Grunnskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En grunnskole i Laos.

En grunnskole, primærskole eller primærutdannelse er den første skoleformen i livet, der elever, oftest barn, lærer grunnleggende kunnskaper, blant annet å lese, regne og orienteringsfag. Det er stor forskjell mellom ulike land i verden på hva som betraktes som elementære kunnskaper og hvor lang grunnskoleutdanningen skal være. For å utdanne seg videre, kreves avsluttet grunnskole.

Utdanning i grunnskole er ofte lovfestet i form av skoleplikt. Retten til elementær utdannelse og å til skole nevnes i Menneskerettighetserklæringen fra FN.

Grunnskole i ulike land[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnskole i Norge

Grunnskolen i Norge ble innført på 1970-tallet, da folkeskole ble avskaffet. Først var den 9-årig. Nå er den 10-årig. Avlagt grunnskoleutdanning i Norge gir grunnlag for videregående opplæring.

Finland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnskole i Finland

Grunnskolen i Finland (fi: peruskoulu) ble innført på 1970-tallet, og erstatte den tidligere folkeskolen, "medborgarskolan" og "mellomskolen". Denne forandringen ble lovfestet i 1968, men overgangen skjedde gradvis under 1970-tallet.

Grunnskolen er niårig med ett frivillig tiende år, og begynner normalt det året barnet fyller 7 år, men skolestarten kan flyttes fram eller tilbake med ett år. Undervisningen gjøres i hovedsak av klasselærere i klasse 1–6, og av faglærere i klasse 7–9. Skolespråket er normalt finsk, svensk eller samisk. Normalt går barna ett år i frivillig forskoleklasse før skolen.

Kommunene er ansvarlige for grunnskoleundervisningen, men det finnes også statlige og private skoler, for eksempel i sammenheng med lærerutdannelse med spesielle språkprogram eller alternativ pedagogikk. Skolegang og skolemateriell er gratis for eleven, liksom skolereiser om de er lange eller vanskelige, eller overnatting med helpensjon om dette er et behov. Vissa spesielle skoler har rett til å kreve avgifter.

Finske barn har læreplikt til grunnskolens lærekurser er avsluttet, eller høyest ti år, men ikke skoleplikt: en familie kan velge å arrangere undervisningen på en annen måte. Muligheten utnyttes[1] av 400–600 barn.

Island[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnskole i Island

Grunnskolen på Island ble innført 1974 or er ti år lang. Grunnskole heter "grunnskóli" på islandsk.


Sverige[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnskole i Sverige

Grunnskolen i Sverige er 9-årig og obligatorisk og det er for denne skoleformen som den nasjonale skoleplikten gjelder. Grunnskole heter "grundskola" på svensk.

Grunnskolen ble fram til 1994 oppdelt i tre stadier der "lågstadiet" omfattet klasse 1-3, "mellanstadiet" klasse 4-6 og "högstadiet" klasse 7-9. Grunnskolen følges av "gymnasieskolan", men skoleplikten gjelder ikke der. De fleste fullfører allikevel dette.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnskole i Tyskland

Grunnskolen i Tyskland omfatter siden 1920 de laveste klassene i den tyske folkeskolen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hem och skola 4/2011 s. 7