Doktorgrad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
En doktor ved University of Oxford i doktorhatt og svart og skarlagensrød akademisk kappe.

Doktorgrad er i de fleste land den høyeste akademiske grad man kan oppnå. Graden oppnås etter at en doktorgradskandidat (doktorand) muntlig har forsvart sin vitenskapelige avhandling (doktorgradsavhandling) i en doktorgradsdisputas, og avhandlingen er funnet verdig av fageksperter ved det aktuelle fakultetet ved universitetet eller høyskolen studenten tilhører. En kan også bli tildelt tittelen æresdoktor som en æresbevisning.

Ordet doktorgrad kommer fra latin docere, «å undervise», og har blitt forkortet fra latin licentia docendi, «lisens til å undervise».

Nivået på doktorgrader varierer mellom land og epoker. I noen land finnes det høyere doktorgrader som er plassert over andre doktorgrader.

Innhold

[rediger] Historie

Doktorgradens opprinnelse finnes i tittelen ijazat attadris wa 'l-ifttd («lisens til å undervise og utstede juridiske betenkninger»), som ble tildelt av islamske læresteder. Graden oppstod i det 9. århundre etter opprettelsen av madhab-læresteder. For å oppnå graden måtte man normalt studere i fire år på lavere nivå og minst ti år på høyere nivå. Graden ble tildelt etter en disputas; en muntlig eksamen der originaliteten ved kandidatens teser og kandidatens evne til å forsvare sine teser mot alle innvendinger ble vurdert. Kandidatene fikk etter disputasen titler som faqih, mufti eller mudarris, som ble oversatt til latin som magister, professor og doktor.

Doktorgraden som konsept ble innført i middelalderens Europa som konsekvens av kontakten med den islamske verden som ble etablert under korstogene, og oppdagelsen av islamsk vitenskap. I Europa var doktorgraden knyttet til retten til å undervise ved universiteter.

Den første kjente tildelingen av en doktorgrad skjedde i Bologna i 1219, etter at pave Honorius III hadde bekreftet Bologna-universitetets doktorgradsordning.

I middelalderen var doktorgraden den høyeste akademiske graden. Den ble kun brukt av de teologiske, juridiske og medisinske fakulteter; filosofiske fakulteter tildelte gradene baccalaureus og magister, der magister var likestilt med doktorgraden.

I 1603 ble den dansk-norske legen Villads Nielsen den andre som ble promovert som doktor ved det medisinske fakultet ved Universitetet i København. Det skjedde etter at han forsvarte teser forfattet av Thomas Fincke. Først 50 år senere ble det vanlig at doktorander forfattet sine avhandlinger selv.

Innholdet i doktorgraden har variert betydelig med tid og sted. Frem til det 20. århundre hadde f.eks. få universitetsansatte i engelskspråklige land doktorgrad. Doktorgraden slik den kjennes i dag i det meste av verden, utviklet seg i Tyskland, der den som ville undervise ved et universitet, måtte ha gjennomført et forskningsarbeide som ledet til en doktorgrad. Etter tysk forbilde spredte denne praksisen seg til universiteter i de fleste europeiske land og mye av verden forøvrig.

[rediger] Norge

Det finnes en rekke doktorgrader i Norge.

De følgende gradene har eksistert helt siden grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479 og er de opprinnelige doktorgradene:

Den følgende doktorgraden ble opprettet i 1824 etter tysk forbilde, og har sine røtter i den humboldtske universitetstradisjonen. Graden erstattet den tidligere magistergraden ved det filosofiske fakultet

De følgende gradene er nyere, fagspesifikke doktorgrader:

I 2003 ble det i Norge innført en ny versjon av den filosofiske doktorgrad:

Ph.d.-graden kan gis innen alle fagområder. I forbindelse med innføringen av graden ble de tradisjonelle gradene, med unntak av dr.philos., avviklet. Dermed tilstrebes det i Norge å heretter kun tildele to versjoner av den filsofiske doktorgrad, skrevet philosophiae doctor (ph.d.) eller doctor philosophiae (dr.philos.) Forskjellen på de to doktorgradene er at ph.d. gis den som deltar i organisert doktorgradsprogram, mens dr.philos. gis den som kvalifiserer seg for doktorgrad uten å delta på slikt program. Imidlertid har de tradisjonelle doktorgradene blitt utdelt også etter 2003, til personer som påbegynte sin doktorgrad før omleggingen.

[rediger] Språk

Inntil 1845 ble alle doktorgrader i Norge avlagt på latin.

Det er anledning til å levere doktorgrader innen alle fagområder på alle de tre skandinaviske språkene, engelsk, tysk og fransk. Andre språk kan benyttes i unntakstilfeller, på grunn av fagområde eller etter søknad.

I 2008 var de fleste doktorgrader skrevet på engelsk.[1]

[rediger] Danmark

I Danmark er ph.d. innført som erstatning for lisensiatgraden, og går under betegnelsen «den lavere doktorgrad» eller «den lille doktorgrad». De høyere, tradisjonelle doktorgradene (i hovedsak identisk med de norske) er også beholdt.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Ulf Andenæs: Engelsk er vår tids latin Aftenposten 18. februar 2008, del 2, side 8.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Doktorgrad»