11. århundre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
11. århundre

 · 9. århundre · 10. århundre11. århundre12. århundre · 13. århundre ·

11. århundre startet den første dagen år 1001 og sluttet den siste dagen år 1100 etter den gregorianske kalenderen. Det nesten tilsvarende tidsforløpet 1000-tallet strakte seg fra år 1000 til år 1099.

Begivenheter[rediger | rediger kilde]

Europa[rediger | rediger kilde]

Bayeux-teppet avbildet de hendelser som førte til slaget ved Hastings og erobringen av England i 1066.

I europeisk historie utgjør 11. århundre en tidlig del av Høymiddelalderen. Det var et brått fall av bysantinsk makt og en framgang for den normanniske dominansen over England (fra 1066) og deretter det meste av vestlige Europa. Pavemakten fikk økt innflytelse, mens delingen i en østkirke og en vestkirke ble permanent. I området som nå er nordlige Italia vokste befolkningen i byer. Veksten og urbaniseringen kom samtidig med den første organiserte kapitalisme og en mer sofistikert, kommersiell kultur mot slutten av århundret.

Norden[rediger | rediger kilde]

I Norden ebbet vikingtiden ut fra og med slaget ved Stamford bru hvor den norske krigerkongen Harald Hardråde døde. Den viktigste enkelthendelsen var helgengjøringen av Olav Haraldsson som Olav den hellige, som satte sitt preg på århundret og det neste. Helgenfortellinger fremmet også skriftkulturen i Norden, først på latin, og deretter på norrønt, noe som ga grobunn for sagalitteraturen, spesielt på Island1100-tallet. En gang i 1001 oppdaget Leiv Eiriksson Nord-Amerika, men oppdagelsen var av liten betydning i samtiden.

I Russland var det en gullalder for Kievriket.

Fjerne østen og Midtøsten[rediger | rediger kilde]

Brihadeeswarar-tempelet i Chola-området i sørlige India, fullført rundt 1010.

I Song-dynastiets Kina og den islamske verden er dette århundret markert som et høydepunkt for både den klassiske kinesiske sivilisasjon, vitenskap og teknologi, og middelalderens islamske vitenskap, teknologi og litteratur. Rivaliserende politiske fraksjoner i Song-dynastiets hoff skapte strid blant de ledende statsmenn og ministere i imperiet. Det var også en befolkningsvekst, størrelsen ble doblet til 100 millioner mennesker, og en økonomisk revolusjon i Kina som fremskyndet fabrikasjon og produksjonsvekst som overgikk Storbritannias kull og jernfremstilling.

Både Tsjola-dynastiets India og Fatimide-kalifatet i Egypt hadde nådd deres høydepunkt i militær makt og internasjonal innflytelse i dette århundre. Det vestlige Tsjalukya-riket (Tsjola-dynastiets rival) reiste seg også til makt i løpet av slutten av århundret. Det tyrkiske seldsjuk-dynastiet kom til makt i Midtøsten over det nå fragmenterte abbasidene, et islamsk kalifdynasti med hovedsete i Bagdad, mens det første korstog ble ført i kamp mot slutten av århundret.

I Japan fortsatte Fujiwara-klanen å dominere statens saker.

I Korea blomstret kongedømmet Goryeo og møtte betydelig ytre trusler nord fra Liao-dynastiet i Mandsjuria. I Vietnam begynte Lý-dynastiet mens i Myanmar (Burma) nådde det hedenske kongedømmet sitt metningspunkt i politisk og militær makt.


Amerika[rediger | rediger kilde]

I Amerika blomstret Toltec-sivilisasjonen i det sentrale Amerika sammen med Huari-kulturen i Sør-Amerika.

Inkariket blir grunnlagt.


Viktige personer[rediger | rediger kilde]

1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010
1011 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020
1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030
1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040
1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050
1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060
1061 1062 1063 1064 1065 1066 1067 1068 1069 1070
1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080
1081 1082 1083 1084 1085 1086 1087 1088 1089 1090
1091 1092 1093 1094 1095 1096 1097 1098 1099 1100