Woodrow Wilson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Woodrow Wilson
T W Wilson.jpg
Født 28. desember 1856, Staunton, Virginia
Død 3. februar 1924 (67 år), Washington, D.C.
Ektefelle Ellen Louise Wilson (18551914)
Edith Bolling Galt (18721961)
Yrke Statsviter
USAs 28. president
4. mars 19134. mars 1921
Visepresident Thomas Riley Marshall
Forgjenger William Howard Taft
Etterfølger Warren G. Harding

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1919
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1912. Blå stater stemte for demokraten Woodrow Wilson, hvite for den progressive kandidaten Theodore Roosevelt, og røde for republikaneren William H. Taft. Wilson seiret med 435 valgmannstemmer, mot 88 for Roosevelt og 8 for Taft.
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1916. Blå stater stemte for demokraten Woodrow Wilson, og røde for republikaneren Charles E. Hughes. Wilson seiret med 277 valgmannstemmer, mot 254 for Hughes.

Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk politiker (demokrat) og statsviter; han var guvernør i New Jersey 1911, president 19131921.

Agenda[rediger | rediger kilde]

For å opprettholde en forsonlig linje til Tyskland under første verdenskrig, stilte Wilson sin private telegraflinje til tyske diplomaters disposisjon. Den tyske viseutenriksministeren Arthur Zimmermann brukte denne linjen til å sende et telegram der han forhørte seg om Mexico kunne tenkes å angripe USA om tyskerne støttet Mexico i tilbakeerobringen av tapte områder i USA?[1] Britisk marines etterretningstjeneste avlyttet linjen, og hadde brutt tysk kode etter å ha beslaglagt en kodebok de fant hos en tysk ekspedisjon til Iran. I slutten av mars 1917 ble den amerikanske ambassadøren i London presentert for telegrammet. Zimmermann-telegrammet havnet i kongressen, og 6. april erklærte Wilson krig mot Tyskland.[2] Han ivret senere for en fredsavtale som var fordelaktig for Tyskland, og fikk opprettet folkeforbundet. Dessverre for Wilson nektet kongressen å la USA være medlem der.

Det var under Wilson at raseskille ble innført i Washington, D.C.. Den første filmfremvisningen i Det hvite hus var «En nasjons fødsel», en stumfilm fra 1915. Filmen førte til fornyet fremvekst av Ku Klux Klan, selv om klanens fiendtlighet nå var like mye rettet mot katolikker og jøder som mot svarte. Wilson sa etter fremvisningen at å se filmen var som å se «historien skrevet med lynskrift».[3]

Wilson fikk Nobels fredspris i 1919 for sitt forsøk på å sikre et rettferdig fredsoppgjør etter første verdenskrig gjennom sine 14 punkter for fred.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://en.wikipedia.org/wiki/Zimmermann_telegram
  2. ^ Norman Stone: Første verdenskrig (s. 128), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37978-7
  3. ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 184), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-23844-7

Video[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 William Howard Taft 
Amerikas forente staters 28. president
Etterfølger:
 Warren G. Harding 
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)