Woodrow Wilson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Woodrow Wilson
Thomas Woodrow Wilson, Harris & Ewing bw photo portrait, 1919.jpg
Født 28. desember 1856
Staunton, Virginia
Død 3. februar 1924 (67 år)
Washington, D.C.
Ektefelle Edith Bolling (1915–1924)
Ellen Axson (1885–1914)
Yrke Historiker og statsviter
Parti Det demokratiske parti
USAs 28. president
4. mars 1913–4. mars 1921
Visepresident Thomas Riley Marshall
Forgjenger William Howard Taft
Etterfølger Warren G. Harding
New Jerseys 34. guvernør
17. januar 1911–1. mars 1913
Forgjenger John Fort
Etterfølger James Fielder
Signatur
{{{navn}}} sin signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1919

Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk politiker (demokrat) og statsviter; han var guvernør i New Jersey 1911, president 19131921.

Agenda[rediger | rediger kilde]

For å opprettholde en forsonlig linje til Tyskland under første verdenskrig, stilte Wilson sin private telegraflinje til tyske diplomaters disposisjon. Den tyske viseutenriksministeren Arthur Zimmermann brukte denne linjen til å sende et telegram der han forhørte seg om Mexico kunne tenkes å angripe USA om tyskerne støttet Mexico i tilbakeerobringen av tapte områder i USA? Britisk marines etterretningstjeneste avlyttet linjen, og hadde brutt tysk kode etter å ha beslaglagt en kodebok de fant hos en tysk ekspedisjon til Iran. I slutten av mars 1917 ble den amerikanske ambassadøren i London presentert for telegrammet. Zimmermann-telegrammet havnet i kongressen, og 6. april erklærte Wilson krig mot Tyskland.[1] Han ivret senere for en fredsavtale som var fordelaktig for Tyskland, og fikk opprettet Folkeforbundet. Dessverre for Wilson nektet kongressen å la USA være medlem der.

Det var under Wilson at raseskille ble innført i Washington, D.C.. Den første filmfremvisningen i Det hvite hus var «En nasjons fødsel», en stumfilm fra 1915. Filmen førte til fornyet fremvekst av Ku Klux Klan, selv om klanens fiendtlighet nå var like mye rettet mot katolikker og jøder som mot svarte. Wilson sa etter fremvisningen at å se filmen var som å se «historien skrevet med lynskrift».[2]

Internasjonal politisk teori[rediger | rediger kilde]

Wilson dro opp hovedlinjene for sin idealistiske tenkning i sin tale om rikets tilstand den 2. desember 1913. Wilsons idealisme kan karakteriseres som internasjonalistisk og intervensjonistisk.[3] Dette til forskjell fra isolasjonistiske og ikke-intervensjonistiske strømninger, som hadde vært toneangivende i amerikansk utenrikspolitikk siden avslutningen på borgerkrigen i 1865. Slik må Wilsons idealisme forstås som et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk.

Idealismen skulle bygge på den universalistiske tanken om naturretten og troen på en amerikansk eksepsjonalisme.[4] Idealismen innebar en moralsk forpliktelse til å spre ideer om demokrati og markedsøkonomi. Dette ble begrunnet med folkesuverenitetsprinsippet og demokratiet som uttrykk for selve folkeviljen, noe som medførte at demokratiers utenrikspolitikk var moralsk overlegen. Idealismen kan leses som et uttrykk for Wilsons protestantiske tro,[5] og som et instrument for å realisere kristne idealer.[6] Det moralske aspektet, til forskjell fra realpolitikkens egennytte, ble definert slik at «utenrikspolitikken skulle reflektere de samme moralske standardene som den personlige etikken.»[7] Til forskjell fra Theodore Roosevelt så avviste Wilson maktbalanse som et utenrikspolitisk siktemål.[5]

Den 8. januar 1918 presenterte han sine 14 punkter for fred for Kongressen. Dette var idealisme anvendt som utgangspunkt for fredsforhandlinger i Europa etter den første verdenskrig. Varig fred skulle oppnås «gjennom statenes felles ansvar for den kollektive sikkerheten, bekreftet i Folkeforbundet og voktet over av den allmenne opinion.»[8] Wilson mottok Nobels fredspris i 1919 for sitt forsøk på å sikre et rettferdig fredsoppgjør etter den første verdenskrig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stone, Norman (2008). Første verdenskrig. En kort historie (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 128. ISBN 978-82-05-37978-7. 
  2. ^ Moen, Ole O. (2005). USA. Annerledeslandet i vest (norsk). Oslo: Cappelen. s. 184. ISBN 978-82-02-23844-5. 
  3. ^ Steigerwald, David (1994). Wilsonian Idealism in America (engelsk). Ithaca: Cornell University Press. 
  4. ^ Kissinger, Henry (1994). Diplomacy (engelsk). New York: Simon & Schuster. s. 43–45. ISBN 0-671-51099-1. 
  5. ^ a b Kissinger, Henry (1994). Diplomacy (engelsk). New York: Simon & Schuster. s. 29–30. ISBN 0-671-51099-1. 
  6. ^ Babík, Milan (2011). «George D. Herron and the Eschatological Foundations of Woodrow Wilson’s Foreign Policy, 1917–1919». Diplomatic History (engelsk) (5), s. 835–857. 
  7. ^ Kissinger, Henry (1994). Diplomacy (engelsk). New York: Simon & Schuster. s. 46. ISBN 0-671-51099-1. 
  8. ^ Åtland, Kristian (2008). «Hva er sikkerhet? En drøfting av sikkerhetsbegrepets innhold og utvikling fra Antikken til det 21. århundre». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift (norsk) (1–2), s. 118. 

Video[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)