk/envi2150/oldnotes/climfrm.html

Referanser[rediger | rediger kilde]