Warszawa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Warszawa
Contemnit procellas Semper invicta
52°15' N 21°00' E
Land		Polen
Voivodskap		Masoviske voivodskap
Grunnlagt		13. århundre
Befolkning		1 700 536 (Jul 2 006)
Agglomerasjon		2 879 000
Bef.tetthet		3258 innb./km²
Politikk
Bystyre		Rada miasta st. Warszawy
Vennskapsbyer		Astana, Berlin, Budapest, Chicago, Düsseldorf, Groznyj, Haag, Hamamatsu, Hanoi, Harbin, Île-de-France, Kiev, Moskva, Rio de Janeiro, Riga, Saint-Étienne, Sankt Petersburg, Seoul, Istanbul, Taipei, Tel Aviv-Jaffa, Toronto, Wien, Vilnius
Nettside		Nettside

Koordinater: 52°15′ N 21°00′ Ø Warszawa ([varˈʂava] (hjelp·info); historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstaden i Polen og landets største by. Den har status som distriktsnivåby, og er et viktig senter for kultur, vitenskap, politikk og industri. Warszawa ligger ved elven Wisła, cirka 350 km sør for Østersjøen og like langt nord for Karpatene. Sammen med omkringliggende områder utgjør den Warszawa-agglomerasjonen med 2 900 000 innbyggere. Byen, som også er hovedstaden i det masoviske voivodskap, er hjemstedet for blant annet 66 institusjoner for høyere utdannelse (blant annet Uniwersytet Warszawski og Politechnika Warszawska), over 30 teatre (Nasjonalteateret, Nasjonaloperaen og Nasjonalfilharmonien), samt mange industriselskaper innen blant annet stålproduksjon, elektroteknikk og bilindustri. Warszawas gamleby er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kulturarv.

Byen er internasjonalt kjent for å ha gitt navnet til Warszawapakten, Warszawakonvensjonen og Warszawatraktaten.

Innhold 1 Historie 2 Kjente personer fra Warszawa 3 Se også 4 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Navnet Warszawa kommer fra eiendomsformen til navnet Warsz (kortformen til navnet Warcisław), altså Warszowa eller Warszewa. Folkeetymologi avleder derimot navnet fra fiskeren Wars og Wisła-sirenen Sawa, kjent fra en populær legende.

Warszawa gjør seg gjeldende blant Europas hovedsteder ikke for sin størrelse, alder eller skjønnhet, men snarere for sin uforgjengelighet. Byen sammenlignes ofte med en føniks som gang på gang har gjenoppstått fra askene. Etter å ha lidd enorm skade under krigene med Sverige og Preussen 1655-1656, ble den igjen overfalt i 1794, da den russiske armeen massakrerte bydelen Pragas befolkning. Warszawas mest bemerkelsesverdige overlevelse var allikevel gjenoppstandelsen etter nærmest fullstendig ødeleggelse under andre verdenskrig.

Byen fikk byrettigheter (Magdeburg-rettigheter) i 1334. Den ble sete for hertugen av Masovia, og i 1596 ble den hovedstad for det svenske Vasa-dynastiet som hersket over Polen-Litauen. Byen har gjennom historien vært okkupert av mange naboland, deriblant Sverige, Tyskland og Russland.

Under den annen verdenskrig var Warszawa skueplass for Warszawaoppstanden i 1944 som varte i 63 dager, der den polske undergrunnshæren kjempet for å befri hovedstaden fra de tyske okkupantene. Den første uken gikk det hardest ut over forstedene Wola og Ochota på vestsiden av byen, enda de var uten militær betydning og bestod av boligkvarterer med innslag av fabrikker, offentlige bygg og sykehus. Under fremrykningen til SS-brigadene Dirlewanger og Kaminski mot sentrum, gikk disse løs på sivilbefolkningen i stedet for på hjemmestyrkene som faktisk beskjøt dem. I 5-6 dager ble sivile i et antall av minst 40 000 drept - noen slept ut på gaten og stukket i hjel med bajonetter; en stor flokk ble jagd inn på en kirkegård og meid ned med maskingevær; sykehuspasientene ble drept i sengene sine; gravide kvinner buksprettet og partert; barna hakket i småbiter. Husene ble deretter brent ned. ^[1]

Etter massiv gjengjeldelse fra tyskerne og deres allierte tropper, mistet over 250 000 mennesker livet, hvoretter byen ble systematisk ødelagt. Den gjenlevende polske befolkning ble internert i tyske leire frem til befrielsen i den røde armés regi. Mange av de historiske gatene, bygningene og kirkene er siden blitt gjenoppbygd.

[rediger] Kjente personer fra Warszawa

• Mordechai Anielewicz (1919-1943?), leder for oppstanden i Warszawas ghetto
• Eugeniusz Bodo (1899-1943?), sanger og skuespiller
• Zbigniew Brzeziński (1928-), politisk rådgiver for USAs president Jimmy Carter
• Fryderyk Chopin (1810-1849), pianist og komponist
• Maria Skłodowska-Curie (1867-1934), kjemiker, fysiker, to ganger nobelprisvinner
• Lucyna Ćwierczakiewiczowa (1829-1901), forfatter (de første polske kokebøker)
• Edward Flatau (1868-1932), grunnlegger av den polske neurologi
• Witold Gombrowicz (1904-1969), forfatter og dramatiker
• Abraham Joshua Heschel (1907-1972), jødisk teolog og filosof
• Agnieszka Holland (1948-), filmregissør
• Adam Jarzębski (1590-1649), forfatter (første Warszawaguide)
• Jacek Kaczmarski (1957-2004), dikter og forfatter
• Lech Kaczyński (1949-), politiker
• Ryszard Kapuściński (1932-2007), forfatter og journalist
• Krzysztof Kieślowski (1941-1996), filmregissør
• Krzysztof Komeda (1931-1969), komponist, pioner innen frijazz
• Janusz Korczak (1879-1942), forfatter, jurist
• Ryszard Kukliński (1930-2004), CIA-spion under den kalde krigen
• Kazimierz Kuratowski (1896-1980), matematiker
• Janusz Kusociński (1907-1940), atlet, olympisk mester
• Tamara de Lempicka (1898-1980), maler
• Witold Lutosławski (1913-1994), komponist
• Benoît Mandelbrot (1924-), matematiker
• Icchok Lejb Perec (1851-1915), jiddisk forfatter og dikter
• Wlasyslaw Pilars de Pilar (1874-1952), dikter, professor i litteratur
• Bolesław Prus (1847-1912), forfatter
• Adam Michnik (1946-), redakør for avisen Gazeta Wyborcza
• Władysław Reymont (1867-1925), forfatter, nobelprisvinner
• Jerzy Rybicki (1953-), bokser, olympisk mester
• Wacław Sierpiński (1882-1969), matematiker
• Isaac Bashevis Singer (1902-1991), forfatter, nobelprisvinner
• Antoni Słonimski (1895-1976), dikter
• Stefan Starzyński (1893-1943?), Warszawas president 1934-1939, drept i tysk konsentrasjonsleir i Dachau
• Stanisław Staszic (1755-1826), geistlig, filosof, forfatter, tolk
• Władysław Szpilman (1911-2000), komponist
• Stanisław Ignacy Witkiewicz (Witkacy) (1885-1939), forfatter og maler
• Janusz Zajdel (1938-1995), science-fiction-forfatter
• Ludwik Zamenhof (1859-1917), oppfinneren av språket Esperanto

[rediger] Se også

• Warszawa-gettoen

[rediger] Referanser

1. ^ Norman Davies: Europe at War, forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Warszawa – bilder, video eller lyd

• Byens offisielle nettsider